Markedshager – en økende trend
Ved dyrking i markedshager er det vanlig med et stort utvalg av ulike grønnsaker, og å bruke metoder som forlenger sesongen fra tidlig sommer til sen høst. Foto: Anna Birgitte Milford
Markedshager er definert som småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker. En ny studie viser at slik markedshagedyrking kan gi mer utnyttelse av dyrkbar jord, økte inntekter, økt forbruk av norske grønnsaker og økt biologisk mangfold.
– Dyrking etter markedshageprinsippet forutsetter kunnskap om både næringsstoffer, avling, jordkvalitet, markedskanaler og forbrukere. Det er vanlig å dyrke et stort utvalg av ulike sorter og kulturer, og å bruke metoder som forlenger sesongen fra tidlig sommer til sent på høsten, forteller NIBIO-forsker Anna Birgitte Milford.
Våren 2021 gjennomførte forskere i NIBIO en spørreundersøkelse blant markedshagedyrkere rundt om i landet. 178 dyrkere svarte på undersøkelsen, og resultatet viser blant annet at det har vært en markant økning i antall markedshagedyrkere de siste årene.
– Antallet markedshager har økt i Norge, som ellers i verden, særlig mellom 2019 og 2020. Denne dyrkingsformen finnes nå de fleste steder i landet, i fjellområder og langs fjorder, både sør og nord i landet, forteller Milford.
Nærhet til råvarene gir økt forbruk
I butikkene selges det veldig mye importerte grønnsaker, også når vi har grønnsakssesong i Norge. Å handle grønnsakene direkte hos de som dyrker dem, mener Milford er en stor verdi for mange, nettopp fordi de får en nærhet til råvarene og en kunnskap om hvordan de er dyrket.
– Studier fra andre land viser at forbrukere som kjøper grønnsakene direkte av dyrkerne, spiser mer grønnsaker. En ukentlig levering av ferske grønnsaker fra et andelslandbruk eller en abonnementsordning, kan for eksempel øke sjansene for at man velger mer grønt til de ulike måltidene, mener Milford.
– I tillegg er markedshagegrønnsaker alltid garantert norske, noe som ikke alltid er tilfellet med grønnsaker i butikker, heller ikke i den norske vekstsesongen.
Stort vekstpotensiale
Markedshagene har et potensiale for å bidra til økt forbruk av norske grønnsaker, mener forskeren. Men først må forbrukeren finne veien til REKO-ringene, Bondens marked eller en av de andre salgskanalene som har dukket opp rundt om i Norge i løpet av de siste årene.
– Siden 2018 har det vært en enorm økning i antall REKO-ringer og lignende markeder. Men det er nok mange som syns det er mer tungvint å oppsøke slike markedsplasser, og andelen av befolkningen som handler på denne måten er ikke så stor, forteller Milford.
– En mulighet for å gjøre handelen enklere, er å gjøre som i England. Der kan man bestille varene på nett og få dem levert på døra.
På tross av en noe mer tungvint handelskanal, svarte svært få av markedshagedyrkerne i NIBIOs spørreundersøkelse, at de har problemer med å få solgt grønnsakene. Mange fortalte heller at etterspørselen overgår tilbudet, og at de ønsker å utvide produksjonen.
– Selv om de fleste dyrkingsarealene er små, oppgir mange av dyrkerne at inntekten fra grønnsakssalget er viktig for egen økonomi. Det er stor betalingsvilje blant forbrukerne og mange opplever at vekstpotensialet er stort, forteller Milford.
Viktig biinntekt
Den typiske markedshagedyrkeren driver med annen landbruksdrift eller har tilgang til landbruksareal hvor de har hatt et uutnyttet potensial.
– Et flertall av markedshagedyrkerne i vår undersøkelse har egen gård og driver også med annen gårdsdrift. Grønnsaksproduksjonen kommer i tillegg og dyrkes ofte på jord som tidligere har vært brukt til grasproduksjon eller beite, eller på arealer som har ligget brakk, forteller Milford.
– For andre har markedshagedyrkingen vært en metode for endelig å få noen form for drift på småbruket sitt, forteller Milford.
For mange er miljø, selvforsyning, helse, og nærhet til forbruker, viktige motivasjonsfaktorer for å drive med markedshagedyrking. Likevel er det ikke bare snakk om ideologi. I spørreundersøkelsen oppgav mange at inntektene fra grønnsaksdyrkingen var et viktig bidrag til familiebudsjettet.
– Man kunne sett for seg at de fleste gjør dette fordi de synes det er gøy, viktig og meningsfullt, uten å tjene noe på det. Men slik er det altså ikke, bekrefter Milford.
Bidrar til økt biologisk mangfold
Markedshagedyrkere dyrker alle slags grønnsaker som det er klima for i Norge. Arealene er gjerne små og metoden er i stor grad økologisk, selv om mange ikke er sertifiserte som økologiske dyrkere. Til sammen bidrar disse faktorene til økt biologisk mangfold, særlig med tanke på insekter.
– Mange sår ulike blomster i eller ved grønnsakåkeren for å lokke til seg pollinerende insekter og andre nyttedyr, forteller Milford.
Det er veldig få som bruker mineralgjødsel eller plantevernmidler. Det kan være en utfordring i storskala grønnsaksproduksjon, men for markedshagedyrkerne mener Milford det er enklere.
– Jeg tror det er enklere fordi det er så stor variasjon av grønnsaker. Hvis det går dårlig med noen grønnsaker, har de kanskje opp mot ti andre grønnsaker som det går bra med. I tillegg er det dette forbrukerne vil ha. De forventer at det ikke skal være brukt plantevernmidler, og de betaler ekstra for det.
– I tillegg er det mange som syns det er positivt å kunne bruke lokale ressurser fra gården eller nærområdet til gjødsling, enten husdyrgjødsel eller kompost, forteller Milford.
Lite støtte å få
Til tross for stor omsetning per dekar med grønnsaksproduksjon, får markedshagene svært lite økonomisk støtte sammenlignet med annen jordbruksproduksjon.
– Det er mange faktorer som gjør at de ikke kommer inn under de vanlige støtteordningene for jordbruksproduksjon. De er små uten særlig med areal, så de får ikke særlig arealstøtte. Det er heller ikke så lett å dokumentere hvor mye de selger siden handelen ofte foregår direkte med forbrukeren. Dette mener jeg er en utfordring vi må sette søkelys på, forteller Milford.
I dag er markedshagedyrkere avhengige av høy betalingsvilje hos forbrukerne.
– Mange markedshagedyrkere ser nok at de burde ta en høyere pris for å sikre seg god lønnsomhet. Samtidig ønsker de å gjøre grønnsakene de dyrker tilgjengelig for så mange som mulig, ikke bare de med størst kjøpekraft.
– Vi har en tradisjon for å støtte opp om jordbruket i Norge. Siden dette er en type matproduksjon som gir mange fordeler for miljø og helse, bør vi finner metoder for å støtte opp om dette også, avslutter Milford.
KONTAKTPERSON
Lenker
Markedshager Norge
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Både i Norge og i mange andre industrialiserte land har det i de senere år vært økende omfang av markedshagedyrking, som, gitt en vid definisjon, kan beskrives som småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker, restaurant eller butikk. I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2021 har vi kartlagt markedshagedyrking i Norge, med fokus på agronomiske og økonomiske muligheter og utfordringer. Svarene fra 151 respondenter viser at det har vært en markant økning i antallet markedshagedyrkere de siste årene, og spesielt mellom 2019 og 2020. Markedshagedyrking forekommer nå de fleste steder i Norge, for det meste på arealer på under 2 dekar som i de fleste tilfeller tidligere har vært brukt til grasproduksjon eller beite, eller ligget brakk. Markedshagedyrkere er oftest tilknyttet et gårdsbruk, og mange har annen jordbruksproduksjon ved siden av grønnsaksdyrkingen. De fleste dyrker et mangfold av ulike grønnsaker, bruker lokale ressurser til gjødsling og ulike håndredskaper framfor motoriserte hjelpemidler som traktor. Det er vanlig å bruke økologiske dyrkingsmetoder, og det er for eksempel svært få som bruker mineralgjødsel. Likevel er det bare rundt halvparten av de erfarne dyrkerne som har markedshagearealer som er økologisk sertifiserte eller i karens. Den salgskanalen de fleste benytter seg av er REKO-ringer, men de fleste bruker flere forskjellige kanaler. I snitt er årsomsetningen for de erfarne dyrkerne rundt 120 000 kr, og mange er svært fornøyd med avling og salg, men bare passelig fornøyde med netto inntekt. De fleste oppgir at inntekten som generes fra grønnsaksdyrkingen er svært eller ganske viktig for egen økonomi. De fleste som har besvart undersøkelsen planlegger å fortsette som nå eller utvide, og å ha grønnsaksdyrking som hovedinntekt sammen med annen inntekt. De fleste oppgir også at de har tilgang til areal de kan bruke for å utvide. Markedshagedyrking byr på ulike utfordringer relatert til både agronomi og økonomi. Når det gjelder dyrkingen er det for eksempel en del som har store utfordringer med ugress, snegler, beregning av gjødselmengder og vanning. Manglende etterspørsel er generelt ikke en utfordring, mens lokal etterspørsel kan være en utfordring for en del. En del har også utfordringer med å nå ut med informasjon om produktene sine, samt tid brukt på markedsføring og levering. En annen viktig utfordring er det å sette riktig pris på varene som selges. En viktig utfordring relatert til økonomi er manglende finansiering til investeringer det er behov for. Dagens tilskuddssystemer for jordbruket er ikke tilrettelagt for denne typen småskaladrift, og det finnes få økonomiske støtteordninger for markedshagedyrkere. En av mulighetene som finnes er støtte til investeringer fra Innovasjon Norge, og 40 % av de erfarne dyrkerne oppgir at de har mottatt støtte herfra. Ulike tiltak for å fremme markedshagedyrking kan gi gevinster for eksempel i form av økt biologisk mangfold og mer utnyttelse av dyrkbar jord, økte inntektsmuligheter på mange gårdsbruk, og det kan føre til økt tilbud og forbruk av norske grønnsaker. Forslag til tiltak kan være å etablere støtteordninger som kan bidra til å sikre bedre lønnsomhet i markedshagedyrking. Det kan også være nyttig med tiltak som kan gjøre markedsføring, salg og levering enklere, for eksempel gjennom mer omfattende produsentsamarbeid og å skape ulike digitale løsninger for markedsføring. Andre eksempler er tiltak for å øke etterspørsel etter norske grønnsaker, spesielt i rurale strøk der markedet er mindre, ettersom mange markedshagedyrkere holder til langt fra store byer. Markedshagedyrking er et relativt nytt fenomen, og det er behov for mer forskning på mange ulike områder innen både agronomi og økonomi. Dyrkerne har også behov for å få tilgang til mer kunnskap, for eksempel gjennom ulike kurs og tilgang til rådgivere.
