Klima- og samfunnseffekter av økt trebruk i Norge

Sammenlignet med 1990-nivå, tilsier Norges klimamål at vi skal redusere klimagassutslippene våre med minst 40 prosent innen 2030, og med 90-95 prosent innen 2050. Dette har vist seg å være vanskelig.

De siste årene har det vært stor oppmerksomhet rundt ombruk og materialgjenvinning av tre i Norge. Byggebransjen og byggindustrien ser på muligheter for hvordan bruke treavfall i nye produkter som krysslimt tre, trebaserte plater, rustikk kledning og møbler, og direkte ombruk av tre i nye byggeprosjekter.

– Råstoff fra skog er en viktig brikke i det grønne skiftet. For eksempel bidrar trebaserte bygningsmaterialer til lagring av karbon i hele byggets levetid, sier seniorforsker Gry Alfredsen fra NIBIO.

Dersom trematerialene i tillegg gjenvinnes og brukes på nytt etter at bygget blir revet, beholder trevirket karbonet enda lenger - langt ut over de 60 årene som er regnet som standard levetid for bygg.

Ti scenarier for fremtidig utnyttelse av tre

I et nylig avsluttet prosjekt har forskere ved NIBIO og CICERO Senter for klimaforskning analysert klimaeffektene og de samfunnsøkonomiske effektene ved økt nasjonal verdiskaping basert på sagtømmer, massevirke og treavfall. De har også identifisert barrierer og virkemidler for å oppnå økt nasjonal utnyttelse av disse ressursene.

I samarbeid med prosjektpartnere og næringsaktører ble det utviklet ti ulike scenarier for fremtidig bruk av treavfall og tømmer. Disse scenariene ble brukt som grunnlag for analysen.

Resultatene viste at såkalte harvested wood products (HWP), har et særlig stort potensial for å bidra til at Norge kan innfri sine klimaforpliktelser.

HWP er produkter laget av tre som er blitt høstet fra skogressurser, og inkluderer trelast, trebaserte plater og papir- og kartongprodukter. HWP kan også inkludere materialer som er laget av gjenvunnet trevirke, som resirkulert papir eller trebaserte produkter laget av resirkulert tre.

– En økning i HWP, spesielt for produkter som trelast og trebaserte plater med lang forventet brukstid, vil bidra positivt til Norges klimaregnskap, forteller Alfredsen.

– Når det er sagt vil ikke høyere nasjonal foredlingsgrad av HWP være nok til å oppfylle Norges forpliktelser alene.

Foredlingsgraden av HWP handler om hvor mye av det opprinnelige tømmeret som blir bearbeidet eller omdannet til funksjonelle produkter med lang holdbarhet og høy verdi, som materialer til bygninger. Jo mer trevirke som blir omgjort til slike produkter, jo høyere er foredlingsgraden.

Motiverende resultater

I prosjektet SirkTre er målet å etablere bærekraftige verdisirkler for tre- og trebaserte produkter ved å legge til rette for ombruk og materialgjenvinning. To av scenariene som er brukt i analysen belyser gjenbruksmålene i SirkTre.

SirkTres prosjektleder, Kristine Nore, synes resultatene fra arbeidet er spennende.

– Rapporten bekrefter at SirkTre kan bidra til en stor forbedring i det nasjonale klimaregnskapet dersom målene våre om økt gjenbruk oppnås. Det gir våre dyktige partnere en fantastisk motivasjon til raskt å etablere mange effektive verdisirkler i trenæringen, sier hun.

Forskningssjef ved NIBIO, Lone Ross, presiserer at poenget med scenariene ikke har vært å lage en så realistisk modell av virkeligheten som mulig.

– Scenariene er heller ment å illustrere hvordan ulike enkelttiltak vil påvirke klimagassutslippene knyttet til økt utnyttelse av treprodukter. Målet er også å vise hvilke scenarier som vil binde mest karbon, sier hun.

Må ikke koste bedriftene mer

Analysene som er gjort viser at lønnsomheten knyttet til økt foredling av treprodukter i Norge først og fremst vil dreie seg om å redusere kostnadene ved produksjon.

– De senere årene har skogbruket rigget seg mer for eksport, slik at økt nasjonal foredling vil innebære en omstrukturering. Den nåværende strukturen gjør også at bransjen er svært følsom for renteøkninger og svingninger i valutakurser, forteller Marie Henriksen Bogstad, rådgiver ved NIBIO.

– Dersom det skal legges til rette for økt foredling av for eksempel sidestrømmer eller returtre, er det viktig at det ikke koster bedriftene mer enn det råstoffet de bruker i dag.

Treforedlingsindustrien er kapitalintensiv og en eventuell økning i produksjon eller bruk av annen råvare, vil kunne kreve store investeringer og mulig økte driftskostnader, ifølge rådgiveren.

– Med andre ord vil verdiskapingen være prisgitt betalingsviljen for produktene, sier hun.

Mer samarbeid og politisk prioritering må til

Som en del av analysen av barrierer og virkemidler for økt nasjonal utnyttelse av norsk tømmer og treavfall, har forskerne sammenliknet skog- og trenæringens rolle i bioøkonomien og innovasjonssystemet i Norge og i Sverige.

– En hovedforskjell mellom landene er at store skogselskaper eier en langt større del av skogen i Sverige enn det som er tilfellet i Norge. Dette tiltrekker storskala næringsutvikling, sier seniorforsker Erlend A. T. Hermansen ved CICERO Senter for klimaforskning.

– Der Norge har satset tungt på olje og gass, har Sverige satset mer på skog og bioøkonomi.

Lone Ross legger til at dersom Norge skal satse på mer foredling og verdiskaping i norsk skog- og treindustri, må det bli prioritert politisk.

– Det er også behov for økt samarbeid mellom næring, FoU og myndigheter, og behov for økonomiske incentiver for utvikling og innovasjon, sier hun.