Heldekkende skogressurskart for næring og forvaltning
Skogressurskartet SR16 gir med den siste oppdateringen oversikt over det totale skogarealet i Norge. Foto: Stefano Puliti
Informasjon om skog er viktig både for skognæringen og forvaltningen. Nå dekker NIBIOs Skogressurskart (SR16) hundre prosent av Norges skogareal.
Skogressurskart SR16 er et heldekkende digitalt kart som gir oversikt over utbredelsen av skog og egenskaper ved landets skogressurser, blant annet treslag, middelhøyde og tømmervolum. Karttjenesten ligger i NIBIOs kartløsning Kilden, under Skogportalen.
Nå lanseres en ny versjon av skogressurskart SR16 og det er tre ting man kan merke seg:
- SR16 dekker nå hundre prosent av Norges skogareal
- Skoginformasjon i SR16 er basert på et homogent referanseår (2021)
- Det er lagt til nye skogvariabler i SR16 slik som grunnflate, treantall, kronedekning og alder.
Bedre datagrunnlag
Den teknologiske utviklingen gjør at det i dag er stor tilgang på flere typer fjernmålingsdata. Slik informasjon kan brukes inn i ulike kartløsninger og gi bedre datagrunnlag for å levere relevant kunnskap til næring og forvaltning.
I arbeidet med å kartlegge skogarealet i Norge har forskere ved NIBIO benyttet en kombinasjon av skogregistreringer på bakken og fjernmålingsdata som satellittbilder fra Sentinel-2-satellittene og laserskanning fra fly. Bildematching fra Kartverket har også blitt tatt i bruk.
– Frem til nå har rundt 80 % av skogarealet vært dekket i kartløsningen. I den nye versjonen av Skogressurskartet (SR16) er dekningen 100%. Det betyr at kartene både kan si noe om hele landet, men også om helt lokale forhold, forklarer Johannes Breidenbach, seniorforsker ved NIBIO.
Videre er den nye versjonen av SR16 skoginformasjon basert på et homogent produksjonsår (2021), og utvidet med mange nye skogegenskaper.
Viktig kunnskap for mange
Ifølge NIBIO-kollega Bjørn Tobias Borchsenius gjør skogressurskartene det enklere for skogeiere å vite hvor det er hogd, og å planlegge framtidig hogst. Dessuten brukes kartene av blant annet ansatte i skogeierandelslag, kommunal- og fylkesforvaltning eller andre deler av offentlig og privat sektor i Norge.
– Det er faktisk veldig mange som har lyst på slike kart, sier han.
– Først og fremst trenger mange skoginformasjon for å ha oversikt over bestanden i skogen; og for å planlegge hogst, tynning eller andre operasjonelle beslutninger. Men dersom en kommune for eksempel vil gjøre en klimapolise, kan de bruke SR16 for å bestemme hvordan de skal utforme lokale beslutninger. Også fylket og statsforvalteren har bruk for denne informasjonen.
I tillegg er skoginformasjon viktig når det gjelder skredfare, som snø- eller jordskred.
– Slike data kan brukes til å forbedre skred og aktsomhetskart. Det tror jeg kan bli viktigere fremover, hevder overingeniøren.
Dette bekreftes av Odd Are Jensen, prosjektleder for nasjonal skredfarekartlegging – bratt terreng, i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Skog er viktig for å redusere skredfare over store deler av Norge. Skogdata blir derfor en viktig del av skredfarekartlegging på forskjellige nivåer, sier Jensen.
– Oppdaterte SR16 data med parametere tilpasset vårt behov, som kronedekning, diameter og antall trær, har allerede blitt brukt i utvikling av nye aktsomhetskart for snøskred – områder med potensiale for snøskred- i samarbeid med Norges Geotekniske Institutt. I framtida vil kartene bli aktivt brukt i skredfarevurderinger over hele landet, opplyser han.
Skogbrannfare
Ved planlegging av preventive forvaltningstiltak, beredskapstiltak og i arbeidet med å slukke skogbranner er det også viktig å ha god oversikt over skogen. Det kan være informasjon om biomasse, treslag og potensialet for at en skogbrann vil spre seg hvis det begynner å brenne.
– Vi har nå et EU-prosjekt der vi tester SR16 opp mot skogbrann og hvor sannsynlig det er at det vil begynne å brenne. Vi samarbeider blant annet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og brannetaten IKS i Telemark. De tester kartene og hvordan de kan hjelpe dem i deres arbeid, forteller Breidenbach.
I NIBIO brukes kartene også internt i ulike forskningsprosjekt.
– Blant annet benytter vi skogressurskartene når vi utvikler klimagassregnskap i arealbrukssektoren for kommuner. Da kan vi si noe om hvordan skogen har utviklet seg for hver kommune og de får et kart med informasjon, sier seniorforskeren.
Skogressurskartene oppdateres årlig og ifølge seniorforskeren gjør ny teknologi det mulig å forbedre data og modeller.
– Utviklingen går raskt og vi tester stadig ut ulike metoder for modeller. Blant annet ser vi på om «deep learning» modeller kan hjelpe oss med å forbedre våre kart, avslutter han.
KONTAKTPERSON
SR16 skogressurskart
Skogressurskartet SR16 er etablert som del av Norge Digitalt, og finnes i rasterversjon (SR16R) og vektorversjon (SR16V). SR16 er tilgjengelig i NIBIOs innsynsløsning Kilden samt WMS-tjenester, og som nedlasting på Geonorge. Kartet produseres og utvikles fortløpende. SR16R har en oppløsning på 16x16m, og SR16V summerer informasjonen til segmenter, som er automatisk genererte skogbestand..
Kilden
Kilden er NIBIOs hovedkartløsning. Her er alle instituttets kartdata samlet på ett sted sammen med et utvalg andre sentrale, nasjonale datasett.
I Kilden er datasettene sortert i sju fagområder: Arealinformasjon (som vises ved oppstart), Landskap, Jordsmonn, Reindrift, Skogportalen, Dyreportalen og Finn sone for distriktstilskudd. Brukeren velger selv fagområde og deretter hvilke kartlag som skal vises og i hvilken rekkefølge.
Kartlagene kan gjøres gjennomsiktige for å vise flere heldekkende kartlag sammen. Dette gjør at man for eksempel kan se på arealtyper fra AR5 sammen med flybilder. Alle kartbilder kan lagres eller skrives ut.
Geonorge
Geonorge er det nasjonale nettstedet for kartdata og annen stedfestet informasjon i Norge. Her kan brukere av kartdata søke etter og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. Geonorge er en del av Norge digitalt; et samarbeid mellom offentlige virksomheter med ansvar for å etablere og forvalte kartdata og annen stedfestet informasjon. Geonorge utvikles og driftes av Kartverket på vegne av partene i Norge digitalt-samarbeidet.
Norge digitalt
Norge digitalt ble opprettet i 2005 og har som oppgave å etablere og distribuere geografiske data, grunnkart og temakart. Norge digitalt (www.norgedigitalt.no) er et samarbeid mellom 600 virksomheter og offentlige aktører, slik som energiverk, kommuner, fylker og statlige fagetater.
Nasjonal detaljert høydemodell
Nasjonal detaljert høydemodell (NDH) er det største landkartleggingsprosjektet i Norge noensinne, og til sammen 230 000 kvadratkilometer skal nøyaktig lasermåles innen 2022. NDH vil styrke beredskapsarbeidet for eksempel ved at man kan beregne flomsoner og skredfare mer nøyaktig enn tidligere. Det blir også mulig å effektivisere og forbedre arbeidet på en rekke andre områder, fra plassering av vindmøller til kulturminnevern og detaljplanlegging av veger og jernbane.
Jordoberservasjons satellitter
Tusenvis av satellitter går rundt kloden vår. Noen av dem er jordobservasjons-satellitter som observerer kontinuerlig miljøtilstand og endringer av naturen på jorden. Den europeiske romorganisasjonen ESA, European Space Agency, har utviklet det verdensledende romprogrammet Copernicus. Norge deltar i finansiering og utviklingsarbeidet og kan profitere fra ulike satellittdata (Sentinel-familien) og tjenester med opphav i dette samarbeidet.
Det jobbes fortiden nå med en videreutvikling av Sentinel-satellitter, og de neste årene kan vi forvente oss nye og forbedrete satellitter som vil tillate enda bedre tilgang til satellittdata for å analysere naturen på kloden.
Utover det er det NASA, den nord-amerikanske romfartsorganisasjonen eller også private selskaper, slik som SpaceX eller Airbus Group som sender opp satellitter. Data fra slike aktører blir til dels tilgjengeliggjort gjennom offentlige programmer. For eksempel det internasjonale samarbeidet «Global Forest Watch» som bruker informasjon fra den amerikanske satellitten Landsat for å overvåke skogendringer i regnskogen.
Laserskanning
En laserskanner er en aktiv sensor som sender ut laserpulser og registrerer når pulsene blir reflektert tilbake fra trær eller andre objekter. På denne måten får man en tredimensjonal punktsky som beskriver høyden og tettheten av skogen. Siden høyde og tetthet er sterkt korrelert med tømmervolum som en av de viktigste variablene som rapporteres i en skogtakst, ble det utviklet metoder for bruk av flybåren laserskanning i skogtakseringen.
Store deler av landets skogareal blir skannet med flybåren laser, samt at disse dataene gjøres åpent tilgjengelig av Kartverket. Laserdataene fra Kartverket og metodikken utviklet for lasertakster gjorde at skogressurskartet SR16 siden 2017 er basert på data fra flybåren laserskanning, og ikke bildematching som i den første pilotstudien.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
