Snøen er naturens dunjakke

Ievina Sturite er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Tjøtta. Fra kontoret sitt på Helgelandskysten ser hun utover snødekte åkere og forsøksfelt. Her tester hun hvordan ulike sorter timotei og luserne trives under nordnorske forhold. Sturite prøver å forstå naturens språk og de ulike prosessene i naturen. Hun mener dagens landbruksforskning i stor grad dreier seg om å rette opp i feil som vi mennesker har gjort siden vi begynte å dyrke jorda etter våre behov. Hun mener naturen forteller mye om selg selv om vi bare er gode nok til å lese den. Hun sier det enkelt:

– Naturen er smart. Den skjønner for eksempel at når det blir kaldt trenger plantene beskyttelse. Derfor snør det. Som regel.

Men noen ganger uteblir snøen, og da får plantene problemer. Uten snø ligger jorda bar og plantene står utsatt til for kulda. Under langvarig barfrost kan det fryse dypt nede i jorda, og hvis det veksler mellom mildvær, regn og frost dannes et islag over åker og eng. Plantene får ikke puste under isen, og de kveles og dør. Når våren kommer ser vi resultatet i form av store, brune felter med døde planter. Det er dette som kalles isbrann.

Snøen gir med andre ord plantene viktig beskyttelse, men ikke alltid. For snø kan komme i ulike former. Og det er ikke det samme for plantene om den er våt eller tørr, ligger som pudder eller skare, om det kommer mye eller lite.

– Snøen kan bli et problem om den blir liggende tung til langt ut mot våren, forteller Sturite. Hvis det er lite tele i jorden og mye snø, kan man få fremvekst av ulike typer overvintringssopper, blant annet snømugg som medfører at plantene får skader under snøen.

Plantene forbereder seg på vinteren

Hvordan takler landbruket disse utfordringene? Forsker Sigridur Dalmannsdottir ved NIBIO Holt i Tromsø, har forsket på plantenes overvintringsevne.

– Vi testet de flerårige sortene raigras, timotei, rødkløver og raisvingel, og deres frosttoleranse og evne til vekstavslutning, sier hun.

God plantevekst er viktig i landbrukets fôrproduksjon. Men for å kunne overleve vinteren er plantene nødt til å avslutte veksten i tide til at de rekker å herdes før kulda setter inn. Nøkkelen ligger i plantenes egen evne til å forberede seg på vinteren. Og denne egenskapen må avles fram. 

– Vi testet planter som er tilpasset enten nordlige eller sørlige dyrkingsforhold. I fytotron, et kammer hvor vi kontrollerer plantenes vekstbetingelser elektronisk, testet vi effekten av temperatur og lysvarighet i herdingsfasen før vinteren, forteller Dalmannsdottir.

Resultatene viste at herding under høye temperaturer og lite lys gjorde plantene mindre egnet til å håndtere frost og kulde. Planter som er tilpasset nordlige forhold viste en høyere frosttoleranse enn de som er tilpasset sørligere forhold. Men også de nordlige plantene ble dårligere rustet for vinteren når de ble herdet under høyere temperatur og mindre lys.

– Klimaendringene kan føre til forsinket herding og at samspillet mellom temperatur og lys endres. Dette kan svekke vinteroverlevelse hos flerårige arter.

Klimaendringene fører til nye foredlingsbehov

– Planter tilpasset et sørlig klima mangler evnen til å avslutte veksten tidlig nok til å bli nok herdet før vinteren, forteller Dalmannsdottir. Mens planter tilpasset forholdene i nord responderer kjappere på temperatur og kortere daglengde tidlig på høsten, og stopper veksten for å forberede seg på kulda. Det imidlertid føre til at plantene bruker opp lagringsenergien før vinteren setter inn for alvor.

Dalmannsdottir mener vi i framtiden kan trenge sorter som klarer å dra nytte av en lengre vekstsesong, samtidig som de klarer å bli godt nok herdet til vinteren.