Kan tildekking med plast redusere vinterskader på golfbanen?

Seniorforsker Trygve Aamlid arbeider med golfgress. Fra sitt kontor på Landvik utenfor Grimstad leder han ICE BREAKER – et fireårig prosjekt som har til hensikt å redusere effekten av vinterskader på skandinaviske golfbaner.

Den siste uka i april besøkte Aamlid flere golfbaner i området rundt hovedstaden, for å se hvordan graset hadde klart seg gjennom årets lange vinter.

Flere baner i Oslo-området har hatt store utfordringer i år. Noen baner melder om opptil 20 cm kompakt is, mens andre melder om mye snø og vann. Generelt kan vi si at årets vinter ble flere uker lenger enn vanlig.

Har dekket til samtlige golfgreener på Bogstad

For andre år på rad har Oslo Golfklubb ved Bogstadvannet dekket til samtlige golfgreener med plastduk for å redusere faren for vinterskader. De fire banene Haga og Bærum (begge i Bærum), Asker og Holtsmark (i Sylling) begynte med plastdekking allerede vinteren 2018-19, og på Bogstad gjorde man en test med dekking av utvalgte greener i 2019-20 og 2020-21, før den nye praksisen ble innført på alle greener fra og med 2021-22.

– Hos oss stenger vi banen 15. oktober, forteller banesjef John Riiber. Da har vi tid til å forberede vintersesongen. På andre baner spilles det helt til «the bitter end». Det skaper mye stress som påvirker plantene negativt.

– Vi prøver å dekke til så sent som mulig, i håp om å få litt tele i bakken først. Da fungerer alt som et kjøleskap. I fjor dekket vi til i midten av november. Sensorer viser at temperaturen har holdt seg mellom +0,5 og -3 grader gjennom hele vinteren.

Viktig å unngå vanninntrenging

– Når plastduken legges er det viktig å hindre at overflatevann kan komme inn noe sted. Det kan gjøres ved å skjære ut et stykke av grastorven og brette plasten nedi, før torven legges tilbake. Denne løsningen fungerer som et tak slik at vannet holdes unna. Det viktigste er å ikke få isdannelse direkte på graset, ei heller vann som renner over graset.

– I Oslo Golfklubb er vi privilegerte, forteller Riiber. Vi har det utstyret og de menneskene vi trenger. Alle involverte vet eksakt hva de skal gjøre. Det har ganske mye å si. Med 12-13 personer gjør vi hele jobben på 8-9 timer. Totalt har vi dekket til om lag 20 mål med plast.

– Først legger vi en underduk, en slags helsetrøye som bygger om lag en halv centimeter over bakken. Deretter rulles plastduken over.

Noen baner opplever at det kommer vanntrykk nedenfra, men det skal ikke skje på en moderne golfbane. Da fungerer ikke dreneringen som den skal.

I år ble plastduken hos Oslo Golfklubb liggende på helt fram til uka etter påske. Først ble snøen fjernet med snøfreser, deretter ble isen knust og fjernet fra duken.

– Det var en omfattende jobb å fjerne fem centimeter med is fra tjue mål med plast, forteller banemesteren.

Krypkvein klarer seg bedre enn tunrapp

– De banene som har fått størst problemer i år har enten mangelfullt drenerte eller tunrappdominerte greener, forteller Aamlid.

Denne grasarten får problemer når vinteren, og dermed perioden med plastdekking, blir så lang som i år. Den er også utsatt for sykdom og dermed uønsket på norske baner. Men tunrapp har lett for å komme tilbake fra en stor frøbank i jorda, så den er like fullt en dominerende art på mange norske golfbaner.

Krypkvein er mer ressurskrevende, men likevel en populær grasart på norske golfbaner. Arten kan klippes kort, noe som gir en bedre opplevelse for de mer kresne golfspillerne. Krypkvein skal dessuten tåle mange flere dager under is.

– Banen på Bogstad var tidligere en ren tunrapp-bane, kommenterer Riiber.

– Det medførte sen åpning og kortere sesong. I 2007 totalrenoverte vi banen med greener bygget opp etter standard fra det amerikanske golfforbundet (USGA) og med et SubAir system som bidrar til bedre kontroll på forholdet mellom vann og oksygen i vekstmassen. Dette betyr at vi har mer å gå på med hensyn til hvor lenge plasten kan ligge på før det blir kritisk med tilgjengelig oksygen.

I 2018 fikk Oslo Golfklubb likevel store vinterskader og størsteparten av greenene døde. Høsten 2018 fjernet de det gamle gresset og de øverste ti centimeterne av vekstmassen. I tillegg omdannet de greenene for å få naturlig avrenning av overflatevann.

Riiber forteller at dette trolig var helt avgjørende for at greenene har klart seg så bra etter at de valgte å gå fullt og helt inn for ICE-BREAKER-systemet med underduk og dekkende plast etterpå.

Varierende effekt i år

Denne vinteren har erfaringene med tildekking ikke vært like entydig positive som de fire forgående åra. Dette henger sammen med hvordan banene er laget og hvor gamle de er. I år er det større forskjell mellom nye og gamle greener, enn mellom tildekking og ikke tildekking.

– De aller fleste greenene vi har i Norge i dag er om lag tretti år gamle, forteller avdelingsleder Pål Melbye i Norges Golfforbund.

– I beste fall er de etablert etter den standarden som var den gang. Dessuten reduseres kvaliteten over tid. Dersom tildekking skal fungere skikkelig, må greenene være ordentlig drenert.

Aamlid er enig.

– Totalt sett har det kanskje ikke vært noen stor fordel med tildekking i år, men det er ikke sikkert det hadde gått noe bedre uten dekke.

I Oslo Golfklubb ser man imidlertid på tildekking av greenene som en forsikring.

– Kostnaden ved tildekking burde egentlig ikke være noe problem for noen, sier John Riiber.

– Disse pengene tjener man fort igjen. Det viktigste er at duken gir oss en forsikring og at vi kan hvile hodene våre noen uker.

– De banene som har hundre prosent tunrapp har egentlig ikke noe å tape. I ni av ti år, hvis tildekkingen har vært en suksess, kan de starte sesongen med et godt produkt 4-5 uker tidligere enn ellers. I verste fall, hvis tildekkingen ikke virker, blir det som i gamle dager. Da mister du den fordelen.

Lang vinter gir sen åpningsdato

– Det er magefølelse og erfaring som styrer når duken kan fjernes, forteller John Riiber.

Åpningsdatoen blir gjerne et kompromiss mellom banemester og styreleder. De økonomiske konsekvensene er store, og det er mye som står på spill. Det er også betydelig konkurranse golfbanene imellom.

– Fra duken fjernes trenger man alltid en viss tid før banen kan åpnes for spill. Her på Bogstad bruker vi 4-6 uker på å produsere en bærekraftig flate. Derfor er det ganske ekstremt det vi ser i år. Trolig kan ikke banen åpnes før helt i slutten av mai.

Naturstridig å spille golf i Norge

– Golfbaner i Norge er egentlig naturstridig, mener Pål Melbye.

Han forteller om en svært krevende situasjon i 2018. Store vinterskader ble etterfulgt av en tørr sommer nesten uten nedbør. Flere dager med temperaturer over 30 grader gjorde ikke situasjonen bedre.

– Om høsten arrangerte vi et anleggsseminar i Oslo, forteller Melbye.

– Vi inviterte Thorbjörn Pettersson fra Sala Golfklubb i Sverige til å dele av sine erfaringer med tildekking av golfgreener. Dette ble opptakten til ICEBREAKER-prosjektet.

Trygve Aamlid stjeler ordet:

– I utgangspunktet hadde vi en forskningsprotokoll der et visst antall greener skulle være udekket. De fire klubbene Haga, Bærum, Asker og Holtsmark hadde imidlertid så stor tro på tildekking, at de ønsket å dekke til samtlige greener allerede den andre sesongen. I stedet begynte vi å undersøke andre faktorer som f.eks. hvor ofte man skal blåse inn luft under duken og effekten av underduk.

– Jeg har vært involvert i mange ulike forskningsprosjekter gjennom tidene, men jeg har aldri sett så konsistente resultater over fire år, forteller Aamlid.

– Jeg har fortsatt tro på dekking, selv om fordelen kanskje ikke har vært like stor i år som de fire forgående åra, avslutter seniorforskeren.