Rødkløver og luserne øker avlinga

- En slik blanding gir et lavere fiberinnhold som gjør at fôret fyller mindre i vomma og gir dermed et økt fôropptak, sier forsker Ievina Sturite ved NIBIO. I tillegg gir en artsblanding med luserne og rødkløver sikrere avlinger. Dette fordi en har kløveren å falle tilbake på dersom man ikke lykkes med å etablere luserne.

I 2010 startet NIBIO et omfattende forsøk med dyrking av luserne i norsk fôrproduksjon. Bakgrunnen er et prosjekt for å øke dyrkingen av belgvekster i kaldt klima. Forskerne testet ulike høstesystemer samt ulike arter og frøblandinger på NIBIO-enhetene Tjøtta (Nordland), Apelsvoll og Løken (Oppland).

Nå er resultatene fra forsøket gjennomgått og analysert, og forskerne har kommet med anbefalinger til dyrking av luserne under norske forhold. De har også vurdert rødkløverens varighet.

Nitrogenforsyning

Kløver og luserne er interessant for fôrproduksjon på flere måter, sier forteller forsker Tor Lunnan ved NIBIO sin avdeling Løken i Valdres.

- For økologisk produksjon er disse vekstene viktige for nitrogenbinding og avling, og de er også viktige for å gi protein i fôret.

For konvensjonell produksjon, der det gjerne er god nitrogenforsyning gjennom mineralgjødsling, betyr nitrogenbindinga mindre.

- Men kløver og luserne er likevel interessant på grunn av at disse vekstene har lavere fiberinnhold enn gras. En kan dermed oppnå et høyere fôropptak og produksjon av både melk og kjøtt når det er en del kløver eller luserne i fôrrasjonen, påpeker Lunnan.

Tradisjon for kløver

Det er lange tradisjoner med bruk av kløver i engdyrking i Norge. Som andre planter i erteblomstfamilien lever kløver i symbiose med bakterier som kan binde nitrogen fra lufta. Plantene er derfor langt på vei selvforsynt med nitrogen. Kløver gir økt protein- og mineralinnhold i fôret, sammenlignet med fôrproduksjon basert på gressarter. Utfordringen er at rødkløver normalt har kort levetid i enga.

- Rødkløver er ment å være en kortvarig plante, men vi har funnet mange gamle rødkløverplanter i gammel eng. Disse plantene hadde svært greinet rotsystem uten hovedrot og en tendens å danne nye rosetter, sier forsker Ievina Sturite ved NIBIO.

- Lang vekstperiode uten høsting kan medføre at kløverplantene takler overvintringen og fornyer rotsystemet nok til å gi varige planter. Ulempen med denne metoden er at det er kostbart for mange, siden man bare har én avling på det arealet, sier Sturite.

Luserne tåler to slåtter bedre enn tre

I mange land er luserne en av de vanligste plantene i fôrproduksjon. Dette skyldes høyt avlingspotensial, høy proteinproduksjon og god fôrkvalitet. Planten trives imidlertid best under varme, tørre vekstforhold, høy pH i jorda og vellykket bakteriesmitting (Rhizobium-bakterie). I nord-europeiske land, som Norge, er luserne derfor mindre brukt siden man har utfordringer med å sikre overvintring.

I 1993 kom foredlingen fram til en lusernesort med bedre overvintringsegenskaper enn de utenlandske, og siden har det kommet flere. Men også disse mer robuste sortene er vanskelig å etablere og krever mer av jordsmonnet og klimaet enn rødkløver.

Forholdet mellom overvintringsevne og siste høstetidspunkt er avgjørende for å sikre god overvintring for luserne. Et driftssystem basert på to slåtter gir høyere avlinger og bedre overvintring for luserne enn tre slåtter, sier forsker Ievina Sturite.