Snø og isdekke forsinker golfsesongen

En tidligere undersøkelse viser at 70 prosent av golfbanene i Skandinavia opplever vinterskader. – Snø er kjempefint, den isolerer og beskytter. Men det er isen under vi er redd for, sier forsker Trygve S. Aamlid ved NIBIO Landvik i Grimstad. De har spesialisert seg på golfgreenforskning.

Også ved et av landets mest brukte golfanlegg, Bogstad i Oslo, er banesjef John Riiber litt bekymret. – Jeg tror det blir en del vinterskader i år. Mye snø skal bort og med prepping vil det bli en sen spillestart, neppe før 17. mai, mener banemesteren i Oslo Golfklubb.

Mestring av vinterstress

Vinterstress er ikke bra for noen, greenkeepere som planter. For plantene handler det ikke bare om lav temperatur og frost. Vinteren bringer med seg andre stressfaktorer som isdekke, vann, uttørring og sopper som dreper eller svekker plantene.

NIBIO har tidligere gitt ut en egen håndbok «Turf grass winter stress management» basert på erfaringer fra flere forskningsprosjekter om vinteroverlevelse (se faktaboks). Isdekke eller isbrann er en av de viktigste årsakene til vinterskader, sier Trygve S. Aamlid.

Ved tett isdekke uten tilgang til oksygen samles det opp gasser som planter og mikroorganismer avgir ved sin ånding. Disse gassene er giftige for plantene. Dermed oppstår det som populært kalles isbrann.

- Nyetablerte greener og greener med god filtkontroll vil vanligvis overleve isdekke bedre enn gamle greener med færre luftfylte porer, sier Aamlid. Det er også stor forskjell mellom ulike gressarter. Og det vanskelige spørsmålet er om og når en skal gjøre tiltak mot isen.

Spent på snøsmelting

- Vi har en meter med snø og under ligger et isdekke fra to til sju centimeter, sier banesjef John Riiber i Oslo Golfklubb. De har gjort ulike tiltak etter hvert som vinter med snø og kulde har utviklet seg. Både ved å fjerne snø før jul for å få tele i bakken, og senere perforere isen for å slippe til luft. Men det er mye snø som skal smelte. På selve greenene er mye frest bort, men det er mer is enn de liker.

- Det kan fort bli vårflom hvis det skjer mye på kort tid, mener Riiber. Snøen utgjør 20 centimeter overflatevann, og det blir store mengder når hele området tilsvarer rundt 90 fotballbaner. Han tror mange golfbaner får en tøff vår, der noen har rapportert om istykkelse opp til 20 centimeter.

- Det gjelder Sør- og Østlandet, spesielt langs kysten. Mens nordover mot Trøndelag er litt bedre, slik jeg har forstått, sier Riiber.

Samtidig er banesjefen på Bogstad opptatt av å involvere medlemmene. Klubbene har en stor ressurs i sine medlemmer, og det er viktig å engasjere de både praktisk og økonomisk om det oppstår vanskelige situasjoner, mener banesjef John Riiber i Oslo Golfkklubb.

Fra rekordvarme til isbekymringer

Det er store svingninger på vær og temperatur ved Landvik i Grimstad. I 2012 kom våren i slutten av februar og det toppet seg 27. mars der Landvik noterte 23,1 grader – varmest i landet! Området er kjent for sine tidligpoteter, men i år blir det neppe setting før påska er over. Og greenforskerne er bekymret for isdekket på både på egne felt og andre baneanlegg.

- Fenomenet med isbrann er typisk for et belte som ligger litt inn i landet og som bl.a. omfatter det store banene i Oslo-området. Men i år har isbeltet trukket helt ut til kysten, bl.a. her på Sørlandet. sier Trygve S. Aamlid. På Landvik kom den stabile vinteren med snødekke først 5. februar. Før der var det vekslende med snø, smelting, regn og deretter frost.  (Se egen graf til venstre).

Det er også mye tele i golfanlegget på Landvik. I forbindelse med et prosjekt om overflateavrenning av plantevernmidler, måles det tele på på flere punkter i green og fairway.  Fairwayen har nå nesten 30 centimeter tele, og fra greenene ble det i månedsskiftet januar-februar registrert en avrenning på 25 mm på ett døgn fordi overflaten var frossen. Det tilsvarer 25 tonn vann per dekar!

Viktig med sterke gressarter

Forskning fra blant andre NIBIO viser store forskjeller mellom ulike gressarter. Flerårig raigras og tunrapp er mest utsatt for vinterskader, mens hundekvein og krypkvein er de gressartene som tåler isdekke på greenene best.   

- Mange prøver å erstatte tunrapp, men det tar tid å gjøre store endringer på en etablert green, sier Aamlid. Her viser han blant annet til håndboka og faktabladet "Gressarter og sorter for tøft vinterklima". 

Oslo Golfklubb har ifølge John Riiber 150 daa med «Krypkvein» fordelt på tee-steder, greener og fairwayer. - Hos oss er krypkvein er et mye bedre alternativ enn rødsvingel. Det sier Riiber, som opplevde at rødsvingel sådd i blanding med sølvbunke på rough-arealene, forsvant allerede etter to til tre år. Riktignok under litt vanskelige vinterforhold, men det viser at rødsvingel kanskje ikke er så konkurransedyktig i vår klimasone, mener banesjefen ved Oslo Golfklubb.

Plantestress

En golfgreen stiller ekstra store krav til gresset. Det klippes ofte og kort. Seks til sju ganger i uka gjennom sesongen og helt ned til 3,0 millimeter er vanlig. I tillegg er greener ofte bygget på næringsfattig sandjord. Dette gir plantene en stresset situasjon. De er spesielt sårbare på høsten, da plantene skal samle opplagsnæring og starte herdingsprosessen for å greie seg gjennom vinteren. Når vinteren i tillegg blir vanskelig med frost og tining uten et stabilt beskyttende snødekke, betyr det ekstra utfordringer.