Jordbruksoppgjør med satsing på nordnorsk landbruk

– Det er et stort potensial for både næringsutvikling og økt matproduksjon i nord. Landsdelen har alle forutsetninger for å produsere både kvalitet og volum, sier Landbruks- og matminister, Sandra Borch.

– Klimaendringer gir nye vilkår og det kreves kunnskap for å tilpasse seg dette. Skal vi lykkes må vi få unge mennesker til å satse på grønne næringer. Da er innovasjon og videreutvikling av næringene nøkkelen – i tett samarbeid med forskningsmiljøene i landsdelen. Senter for arktisk landbruk hos NIBIO, blir et viktig redskap for å fremme kunnskap og aktivitet for å støtte opp om den nordnorske bonden, sier statsråden.

Unike forutsetninger i Nord-Norge

Verdens nordligste landbruk drives under spesielle forutsetninger – med mye lys og lite varme. Disse forutsetningene gir dyrkingsfordeler med få skadegjørere og en unik arktisk kvalitet. Det nord-norske landbruket har imidlertid også noen utfordringer, blant annet er det et begrenset utvalg av sorter som tåler det tøffe klimaet.  I tillegg kan store avstander være begrensende.

– Landbruket i nord er spesielt sårbart med få og små kompetanse- og produsentmiljøer. Til dels er det store avstander mellom bønder, transportavstandene er lange, og det er en utfordring å opprettholde sentrale servicetjenester til landbruket. Disse utfordringene har gjort det vanskelig å opprettholde landbruksaktiviteten i nord, forteller leder for Senter for arktisk landbruk i NIBIO, Marianne Vileid Uleberg.

Millionsatsing på nordnorsk landbruk

I årets jordbruksoppgjør er det lagt vekt på betydningen av å ivareta et livskraftig landbruk i nord. Målene for satsingen er å styrke sårbare produsentmiljøer i Nordland, Troms og Finnmark, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken, heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk.

Det settes av 17 millioner kroner hvert år i tre år framover. Troms og Finnmark fylkeskommune får ansvaret for å koordinere arbeidet som skal gjelde for hele Nord-Norge. Minimum 5 millioner kroner av satsingen settes av til forskning og øvrig kunnskapsutvikling i regi av NIBIO.

Med sine 80 ansatte fordelt på fire stasjoner i landsdelen, har NIBIO god kunnskap om landbruket i regionen, og er slik en viktig bidragsyter til satsingen.

– Senter for arktisk landbruk ble etablert i NIBIO i 2021. Det er ei satsing som skal bidra til å fremme kunnskap og aktivitet for å støtte opp om den nordnorske bonden, forteller Uleberg.

– Vårt mål er å gjøre kunnskap og kompetanse tilgjengelig for næring og forvaltning. Denne sentersatsingen er et godt bidrag til den styrka satsinga på det nordnorske landbruket slik det legges opp til over jordbruksoppgjøret. 

Grunnlag for optimisme i nord

– Nordnorsk Landbruksråd har i mange år jobbet med å skape en positiv utvikling for det arktiske landbruket, og ser med glede at regjeringen har satt av midler over jordbruksavtalen til en områderettet innsats i nord, sier leder av landbruksrådet, Bjørn Arne Skoglund.

Det er en omforent sannhet at en bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord, basert på rikholdige areal- og naturressurser er et grunnlag for bosettingsstrukturen i nord. Et aktivt landbruk er et viktig fundament i den nasjonale forsyningsberedskapen, og det er derfor viktig å ivareta matproduksjonen i hele landet, også i arktiske strøk.

Det står nedfelt i sluttprotokollen fra forhandlingsmøtet mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag:

«Klimaendringenes alvorlige konsekvenser for matproduksjon, vann- og arealressurser i mer befolkningstette områder på kloden, understreker verdien av en bærekraftig ressursutnyttelse av arealene i nord.»

– Nordnorsk Landbruksråd mener derfor det er positivt at man nå ser verdien av å sikre de sårbare produsentmiljøene med en helhetlig innsats som kan gi grunnlag for en optimisme i landbruksmiljøene, som over tid har vært preget av fragmentering og manglende investeringer, sier Skoglund.

– Gjennom målrettet innsats vil vi kunne fremme den arktiske kvaliteten som konkurransefortrinn, og finne de gode løsningene for å møte nye utfordringer innen agronomi og klimatilpasning.

Viktig verdiskaping i landsdelen

– Det nordnorske landbruket er ei lita, men viktig næring som bidrar til bosetting, sysselsetting, verdiskaping og et åpent kulturlandskap i landsdelen, forteller Uleberg.

– Næringa i nord er også viktig i beredskapssammenheng for matsikkerhet og mattrygghet. Og ikke minst for å nå de nasjonale målene om økt selvforsyning og landbruk i hele landet. Årets jordbruksoppgjør har vektlagt betydningen av å styrke næringa i nord.