Digitale skogkart gir unike muligheter for skognæringen

- De nye kartene gir Norge tilgang til skoginformasjon som er helt unik i Europa, forteller overingeniør Bjørn Borchsenius, som sammen med kollegaer ved NIBIOs avdelinger for Geomatikk og Landsskogtakseringen har deltatt i utviklingen av de nye karttjenestene.

SR16 står for skogressurskart, der pikselstørrelsen (rutenettet) er 16 x 16 meter.

En skjult skatt

- SR16 er rett og slett en skjult skatt! Inntil nylig var det nytt for meg at det fantes en gratis karttjeneste slik som SR16.

Uttalelsen kommer fra Kristian Akervold, daglig leder i Flå vekst og prosjektleder for Grønn Vekst Hallingdal, et forprosjekt for å undersøke mulighetene for etablering og videreutvikling av bærekraftig næringsutvikling knyttet til det grønne skiftet.

- Flå har naturgitte forutsetninger for skog og vannkraft, og gjennom Grønn Vekst-prosjektet i Hallingdal er det meningen å satse på blant annet reiseliv og landbruk. Da vil NIBIOs digitale og oppdaterte skogressurskart komme til god nytte, forteller Akervold.

Topp med oppdatert skogkart

Akervold er selv skogeier i Flå kommune, og har personlig sett nytten av oppdaterte digitale skogkart.

- Ja, oppdaterte kart, slik som SR16 – med både kart og satellittbilder – gjør det enklere for skogeier å vite hvor det er hogd, og for planlegging av framtidig hogst.

SR16 finnes både som rasterkart og som vektorkart, og viser utbredelsen av skogen i Norge. Den nye digitale kartløsningen – som du finner på NIBIOs kartløsning Kilden, under Skogportalen – gir detaljert informasjon om skogen i Norge, slik som treslag, middelhøyde og tømmervolum.

Utvikler nye digitale karttjenester

NIBIO-kartekspert Bjørn Borchsenius er svært begeistret over det tilbudet NIBIO nå kan presentere for alle dem som er interessert i kunnskap om skog – være det seg skogeiere, ansatte i skogeierandelslag, kommunal- og fylkesforvaltning eller andre deler av offentlig og privat sektor i Norge.

- Mange i kommunal- og fylkesforvaltningen benytter kartløsningen AR5 i dag. Nå blir også skogdelen i AR5 ytterligere styrket med nye oppdaterte data om skogen i Norge, forteller han.

Borchsenius nevner flere eksempler på hvordan de digitale skogkarttjenestene er blitt etterspurt for å styrke samfunnskritiske funksjoner slik som strømforsyning og brannberedskap.

- NIBIO har for eksempel vært i kontakt med Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) som ønsker mer kunnskap om hvor mye og hva slags skog som vokser langs kraftgatene. I områder med mye skog vil arbeidet med tynning langs kraftgatene kunne påvirke hvilken pris kraftselskapene kan ta i nettleien.

Også når det gjelder skogbrann, og beregning av skadene som kan følge av skogbrann, har NIBIOs digitale karttjenester vært benyttet.

- Vi samarbeider blant annet med Direktoratet for samfunnsberedskap (DSB) for at de skal kunne nyttiggjøre seg av SR16-kartenes informasjon i forbindelse med forebygging og bekjempelse av skogbranner. Det er for eksempel snakk om å utvikle nye, forbedrete kart over brannutsatt furuskog, forteller Borchsenius.

Tredimensjonal skogmodell fra nasjonal detaljert høydemodell

Mens Bjørn Borchsenius og hans kollegaer på NIBIO Geomatikk har utført kartarbeidet i SR16, har ansatte ved NIBIOs skogdivisjon stått for utviklingen av modellene som ligger bak skoginformasjonen som vises i kartene. Johannes Breidenbach, Johannes Rahlf, Johannes Schumacher og Marius Hauglin er noen av forskerne som har bidratt til det som i dag utgjør de nye, oppdaterte skogressurskartene.

Men hvordan skaffer forskerne til veie informasjonen bak SR16?

- Kort fortalt så er SR16-kartene basert på en kombinasjon av skogregistreringer på bakken og fjernmålingsdata, forklarer seniorforsker Johannes Breidenbach.

Fjernmålingsdata er målinger fra satellitt, fly eller droner.

Breidenbach forklarer at skogressurskartet SR16 benytter Landsskogtakseringens feltregistreringer kombinert med data fra det nasjonale laserskanningsprogrammet og satellittbilder fra det europeiske romfartsprogrammet Copernicus.

- Det unike med høydemålingene fra flybasert laserskanning er at vi får svært nøyaktig tredimensjonal informasjon om skogen. Denne informasjonen om skogens struktur kombineres med fargeinformasjon i de optiske bildene fra Sentinel-2 satellitten for å identifisere skogområdene, forklarer han.

Eksisterende kart, slik som arealressurskartet AR5 og den nylig utviklede høyde- og terrengmodellen for Norge, inngår sammen med satellitt- og laserdata i statistiske modeller som beskriver sammenhengen mellom fjernmålingsdata og feltmålinger av skogen. Modellen gir forskerne mulighet til å gå fra tredimensjonale punktskyer fra laserskanningen til for eksempel trehøyder, eller hvor stort tømmervolum som finnes i skogen.

- Dette gir en ny og mye mer detaljert heldekkende oversikt over norske skogressurser enn det som tidligere var mulig, forklarer Breidenbach.

Viktig med informasjon om usikkerhet

NIBIO-forskerne er opptatt av at SR16 skal presentere skogegenskapene på en transparent måte. Siden egenskapene til skogressurskartene er avledet av statistiske modeller vil det alltid være en viss usikkerhet. Denne usikkerheten, eller den statistiske feilen, publiseres i form av det som kalles konfidensintervaller for hver enkel piksel eller polygon, forklarer Breidenbach.

Denne åpenheten om usikkerheten i dataene gjør at de norske SR16-kartene er helt unike i verdenssammenheng.

- Ja, SR16 er en av de første kartene i verden som presenterer skogegenskapene i en kartløsning på denne måten, forklarer NIBIO-forskeren.

- Tilgangen til nøyaktige fjernmålingsdata, og muligheten til å kombinere dette med Landsskogtakserings prøveflater gir oss muligheter som få andre land i Europa har for å kartlegge skogen på nasjonalt nivå, påpeker Breidenbach.

SR16 nyttig for planlegging av fremtidige investeringer

Det nye SR16-skogressurskartet gir med den siste oppdateringen oversikt over store deler av det produktive skogarealet i Norge, om hvilke treslag som vokser hvor, hvor høy skogen er og hvor stort tømmervolumet er. Informasjonen fra SR16 kan summeres opp innenfor ønsket område, for eksempel for en kommune eller en region. En av dem som har forsket på dette er NIBIO-skogforsker Marius Hauglin. Han forteller at SR16-kartene vil kunne være nyttige også i planlegging av fremtidige investeringer.

- Ja, kunnskap om tømmervolum, og om hvor mye biomasse som er tilgjengelig, vil kunne være av betydning for mange aktører i skognæringen. Skogressurskartet SR16 benyttes allerede i dag til å planlegge fremtidige investeringer, for eksempel i utbygging av lasteplasser ved offentlige veier, forklarer Hauglin.

Digitale kart for fremtiden

Nettopp dette med å simulere hvordan skogen i Norge kommer til å utvikle seg i fremtiden, eller hvordan skogen på akkurat din eiendom ser ut om 5-10 år er noe også NIBIO-forsker Johannes Schumacher ser for seg at SR16 vil kunne benyttes til.

- Det er mye opp til brukerne hva som kommer av nye tjenester i SR16. Vi arbeider for tiden med måter å presentere skogens alder på. Dette er vanskelig å beregne, men det er kunnskap som vi tror vil kunne komme til nytte, forteller Schumacher.

Planen videre er at SR16 skal bli et landsdekkende digitalt skogressurskartet for hele Norge.

Innovasjon, innovasjon, innovasjon – SR16 beta

For å kunne fortsette å utvikle SR16 etter hvert som brukerne melder inn stadig nye ønsker, har NIBIO-forskerne også lansert en egen beta-versjon av SR16 der disse nye idéene testes ut.

- SR16 har jo blitt et offisielt kartlag, og SR16 beta gir oss muligheten til å teste ut nye tjenester, slik som skogalder, hogstvolum og hogstbiomasse, forteller NIBIO-kartekspert Bjørn Borchsenius.

Det har også kommet henvendelser om å ta i bruk kartdata fra SR16 til helt nye bruksområder.

- Ja, vi får jo blant annet henvendelser fra innovasjonsmiljøer eller nye bedrifter, slik som PAN Innovasjon på Ringerike og Grønn Vekst Hallingdal, som ønsket å utvikle nye tjenester og forretningsmodeller basert på data fra SR16. Slike henvendelser er vi veldig positive til. Kartdataene i SR16 er jo gratis tilgjengelig for alle, og vi ønsker virkelig å bistå til at de nye karttjenestene blir tatt i bruk.

- Det blir spennende å se hvordan SR16 kommer til å utvikle seg. De neste 5-10 årene får vi kanskje enda mer nøyaktige data fra satellitter, laserskanning og droner – og ikke minst vil bruken av moderne algoritmer og maskinlæring kunne styrke prosesseringen og datatilfanget, påpeker Borchsenius.

Innovasjon, innovasjon, innovasjon

Tilbake i Flå kommune er prosjektleder i Grønn Vekst Hallingdal, Kristian Akervold, spent på den videre utviklingen av SR16.

- Ja, virkelig. Det blir spennende å følge SR16 i framtida. Jeg håper at NIBIO ser på utviklingen av SR16 som et fellesskap, og at tjenesten hele tiden oppdateres, påpeker han.

Akervold har også flere forslag til utviklerne av skogressurskartene. Når det gjelder innspill til videre utvikling av SR16 er han tydelig når det gjelder viktigheten av å utvikle felles standarder – for eksempel for kommunene

- Det hadde vært veldig interessant om SR16 også kunne gitt informasjon om hvordan skogen vil utvikle seg framover i tid. At om du planter i dag så kan SR16 si noe om når du kan hogge – om 50 år eller 70 år – for informasjon om bonitet ligger jo inne i systemet.

- Suksesshistoriene vil komme etter hvert, og da vil enda flere få øyene opp for karttjenestene som tilbys skognæringen, avslutter Akervold.