Finnes det gode alternativer til torv i hagebruket?

For å bevare torvmyrene har markedet lenge stilt krav om alternative vekstmedier, men så langt har det vist seg vanskelig å erstatte torvens gode fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper.

Avslutningen av det fireårige SUBTECH-prosjektet ble markert med et todagers seminar på Gardermoen i midten av februar. Her fikk deltagerne høre spennende innlegg om høydepunktene fra resultatene, men også om de utfordringene som oppstår når man forsøker å fase ut torv. Seminaret var godt besøkt, både av forskere, komposteringsaktører og representanter for jordbransjen.

Godt fornøyd prosjektleder

Prosjektleder i NIBIO, Anita Sønsteby, er godt fornøyd både med prosjektet og seminaret:

– Målet med prosjektet har vært å skaffe ny kunnskap som skal bidra til økt bærekraftig produksjon av planter og planteprodukter i plasttunneler og veksthus, og å sikre en stabil planteproduksjon også uten torv.

– Resultatene viser at flere planteslag nå kan dyrkes i blandinger der alt fra 25 til 100 % av torva er erstattet med andre alternativer. Dette gjelder jordbær i plasttunell, samt enkelte blomster og krydderurter, men ikke alle vekster reagerer likt. Felles for alle er at når man fjerner torv fra vekstmediet må plantene gjødsles og vannes på en ny måte, tilpasset hvert enkelt planteslag.

– På dette området konkluderer prosjektet med det samme som så mange prosjekter før: Vi trenger mye mer forskning!

Torv har unike egenskaper

Torv som vekstmedium har ganske unike egenskaper når det gjelder evnen til å holde på vann, og til å avgi vann til planterøtter. Dessuten er torv av rett kvalitet et råstoff der pH og næringsinnhold relativt enkelt kan justeres utfra hva plantene trenger. Torv er også tilnærmet steril, helt rein for plantesjukdommer og ugrasfrø, noe som er viktig for en handelsvare som gartnere skal bruke. Torv gir det samme resultatet fra gang til gang. Det eneste problemet med torva er at den er en ressurs som fornyes svært langsomt.

I en sirkulær bioøkonomi vil det være behov for å ta biologisk avfall med inn i kretsløpet. I prosjektet har man forsøkt dette ved å blande inn ulike typer kompost i jordblandinger.

– Utfordringen med de fleste typer kompost er imidlertid at kvalitet, som struktur og næringsinnhold, varierer mye, forteller seniorforsker Trond Haraldsen i NIBIO.

Flere jordprodusenter har forsøkt å lansere torvfrie kompostbaserte jordblandinger, både til privathager og til proffmarkedet. Resultatene ved bruk av slike produkter har imidlertid vært så variable at det har vært begrenset gjensalg, og ingen av produktene har slått helt gjennom i markedet, ifølge Haraldsen.

Lovende resultater ved bruk av trefiber

En annen stabil, resirkulerbar ressurs vi har i Norge er trær. Vi har mye skog og vi produserer mye trelast. Likevel er det bare omtrent halvparten av tømmerstokken som blir til planker, resten blir til kapp og bakhun. Dette er en ensartet ressurs som kan videreforedles til trefiber.

Fra sitt nye anlegg på Gjøvik produserer Hunton nå en trefiberkvalitet, Fibergrow, som er beregnet til plantedyrking. Trefiberen har mange egenskaper som kan minne om torv, men er på ingen måte identisk. Kanskje den viktigste egenskapen er at den er kortreist og ensartet. Fibergrow har vært partner i SUBTECH-prosjektet.

– Vi er meget fornøyde med resultatene som viser at mange planter fungerer bra i en blanding av torv og trefiber, forteller Tove Ladstein, leder for hagebruksmarkedet i Fibergrow.

– Spesielt spennende er erfaringene fra Rogaland som viser at dyrking i rein trefiber gir bedre avlinger i agurk og tomat enn dyrking i steinull.

Nytt oppfølgingsprosjekt

– Når det gjelder andre planteslag, og innblanding av kompost i produktene, gjenstår fremdeles mye forskning og utprøving. Da er det spesielt gledelig å kunne avslutte et prosjekt med umiddelbart å starte en oppfølger, forteller Anita Sønsteby.

Målet med det nye prosjektet, SUBTECH 2.0, er å komme fram til helt torvfrie dyrkingsmedier for de kulturene der dette er mulig. For spesialproduksjoner, som småplanter av grønnsaker, er det viktig å kunne bruke torv i mange år til.

– Dette er spesielt viktig om Norge skal nå målet om økt produksjon og forbruk av grønnsaker, avslutter de to NIBIO-forskerne.

I SUBTECH 2.0 som skal pågå fra 2024 til 2027 er antall samarbeidspartnere økt fra åtte til 25. Dette bekrefter at forskningen på torvfrie vekstmedier er relevant for mange. Prosjektgruppa er bredt sammensatt og omfatter bedrifter innen avfallsbehandling og treforedlingsindustri, samt forskere innen hagebruk, dyrkingsmedier, presisjonsjordbruk og treteknologi.