Behov for mer overvåking av plantevernmidler i grunnvann

Drikkevann_ktg

Rester av det forbudte plantevernmiddelet kloridazon er funnet i flere hundre drikkevannskilder i Danmark. Stoffet er foreløpig ikke påvist i norske grunnvannsforekomster, men flere prøver må tas. Foto: Kathrine Torday Gulden.

Det forbudte sprøytemiddelet kloridazon har nylig blitt påvist i hundrevis av danske vannverk. Analyser utført her til lands har hittil ikke gitt utslag, men det betyr ikke at norske grunnvannsforekomster går fri. Prøver fra flere brønner må tas, og det snart.

Mye tyder på at Danmark står overfor den mest omfattende grunnvannsforurensningen noensinne etter at det nylig ble konstatert rester av stoffet kloridazon i flere hundre grunnvannsbaserte vannverk for drikkevann. I hver tiende vannprøve oversteg konsentrasjonen akseptabel grenseverdi for drikkevann.

Hvordan Norge ligger an hva angår kloridazonforurensning, er foreløpig uklart. Heldigvis har de få prøvene tatt til nå ikke gitt utslag for akkurat dette middelet. Det kan skyldes at norsk landbruk har hatt et langt mindre forbruk av middelet enn det Danmark har.

– Frem til det ble forbudt i 1996, gikk en stor andel av det danske kloridazon-forbruket til sukkerbeter som er en produksjon vi ikke har i Norge. Middelet ble imidlertid også brukt til løk, rødbeter og muligens purre og vårløk, også her til lands, sier NIBIO-forsker Roger Roseth.

Han mener det dermed er god grunn til å undersøke flere norske grunnvannsforekomster enn det som hittil er blitt gjort.

– Det er viktig at vi sjekker grunnvannet for nedbrytningsproduktene etter kloridazon, i hvert fall i områder der vi vet at sprøyting med middelet har forekommet, sier han.

– Kloridazon-funnene i Danmark er et skremmende eksempel på forurensning som har gått helt under radaren ved at rester av sprøytemiddelet har blitt transportert ned til dype og godt beskyttede grunnvannsmagasin uten å bli fanget opp underveis. Vi må få klarhet i om dette gjelder for Norge også, selv om de første prøveresultatene heldigvis ikke tilsier det, legger forskeren til.

Multiparametersensor_rr
Multiparametersensor for måling av grunnvannstand, vanntemperatur, pH, ledningsevne, oksygen og redoks. Foto: Roger Roseth.

Betydelige funn av plantevernmidler i norsk grunnvann

Det er ikke bare i Danmark at plantevernmidler har en tendens til å havne på avveie. Selv om kloridazon foreløpig ikke har blitt påvist, viser overvåkingsresultater fra de senere årene funn av andre plantevernmidler i flere grunnvannsforekomster også her i landet.

Roseth forteller at fra 2010 til 2012 ble det tatt 199 grunnvannsprøver fra 28 private vannforsyningsbrønner fra de viktigste jordbruksområdene i Norge. I nær halvparten av prøvene ble det påvist rester av plantevernmidler. Til sammen ble det påvist 19 ulike plantevernmidler og metabolitter.

– For 12 prosent av vannprøvene var konsentrasjonene på et nivå som oversteg anbefalt grenseverdi for drikkevann. Dette er uønsket, men betyr ikke nødvendigvis at vannet er helsefarlig å drikke, sier Roseth.

– I og med at vi har såpass mye overflatevann av god kvalitet, er heller ikke Norge like avhengig av grunnvann som drikkevann som det Danmark er. Når det er sagt viste undersøkelsene her til lands flere funn av plantevernmidler i grunnvann som faktisk blir brukt som drikkevann for blant annet gårdsbruk, legger han til.

Roseth forteller at det også i Sverige og Finland har blitt gjennomført lignende undersøkelser av plantevernmidler i grunnvannsbrønner for vannforsyning i spredt bebyggelse.

– I begge land ble det flere steder påvist plantevernmidler i konsentrasjoner over grenseverdien for drikkevann, sier han.

– Det største problemet vi står overfor i denne sammenheng er de tungt nedbrytbare plantevernmidlene eller nedbrytningsprodukter som kan påvirke grunnvannskvaliteten i årevis. Kloridazon er et godt eksempel på et slikt stoff, legger han til.

Etablering av brønn_rr
Plassering av ny grunnvannsbrønn på et forsøksfelt. Foto: Roger Roseth.

I gang med automatisert overvåking

Som en videreføring av tidligere undersøkelser iverksatte Roseth med kolleger automatisert overvåking av jord og grunnvann i et forsøksfelt i fjor. Målet videre er å etablere fem slike forsøksfelt på nasjonale grunnvannsforekomster i ulike deler av Norge med intensiv landbruksdrift. Feltene skal dekke nødvendig variasjon i naturgitte forhold, samt ulike produksjoner og driftsforhold.

Det forskerne er ute etter er å få en dynamisk forståelse av tilførsel, nedbrytning og transport av plantevernmidler. Dette fordrer at forhold som sprøytetidspunkt og forbruk av plantevernmidler og gjødsel blir registrert. I tillegg vil overvåkingsfeltene ha en kontinuerlig registrering av nedbør og klimatiske forhold, og automatisert overvåking av forhold som grunnvannsstand, vanntemperatur, pH, ledningsevne og oksygen for å nevne noen.

Målet med overvåkingen er å få et godt bilde av hvor stor risiko det er for at plantevernmidler vaskes ned gjennom jordlag til grunnvann her til lands, uansett hva slags drift, klima og øvrige regionale forhold det er i området som blir overvåket.

Brønn_rr
Grunnvannsbrønn på Haslemoen ved prøvetaking i august 2016. Foto: Roger Roseth.

Prøvetaking av jord i ulike dyp

Med god og kontinuerlig overvåking av jordlagene håper forskerne å unngå at en del sprøytemiddelrester fra jordbruk havner i grunnvannet, ved at de rett og slett blir oppdaget før de har kommet så langt. Her kan prøvetaking av jordbruksjord i ulike dyp være med å avklare hvilke plantevernmidler som blir vasket nedover i jordprofilet, og som etter hvert kan nå grunnvannet.

Slike undersøkelser ble gjennomført i 2012 og 2017, som en del av overvåkingsaktiviteten for plantevernmidler i grunnvann.

– Typisk ble det påvist flere midler i overflatejorda som ligger på mellom null og 20 cm og gradvis færre med økende dyp ned til én meter, forteller Roger Roseth.

Forskeren legger til at risikovurdering basert på jordprøvetaking i økende dyp vil få stadig større betydning, ettersom det nå, etter felles europeisk godkjenning, er blitt lettere å ta inn plantevernmidler i Norge. 

– Det at det blir funnet plantevernmiddelrester i grunnvannsforekomster, også titalls år etter at det aktuelle sprøytemiddelet har blitt forbudt, er en tydelig indikasjon på hvor viktig det er å opprettholde eksisterende overvåking og legge til rette for ytterligere overvåking i grunnvannsforekomster nær jordbruk, sier han til slutt.

KONTAKTPERSON
Kloridazon

Kloridazon er et plantevernmiddel som tidligere ble brukt i forbindelse med dyrking av sukkerbeter, løk, purre og rødbeter.  I 1996 ble det forbudt, men det var først i fjor høst at nedbrytningsproduktene til middelet, desfenyl-kloridazon og metyldesfenyl-kloradizon, kom på listen over stoffer som danske vannverk må teste for. Det er disse produktene som nylig har blitt påvist i det danske grunnvannet, også i vann som ligger dypt og er godt beskyttet.

Prøver fra norske grunnvannsforekomster i Våler (Haslemoen), Larvik (Rimstadmoen),  Lærdal og Klepp viste ingen funn.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet og Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (Landbruksdirektoratet).

Vann i rør_rr.JPG
Undersøkelser i Norge viser flere funn av plantevernmidler i grunnvann som blir brukt som vannforsyning til gårdsbruk og annen spredt bebyggelse. Foto: Roger Roseth.
Plantevernmidler i grunnvann

I rapporten fra 2013, Plantevernmidler i grunnvann i jordbruksområder, blir det presentert resultater fra jordprøvetaking i Norge i ulike dyp i 2010, 2011 og 2012 for arealer med jordbær, eple, gulrot og potet. Jordprøvene tatt i denne perioden påviste flere plantevernmidler i toppjorda og for jordbær ble det for eksempel påvist opp til ni ulike midler. Noen av midlene ble brutt ned sent og gjenfunnet også året etter. 

– Mest interessant er de midlene vi fant lengre nedover i profilet, det vil si imidakloprid, pencycuron og mandipropamid. Dette viser jo at de har et nedvaskingspotensiale, og at jordprøvetakingen med økende dyp kan gi en «early warning», sier Roger Roseth. 

– Resultatene stemte med at vi fant disse midlene i grunnvannet, og det var vel første gangen at disse midlene ble påvist i grunnvann i Norge. Funnene satt fokus på beisemidler til potet og viste at disse kunne være en risiko for grunnvann, noe som var ny kunnskap i Norge, legger han til.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Gjennom et forprosjekt finansiert gjennom «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, 2016 – 2020» har NIBIO utredet og beskrevet mulig framtidig overvåking av plantevernmidler i grunnvann i faste forsøksfelt. Forsøksfeltene har blitt valgt ut for å dekke nødvendig variasjon i naturgitte forhold, ulike produksjoner og driftsforhold samt forskjellig klima. Viktige produksjoner er poteter, grønnsaker, frukt og bær samt grasproduksjon og husdyrhold. Forsøksfeltene er valgt ut for å representere nasjonale grunnvannsforekomster i områder med intensiv landbruksdrift. Grunnvannsforhold, løsmasser og jordbunnsforhold for de fem lokalitetene som har blitt valgt ut, er for en del godt beskrevet gjennom tidligere undersøkelser. Det er gjort utprøving og gitt beskrivelser av utstyr for automatisk overvåking av grunnvann og forhold i umettet sone. I tilleg er det beskrevet rutiner for prøvetaking og dokumentasjon av grunnvannskvalitet.

Til dokument

Sammendrag

Hvor raskt plantevernmiddelet brytes ned i jord og vann, hvor hardt det bindes til jord og hvor raskt det kan transporteres til grunnvann og overflatevann er noen av spørsmålene som må besvares når risikoen for spredning av et plantevernmiddel i miljøet vurderes. Hva vet vi egentlig om plantevernmidlers skjebne i miljøet i Norge?

Sammendrag

I perioden 2010 – 2012 har det blitt gjennomført prøvetaking av grunnvannsbrønner i 9 områder i Norge – Klepp, Kongsberg, Grue, Ullensaker/Nannestad, Nesodden, Larvik, Råde, Grimstad og Overhalla. Prosjektet er en videreføring av arbeid utført i perioden 2007 – 2009. Målet har vært å kartlegge forekomst av plantevernmidler i viktige grunnvannsforekomster i tilknytning til jordbruk. Det ble påvist plantevernmidler i 24 av totalt 28 undersøkte brønner/kilder. Midler ble påvist i alle undersøkte områder. Det ble påvist plantevernmidler i 89 av 199 analyserte prøver (45 %). Av disse overskred 24 prøver (12 %) veiledende grenseverdi for plantevernmidler i drikkevann (≤0,1 μg/l). Til sammen ble det påvist 19 ulike plantevernmidler og metabolitter. Plantevernmidlene som ble påvist i flest prøver var bentazon (35), atrazin (18), simazin (16), metalaksyl (13), MCPA (11) og BAM (11). Deretter fulgte pencykuron (6), trifloksystrobinmetabolitt (3), azyksystrobin (2), mekoprop (2) og imidakloprid (2). 13 midler og metabolitter ble påvist i konsentrasjoner over veiledende grenseverdi for drikkevann (≤0,1 μg/l). Midlene som viste flest overskridelser var bentazon (ugrasmiddel) og pencykuron (beisemiddel mot sopp). Prosjektet er finansiert over ”Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 2010 - 2014”. Analysene av plantevernmidler har blitt utført av Bioforsk Plantehelse, avdeling for pesticidkjemi.