Gjør kommunen din mer klimabevisst

På Miljødirektoratets nettsider finnes det egne verktøy der du kan beregne effekten av ulike klimatiltak på kommunenivå.  Det siste tilskuddet i Miljødirektoratets verktøykasse er en kalkulator som beregner hvor mye karbon som er lagret i bygningsmassen til hver enkelt kommune og fylke i Norge.

– For første gang har vi nå et verktøy som kan beregne trebasert karbonlagring i bygningsmasse på kommune- og fylkesnivå i Norge, forteller seniorforsker Gry Alfredsen ved NIBIO på Ås.

Gry Alfredsen er ansvarlig for treprodukter i den norske rapporteringen av utslipp og opptak av klimagasser til FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. NIBIO-forskeren har utviklet det nye klimaverktøyet i samarbeid med «The Bioeconomy Region», Viken Fylkeskommune, Miljødirektoratet, Civitas og Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).

Trebygninger lagrer karbon over lang tid

Skogen og tømmeret er viktig for det grønne skiftet i Norge. Sammenlignet med produksjonen av stål og betong gir trebygg lavere utslipp av klimagasser. Plankene fra en tømmerstokk er resultatet av de grønne bladene og nålenes fotosyntese, der karbondioksid (CO₂) fra atmosfæren fanges og gjøres om til karbohydrater (sukker) ved hjelp av sollys og vann. Karbonatomene som på denne måten er bundet i trebygninger bidrar til karbonfangst og lagring over lang tid.

– Råstoff fra skog er en viktig brikke i puslespillet som utgjør det grønne skiftet. Trebaserte bygningsmaterialer medfører som hovedregel lave utslipp i produksjonen og bidrar dessuten til lagring av karbon i hele byggets levetid, forklarer Alfredsen.

Dersom trematerialene i tillegg gjenvinnes og brukes på nytt etter at bygget blir revet, beholder trevirket karbonet enda lenger – langt ut over de 60 årene som er regnet som standard levetid for bygg.

Forskning viser at det er et stort potensiale for karbonlagring i trebygninger – ikke minst om tre benyttes i langlevde konstruksjoner.

– Trematerialer kan benyttes i alle typer bygninger og bygningsdeler, og det er et stort potensial for å øke andelen trematerialer i bygninger, forteller Gry Alfredsen.

Karbonlagring i bygningsmassen

Norske kommuner og fylker forvalter en betydelig bygningsmasse, og Alfredsen forklarer at nettopp kommunene spiller en viktig rolle i klimaarbeidet.

– Ja, kommunene og fylkene er helt sentrale når det kommer til dette å bygge i tre og med et lavt klimagassfotavtrykk. Gjennom hele bygningens livssyklus må man ta aktive valg som påvirker klima. Det gjelder alt fra materialvalg til selve bygge- og anleggsfasen, opparbeidelse av tomten, energiforbruket i driftsfasen, samt utslippene knyttet til demontering og avhending av bygningen når den en dag skal rives, påpeker NIBIO-forskeren.

I samarbeid med forskere fra NIBIO, NORSUS og Civitas har Alfredsen også forfattet rapporten «Trebasert karbonlagring i bygningsmasse» som bakgrunn for det nye verktøyet. Arbeidet har blitt finansiert av «The Bioeconomy Region», Viken Fylkeskommune og Miljødirektoratet. Rapporten har som mål å gi norske kommuner og fylker gode metoder og verktøy som kan bistå dem i arbeidet med å redusere klimagassutslippene knyttet til bygningsmassen.

– Fram til nå har kommunene og fylkene manglet verktøy for å kunne beregne hvor mye karbon som faktisk er lagret den stående bygningsmassen per i dag, samt å kunne kvantifisere karbonlagringen i fremtidige bygg, forklarer Alfredsen.

Miljødirektoratet med ny oversikt over karbonlagring i kommunale bygg

– Norge har lang tradisjon for å bygge med tre, og er et foregangsland når det gjelder innovativ bruk av tre i bygg, forklarer Tomas Seim, rådgiver i Miljødirektoratet.

Seim er en av deltagerne i prosjektet, og forklarer at det totale karbonlageret i treprodukter på nasjonalt nivå blir beregnet årlig, men at det har manglet en tilsvarende oversikt for bygninger på kommune- og fylkesnivå.

– Med dette verktøyet håper vi at klimaeffekten av å bruke tre i bygg synliggjøres for kommuner og fylker på en god og lettfattelig måte, påpeker Seim.

– Det er også et stort potensial i å bruke mer tremateriale i ny utbygging, og det er derfor viktig å vise effekten av dette i den planlagte bygningsmassen. Siden kommunal og fylkeskommunal sektor spiller en viktig rolle i planleggingen av fremtidige bygg, vil et beregningsverktøy som dette være nyttig for kommunene og fylkene for å synliggjøre klimaeffekten av å bruke mer tre. Vi håper at lokale myndigheter vil bruke det nye klimaverktøyet aktivt i planleggingen av nye bygg.

Beregner dagens og fremtidens karbonfangst

Ved hjelp av verktøyet kan brukerne beregne hvor mye karbon som er lagret både i eksisterende og i planlagte bygningsmasse – og hvor mye dette tilsvarer i antall tonn CO₂.

Grunnlagsmaterialet i utregningene er hentet fra SSBs areal- og bygningsstatistikk samt fra estimater for hvor mye trevirke utgjør i ulike bygningstyper.

– Formålet med regnearket er å gi brukerne, dem som forvalter kommunens bygninger, muligheten til følge endringer i karbonlagringen i bygningsmassen etter som nye bygg kommer til, forklarer Gry Alfredsen.

– Men det er viktig å presisere at dette ikke et verktøy for å beregne karbonlagring i enkeltbygg. For enkeltbygninger der man har detaljkunnskap om areal og materialbruk, bør man benytte andre LCA-baserte modeller med større detaljeringsgrad for å oppnå et mer anvendelig estimat, avslutter hun.