Behov for mer overvåking av plantevernmidler i grunnvann

Mye tyder på at Danmark står overfor den mest omfattende grunnvannsforurensningen noensinne etter at det nylig ble konstatert rester av stoffet kloridazon i flere hundre grunnvannsbaserte vannverk for drikkevann. I hver tiende vannprøve oversteg konsentrasjonen akseptabel grenseverdi for drikkevann.

Hvordan Norge ligger an hva angår kloridazonforurensning, er foreløpig uklart. Heldigvis har de få prøvene tatt til nå ikke gitt utslag for akkurat dette middelet. Det kan skyldes at norsk landbruk har hatt et langt mindre forbruk av middelet enn det Danmark har.

– Frem til det ble forbudt i 1996, gikk en stor andel av det danske kloridazon-forbruket til sukkerbeter som er en produksjon vi ikke har i Norge. Middelet ble imidlertid også brukt til løk, rødbeter og muligens purre og vårløk, også her til lands, sier NIBIO-forsker Roger Roseth.

Han mener det dermed er god grunn til å undersøke flere norske grunnvannsforekomster enn det som hittil er blitt gjort.

– Det er viktig at vi sjekker grunnvannet for nedbrytningsproduktene etter kloridazon, i hvert fall i områder der vi vet at sprøyting med middelet har forekommet, sier han.

– Kloridazon-funnene i Danmark er et skremmende eksempel på forurensning som har gått helt under radaren ved at rester av sprøytemiddelet har blitt transportert ned til dype og godt beskyttede grunnvannsmagasin uten å bli fanget opp underveis. Vi må få klarhet i om dette gjelder for Norge også, selv om de første prøveresultatene heldigvis ikke tilsier det, legger forskeren til.

Betydelige funn av plantevernmidler i norsk grunnvann

Det er ikke bare i Danmark at plantevernmidler har en tendens til å havne på avveie. Selv om kloridazon foreløpig ikke har blitt påvist, viser overvåkingsresultater fra de senere årene funn av andre plantevernmidler i flere grunnvannsforekomster også her i landet.

Roseth forteller at fra 2010 til 2012 ble det tatt 199 grunnvannsprøver fra 28 private vannforsyningsbrønner fra de viktigste jordbruksområdene i Norge. I nær halvparten av prøvene ble det påvist rester av plantevernmidler. Til sammen ble det påvist 19 ulike plantevernmidler og metabolitter.

– For 12 prosent av vannprøvene var konsentrasjonene på et nivå som oversteg anbefalt grenseverdi for drikkevann. Dette er uønsket, men betyr ikke nødvendigvis at vannet er helsefarlig å drikke, sier Roseth.

– I og med at vi har såpass mye overflatevann av god kvalitet, er heller ikke Norge like avhengig av grunnvann som drikkevann som det Danmark er. Når det er sagt viste undersøkelsene her til lands flere funn av plantevernmidler i grunnvann som faktisk blir brukt som drikkevann for blant annet gårdsbruk, legger han til.

Roseth forteller at det også i Sverige og Finland har blitt gjennomført lignende undersøkelser av plantevernmidler i grunnvannsbrønner for vannforsyning i spredt bebyggelse.

– I begge land ble det flere steder påvist plantevernmidler i konsentrasjoner over grenseverdien for drikkevann, sier han.

– Det største problemet vi står overfor i denne sammenheng er de tungt nedbrytbare plantevernmidlene eller nedbrytningsprodukter som kan påvirke grunnvannskvaliteten i årevis. Kloridazon er et godt eksempel på et slikt stoff, legger han til.

I gang med automatisert overvåking

Som en videreføring av tidligere undersøkelser iverksatte Roseth med kolleger automatisert overvåking av jord og grunnvann i et forsøksfelt i fjor. Målet videre er å etablere fem slike forsøksfelt på nasjonale grunnvannsforekomster i ulike deler av Norge med intensiv landbruksdrift. Feltene skal dekke nødvendig variasjon i naturgitte forhold, samt ulike produksjoner og driftsforhold.

Det forskerne er ute etter er å få en dynamisk forståelse av tilførsel, nedbrytning og transport av plantevernmidler. Dette fordrer at forhold som sprøytetidspunkt og forbruk av plantevernmidler og gjødsel blir registrert. I tillegg vil overvåkingsfeltene ha en kontinuerlig registrering av nedbør og klimatiske forhold, og automatisert overvåking av forhold som grunnvannsstand, vanntemperatur, pH, ledningsevne og oksygen for å nevne noen.

Målet med overvåkingen er å få et godt bilde av hvor stor risiko det er for at plantevernmidler vaskes ned gjennom jordlag til grunnvann her til lands, uansett hva slags drift, klima og øvrige regionale forhold det er i området som blir overvåket.

Prøvetaking av jord i ulike dyp

Med god og kontinuerlig overvåking av jordlagene håper forskerne å unngå at en del sprøytemiddelrester fra jordbruk havner i grunnvannet, ved at de rett og slett blir oppdaget før de har kommet så langt. Her kan prøvetaking av jordbruksjord i ulike dyp være med å avklare hvilke plantevernmidler som blir vasket nedover i jordprofilet, og som etter hvert kan nå grunnvannet.

Slike undersøkelser ble gjennomført i 2012 og 2017, som en del av overvåkingsaktiviteten for plantevernmidler i grunnvann.

– Typisk ble det påvist flere midler i overflatejorda som ligger på mellom null og 20 cm og gradvis færre med økende dyp ned til én meter, forteller Roger Roseth.

Forskeren legger til at risikovurdering basert på jordprøvetaking i økende dyp vil få stadig større betydning, ettersom det nå, etter felles europeisk godkjenning, er blitt lettere å ta inn plantevernmidler i Norge. 

– Det at det blir funnet plantevernmiddelrester i grunnvannsforekomster, også titalls år etter at det aktuelle sprøytemiddelet har blitt forbudt, er en tydelig indikasjon på hvor viktig det er å opprettholde eksisterende overvåking og legge til rette for ytterligere overvåking i grunnvannsforekomster nær jordbruk, sier han til slutt.