Skaper verdier av treavfall og restprodukter fra treindustri

Det er formiddag på Bølstad gjenvinningsstasjon utenfor Ås i Akershus. Containere står oppstilt på rekke og rad. En gravemaskin med klo griper tak i store bunter av planker og knuser dem til pinneved. Noen få biler er innom for å tømme hengere med avfall. Mye plast, men også trematerialer blir levert inn.

Follo REN satser på forskning om gjenvinning av trevirke

- Trevirke er en stadig økende fraksjon hos oss, forteller skiftleder Thomas Dunker ved gjenvinningsstasjonen. Veldig mye byggevirksomhet og oppussing gjør at dette er en av de aller største fraksjonene våre. Trevirke utgjør et sted mellom 30 og 40 prosent av alt avfallet vi får inn, så det blir en enorm mengde i løpet av et år.

- Per i dag går veldig mye av det trevirket som samles inn i Norge til energigjenvinning – og noe går til og med utenlands. Målet med avfallspolitikken i Norge er imidlertid å få til mer materialgjenvinning. Økt materialgjenvinning - også av trevirke - vil være en stor gevinst, påpeker skiftlederen.

Viktig at trevirket benyttes flere ganger før det brennes

Med utgangspunkt i de store mengdene innsamlet trevirke har Follo Ren og NIBIO inngått et samarbeid for å studere og opparbeide kunnskap om treavfallet som blir levert på gjenvinningsstasjonen.

Lone Ross Gobakken er treteknolog og forsker ved NIBIO. Hun er en av dem som undersøker kvaliteten og mengden av de ulike fraksjonene av treavfall.

Gobakken forklarer at slike analyser gir nødvendig kunnskap som danner selve grunnlaget for utviklingen av nye måter å gjenvinne trevirke på.

- Det er viktig å bruke trevirket så mange ganger som mulig før det blir brent opp og blir til energi. Vi kaller dette kaskadeprinsippet og en slik kaskadebruk av tre kan vi bli mye flinkere til i Norge.

Kaskadetenkningen sørger dessuten for at karbonet lagres i trevirket lengst mulig.

- EU har som mål at 70 prosent av avfallet fra bygg- og anleggsnæringen skal gjenvinnes innen 2020. Og et krav til gjenbruk av materialene i nybygg er under diskusjon. Dette er et sterkt insitament til å utvikle nye produkter av resirkulerte trematerialer, og legge til rette for ombruk av trebaserte bygningskomponenter, påpeker Gobakken.

VerdiTre skal gi innovasjon og verdiskaping av restprodukter

NIBIO har akkurat startet et nytt prosjekt der restprodukter fra treforedlingsindustrien utnyttes til nye innovative og verdiskapende produkter. Forskningsprosjektet har fått navnet VerdiTre, og har også som mål å utvikle nye produkter og tjenester basert på biprodukter fra norske tømmerstokker.

- I VerdiTre-prosjektet undersøker vi om hvor mye av treavfallet som potensielt kan materialgjenvinnes – enten i sin opprinnelige form eller i bearbeidet form, forklarer Gobakken.

I dag går nesten 90 prosent av alt treavfall til energigjenvinning. Men undersøkelser har vist at denne andelen kan reduseres til godt under 60 prosent, forteller Gobakken.

Forskerne ser for seg at de kan finne nye bruksområder for det trevirket som ikke går til energigjenvinning. Noen eksempel på dette er bruk av treavfall som jordforbedringsmiddel, i form av trekull, eller til interiørprodukter, slik som møbler og sponplater.

- Som forskere er vi dessuten veldig opptatt av kvaliteten til de ulike fraksjonene av treavfall og hvorvidt treavfallet inneholder farlige stoffer som kan hindre det i å bli gjenvunnet inn i nye produkter, påpeker Gobakken.

Nye tider for restprodukter fra treforedlingsindustrien

Erik Larnøy er treteknolog og avdelingsleder ved NIBIO. Han forklarer at det for tiden er stor interesse for bruk av trevirke, og at det derfor er viktig med gode systemer for bruk av sideprodukter fra treindustrien.

- I Norge er vi nå i en periode der konstruksjonssystemer i tre og trefasader ofte blir valgt til nybygg – slik som skoler, barnehager, sykehjem, leilighetsbygg og næringsbygg. Kanskje får vi også et regjeringskvartal i tre. Dette er positivt for sagbrukene og trelastnæringen generelt forklarer han.

- Samtidig produseres det betydelige mengder sideprodukter, i form av kapp, sagflis og høvelspon som også kan bli til verdifullt råstoff i nye, verdifulle produkter.

- Gjennom VerdiTre-prosjektet håper vi å få til en enda bedre utnyttelse av disse flotte og fornybare ressursene. Det skal skje i samarbeid med både treforedlingsindustrien og bevilgende myndigheter, påpeker Larnøy.

Økt verdiskaping og mer gjenbruk av tre

- I dag blir mye av det som blir hogd eksportert til Sverige og Tyskland. Norge har et stort overskudd av massevirke som kan utnyttes enda bedre lokalt, og dermed bidra til verdiskaping nasjonalt, forklarer Larnøy.

Hvert år hogges det rundt ti millioner kubikkmeter tømmer i Norge. Hogstmaskinene sorterer ut de beste tømmerstokkene til sagtømmer. På sagbruket blir disse til planker, konstruksjonsvirke, panel, terrassebord og lister. Den nest beste kvaliteten av tømmerstokker går som massevirke til treforedlingsindustrien, slik som Norske Skog Saugbrugs papirfabrikk i Halden og Borregaard i Sarpsborg. Den dårligste tømmerkvaliteten – tømmer som kanskje også er angrepet av sopper, slik som rotråte – blir til energivirke (til ved, flis og pellets) som benyttes i oppvarming av hus, skoler og kontorbygg. Restene fra sagbruk og papirfabrikker, slik som bark og høvelspon benyttes i dag til oppvarming og til sponplater. NIBIO-forskerne ser imidlertid for seg at mer av treavfallet kan utnyttes til enda mer verdifulle produkter.

- Mulighetene er store og det er nok av råvarer å ta av, påpeker Larnøy.

Tenker store tanker om bruk av tre i bioøkonomien

En av grunntankene i den nye bioøkonomien er blant annet å utnytte restprodukter og avfall fra én produksjon som råvarer inn i en annen. Det grønne skiftet, samt kretsløptenkningen om en sirkulær økonomi, vil kreve nye idéer og nye måter å tenke på.

En viktig del av VerdiTre-prosjektet er derfor å skape møteplasser og tenketanker/inkubatorer der ulike aktører fra næringsliv, industri, forvaltning og forskning kan møtes for å nettopp skape dette nye som skal til for å oppnå målet om en mer sirkulær og fornybar treforedlingsindustri.

- Kretsløpstankegang er helt grunnleggende for fremtidens industri og fremtidens produkter, forklarer Larnøy. Vi har som mål å bli skikkelig gode på å sette kretsløpstekning inn i system for å utnytte både treavfall og restprodukter fra treindustrien.

Forskerne ønsker å fange opp trender og nye ideer tidlig, og å bistå industrien med løsninger for gode, miljøvennlige og lønnsomme produkter og arbeidsplasser i fremtiden.

- Lønnsomt gjenbruk og bruk av restprodukter som råvarer er jo selve mantraet i bioøkonomien, avslutter Larnøy.