Enkle tiltak for bærekraftig bruk av plantevernmidler på golfbaner

Nylig inviterte NIBIO og STERF (Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation) til et internasjonalt seminar om hvordan man kan redusere risikoer rundt bruk av plantevernmidler på golfbaner. Seminaret fulgte opp et nylig avsluttet NIBIO-prosjekt, finansiert av STERF og Landbruksdirektoratet, med fokus på redusert risiko for overflateavrenning og utlekking av soppmidler (fungicider) fra golfgreener.  

Vinterskader

På golfbaner i Norden brukes sprøytemidler mot sopp stort sett bare på rundt fem prosent av banenes totalareal. Prosentmessig er bruken av plantevernmidler dermed langt mindre på golfbaner enn i de fleste jord- og hagebruksproduksjoner. Bruken av soppmidler på greenene er litt større i Finland, Sverige og Norge enn i Danmark og på Island. I Norge sprøytes de fleste greenene én eller to ganger i året.

– Dette gjøres typisk om høsten for å forebygge soppskader gjennom vinteren. Forskning viser at to sprøytinger reduserer skadene med rundt 90 % sammenlignet med usprøytede greener, forteller seniorforsker ved NIBIO Landvik, Trygve S. Aamlid.

I den sørlige delen av Norden er det sopp som Microdochium nivale, som er mest ødeleggende for gresset. Særlig når snøen har lagt seg over greenen.

– Når soppen utvikles under snødekket, kalles det snømugg. Men den kan også utvikle seg uten snødekke, sier Aamlid.

Påføringen av soppmidler om høsten kan potensielt medføre risiko for at giftstoffene finner veien til nærliggende vassdrag. På seminaret ble det lagt frem resultater fra småskalaforsøk utført på NIBIOs forskningsstasjoner på Landvik ved Grimstad, og Apelsvoll ved Gjøvik. Disse representerer to ulike klimasoner i Norden. NIBIO utfører også forsøk på golfbaner i de andre nordiske landene.

– En annen vanlig vinterskade i Norden er isbrann, som gjør at det dannes giftige forbindelser på grunn av oksygenmangel under isen, forteller Aamlid. Denne giften fører ofte til at gresset dør. Isskader og andre fysiske vinterskader kan ikke unngås ved soppsprøyting.

Frost og regn gir dårlige sprøyteforhold

Miljørisiko i forbindelse med bruk av soppmidler på golfbaner er i hovedsak relatert til overflateavrenning. Et fuktigere og mer uforutsigbart klima gjør problemet større.

– Det er viktig å følge kravene om minsteavstand mellom sprøytet areal og åpent vann. Denne avstanden varierer fra 3 til 10 meter, avhengig av hvilke soppmidler man bruker, forteller Aamlid.  

– Videre er det viktig å unngå påføring av soppmidler hvis greenene har begrenset infiltrasjonskapasitet, slik at mye vann renner av på overflaten. Særlig viktig er dette dersom det er varslet store nedbørmengder de neste fem til syv dagene.

Tidspunktet for sprøyting er derfor avgjørende for å begrense miljøskadene ved overflateavrenning. Og greenkeeperne må følge med på værvarselet.

– Alle greenkeepere vet at de ikke skal sprøyte hvis det er frost i greenene. Men frost 2-3 dager etter sprøyting kan også ødelegge bladoverflaten på gresset og resultere i mer overflateavrenning ved neste regnvær. Jo kortere tid mellom påføring av fungicider og frost, desto større risiko, mener Aamlid. Størst fare for overflateavrenning er det hvis det kommer regn eller sludd på en frossen golfbane. Risikoen for miljøkonsekvenser kan reduseres hvis påføringen skjer tidligere på høsten.

Viktig med riktig type sand

I 2006 startet NIBIO Landvik med feltforsøk hvor lysimetre (en type kar som brukes for å undersøke mengde og kjemisk sammensetning av sigevann i jorden) ble fylt med to forskjellige typer sand som ofte brukes i rotsonen på golfgreener. Den ene typen var ren sand uten organisk materiale. Den andre var en blanding av sand og 20 volumprosent kompost, såkalt Green Mix.

– Green Mix hadde svært lite utlekking av soppmidler, forteller Aamlid. Mer enn to vektprosent organisk materiale i rotsonen eliminerte problemet med utlekking i dreneringsvannet.

I 2015 ble feltområdet på Landvik endret slik at forsøksgreenene fikk en helling på fem prosent. Dette ble gjort for at forskerne skulle kunne studere overflateavrenning. Halvparten ble sådd, mens den andre halvparten ble dekket med ferdiggress. Tre forskjellige soppmidler ble påført i 2016 og 2017.

– I 2016-2017 målte vi at bare tre prosent av vinternedbøren rant av som overflatevann, mens målinger for 2017-2018 viste 33 prosent overflateavrenning. Årsaken var frost i greenene, perioder med isdekke og mer nedbør gjennom vinteren i 2017-2018, fremholder Aamlid.

Totalnedbøren i måleperioden fra oktober til april var i 2016-2017 på 601 mm, mens målingene året etter viste 948 mm.

Overflatevann mest alvorlig

– Analysene viste størst tap av fungicider ved overflateavrenning. I tillegg ble metabolittene, det vil si soppmidlenes nedbrytningsprodukter, som noen ganger kan være like giftige, gjenfunnet i dreneringsvannet over en lengre tidsperiode.

Vannprøvene ble analysert ved NIBIOs avdeling for pesticider og naturstoffkjemi. Analysene viste at konsentrasjonen av soppmidlene og deres metabolitter i dreneringsvannet alltid var under de norske miljøfarlighetsgrensene. I overflatevann ble det derimot målt konsentrasjoner langt over grenseverdiene. Men, om man følger rådene og unngår sprøyting ved ugunstige forhold som nedbør eller frost, vil overflateavrenningen bli betydelig mindre.