Divisjon for miljø og naturressurser

Fra blått avfall til grønn ressurs: Fiskeslam som gjødsel i jordbruket (FishBash)

Aktiv SIST OPPDATERT: 27.09.2022
Slutt: juni 2023
Start: jan 2019

Målet med FishBash er å bidra til utviklingen av resirkuleringsgjødsel basert på fiskeslam, noe som kan erstatte deler av mineralgjødselen som brukes i jordbruket

Fishbash felt AFØ.JPEG
Eva Brod forsker på fiskeslam som gjødsel (Bilde: A.F. Øgaard)
Status Pågående
Start- og sluttdato 01.01.2019 - 30.06.2023
Prosjektleder Eva Brod
Divisjon Divisjon for miljø og naturressurser
Avdeling Bioressurser og kretsløpsteknologi
Finansieringskilde Norges Forskningsråd (HAVBRUK2)

Tap av næringsstoffer til fjordene, som til dels stammer fra landbasert fôrproduksjon, gjør dagens oppdrettsnæring lite bærekraftig. Næringstapet kan reduseres dersom fôrrester og fiskens ekskrementer (fiskeslam) brukes som gjødsel i jordbruket. Fram til nå har behandlingsteknologier for fiskeslam blitt utviklet med et mål om å holde kostnadene nede og redusere lukt. Produksjon av høy-kvalitets gjødselprodukter har derimot ikke vært i fokus. Revisjonen av dagens Gjødselvareforskrift kan gi sterkere restriksjoner på fosfortilførsel til jordbruksarealer, noe som vil øke behovet for å transportere fiskeslam til områder med lite husdyr. Både oppdrettsnæringen, jordbruket og beslutningstakere trenger derfor mer kunnskap for å utvikle resirkuleringsgjødsel basert på fiskeslam som kan transporteres til områder med behov for ekstra fosforgjødsel. 

Som del av dette prosjektet ble fiskeslam fra fem settefiskanlegg kjemisk analysert i både 2019 og 2020; fire produkter som var tørket med ulik teknologi, en flytende biorest etter anaerob utråtning for biogassproduksjon og en tørket biorest. Det ble gjennomført to to-årige feltforsøk i Østfold i korn (2019-2020) og et inkuberingsforsøk i laboratorium (2020).

Gjødselkvaliteten til fiskeslam var mer variabel enn tidligere antatt, også for fiskeslam fra samme settefiskanlegg. Den flytende bioresten viste god nitrogeneffekt, mens tørking av bioresten reduserte nitrogenkvaliteten. I tørket fiskeslam forelå nitrogen hovedsakelig som tungt tilgjengelig organisk nitrogen. Resultatene gir grunnlag for en ny hypotese om at nitrogenkvaliteten i tørket fiskeslam er i større grad påvirket av forholdet mellom fôrrester og ekskrementer enn av behandlingsteknologi, og at tørket fiskeslam med høy andel fôrrester vil ha bedre nitrogeneffekt enn fiskeslam med høy andel ekskrementer. Løseligheten av fosfor i fiskeslamproduktene var gjennomgående lav.   

Næringsstoffsammensetningen i fiskeslam var ubalansert, med et lavt forhold mellom nitrogen og fosfor og lavt kaliuminnhold sammenlignet med plantenes behov. Analyser av 2-4 stikkprøver tatt fra ulike behandlingssteg i hvert av seks behandlingsanlegg for fiskeslam, viste at avvanning reduserer både nitrogen- og kaliuminnholdet i fiskeslammet. Tørking ga ytterligere reduksjon av nitrogeninnholdet i sluttproduktet. For å utnytte fiskeslam som gjødsel i praktisk landbruk, må det derfor kombineres, f.eks. med mineralsk gjødsel som inneholder både nitrogen og kalium. Slik vil man kunne oppnå et balansert næringsstoff-forhold i sluttproduktet, mer i samsvar med plantenes behov.

De fleste fiskeslamproduktene var i Gjødselvareforskriftens kvalitetsklasse II pga. kadmium- og/eller sink. Etter dagens Gjødselvareforskrift kan de fleste fiskeslamproduktene dermed brukes med opptil 200 kg tørrstoff per dekar og år. Dette er en betydelig større mengde enn det som er aktuelt å bruke i praksis ut ifra fosforinnholdet i fiskeslammet. Nitrogentilførselen med samme mengde fiskeslam er derimot ofte ikke tilstrekkelig uten mineralsk tilleggsgjødsel. Ett av fiskeslamproduktene var i kvalitetsklasse III for sink, og kan dermed ikke nyttes som gjødsel i landbruket. Etter to år med feltforsøk ble det ikke funnet signifikant effekt av gjødsling med fiskeslam på kadmiumkonsentrasjon i kornet. Når det gjelder sink derimot, ble det funnet økt konsentrasjon i korn etter gjødsling med enkelte fiskeslamprodukter.

Ett av delmålene med prosjektet har vært å undersøke om nitrogeneffekten til fiskeslam kan predikeres med hjelp av enkle metoder i laboratorium. Inkuberingsforsøk er en relativt rimelig metode som har vist seg å kunne gi en god indikasjon på plantetilgjengeligheten av nitrogen i fiskeslam. Videre vil vi undersøke om kjemiske ekstraksjoner eller spektroskopi kan brukes til samme formål.

Publikasjoner i prosjektet

Sammendrag

Fiskeslam fra fem settefiskanlegg for smolt ble analysert i både 2019 og 2020: Fire produkter som var tørket med ulik teknologi, en flytende biorest og en tørket biorest. Gjødselkvaliteten til fiskeslam var mer variabel enn tidligere antatt, også for fiskeslam fra samme settefiskanlegg. De fleste produkter var i kvalitetsklasse II pga. sink og/eller kadmium. Næringsstoffsammensetningen var ubalansert, med lavt nitrogen/fosfor forhold og lavt kaliuminnhold. Bioresten viste god nitrogeneffekt, men tørking reduserte nitrogenkvaliteten. I tørket fiskeslam forelå nitrogen hovedsakelig som tungt tilgjengelig organisk nitrogen, uavhengig av type behandlingsteknologi. Inkuberingsforsøk er et relativt rimelig verktøy som kan gi en god indikasjon på nitrogenkvaliteten i fiskeslam...