Europeisk samarbeid om teknologi i saue- og geitenæringa

Saue- og geitenæringa har gjerne mindre økonomiske muskler enn andre husdyrnæringer. Derfor har den digitale teknologiutviklinga man har sett i andre deler av landbruket, i mindre grad kommet saue- og geitebøndene til nytte.

– Dette ønsker vi å gjøre noe med, forteller NIBIO-forsker Lise Grøva.

Grøva er norsk koordinator for et europeisk nettverksprosjekt der forskere, i samarbeid med næringa, undersøker hvordan ny digital teknologi kan bidra til å lette arbeidshverdagen for saue- og geitebønder, og samtidig gi bedre dyrevelferd.

Saue- og geitenæringa forvalter store arealer og er en viktig kulturbærer, ikke bare i Norge.. Prosjektet Sm@RT – Sm@ll Ruminant Technology - har deltagere fra åtte europeiske land: Storbritannia, Frankrike, Norge, Irland, Ungarn, Italia, Israel og Estland. Samtlige land var representert på Oppdal.

Tre dager med workshop, dialog og gårdsbesøk

Arrangementet i Oppdal gikk over tre dager og startet med workshop på Bortistu Gjestegard i vakre Storlidalen.

Først fikk deltagerne høre om saue- og geitenæringa i deltakerlandene. Deretter ble ulike teknologileverandører invitert inn for å presentere sine løsninger: kameraovervåkingssystemer, sensorteknologi, GPS-sporingssystemer, radiobjeller, smarte RFID-øremerker, droner og virtuelle gjerder. Organisasjonen Animalia var til stede for å presentere Sauekontrollen – en nasjonal plattform for registrering av helse- og produksjonsdata for sau.

Ettermiddagen ble brukt til gruppearbeid, der deltagerne kunne møte leverandørene, gi innspill, stille spørsmål og dele av sine erfaringer.

På dag to og tre fikk deltagerne besøke flere norske saue- og geitegårder som på ulike måter har tatt i bruk ny teknologi i sin daglige drift. Bøndene delte raust av sine erfaringer. Deltagerne fikk også en guidet tur til fjellområdene ved Orkelsjøen (1050 moh.). Dette er ett av flere viktige sommerbeiteområder for sauebøndene i distriktet.

– Turen til Orkelsjøen var nok avgjørende for å forstå hvor viktig utmarksarealene er for den norske sauenæringa. Tanken om at produksjonen skal være knyttet til sesongene, naturressursene og kretsløpet, står ikke like sterkt alle steder i Europa, forteller Grøva.

Mye spennende teknologi i Norge

Norske bedrifter har mye spennende teknologi som er aktuell for småfenæringene.

– Vi er stolte og glade over at vi klarte å samle så mye kompetanse på Oppdal, forteller Anne de Boer, overingeniør i NIBIO.

Både FindMy og TeleSpor er produkter som har sitt utgangspunkt i den norske sauenæringa. Virtuelle gjerder kommer fra beitenæringa. Alle disse produktene har blitt til fordi noen har følt behovet på kroppen.

– Vi føler virkelig at Norge har noe å bidra med. På noen områder, for eksempel sporing av dyr på beite, ligger vi langt framme i utviklingen. Selv om mye er dyrt og ikke like relevant for alle per dags dato, kan prisene gå ned og bildet endre seg etter hvert, sier De Boer.

Og en ting til:

– I Norge er det fortsatt en kultur for samarbeid, både i faglagene og i beitelagene. De ulike aktørene stoler stort sett på hverandre, en har tillitt til systemene og at data ikke blir tuklet med. Dette er ikke en selvfølge i alle andre land, understreker overingeniøren.

Ulike behov i ulike land

– Det er viktig at de som bruker teknologi får anledning til å møte produsentene og selgerne, fortsetter Lise Grøva. På denne måten kan produktene videreutvikles og bli nyttige for flere.

Behovene er ulike i ulike land, det samme er betalingsevnen.

– Det handler mye om kost-nytte, forteller De Boer.

– For eksempel er virtuelle gjerder interessant for mange, men det er foreløpig altfor dyrt. I hvert fall hvis næringa må bære kostnadene alene.

Erfaringer fra New Zealand viser at mange aktører har nytte av å kunne gjerde dyr ute, for eksempel for å sikre spesiell vegetasjon, biologisk mangfold, vannkvalitet o.l.

– Også her i Norge kan det være interessant for storsamfunnet å vite hvor beitedyra er, forteller Grøva. Hvis flere aktører blir med på spleiselaget, vil også kostnadene for den enkelte bonde bli lettere å bære.

Veien videre

Sm@RT-prosjektet skal pågå fram til midten av 2024. Så langt har partnerne gjennomført en samling i Frankrike sommeren 2022 og en studietur til New Zealand i februar 2023 – i tillegg til samlinga på Oppdal.

– Vi planlegger en ny workshop i Israel i månedsskiftet januar/februar 2024, forteller Grøva.

– Det skal samles inn en del materiale i form av videointervjuer og skriftlige tilbakemeldinger fra gårdbrukere i de ulike landene - om hva slags teknologi de bruker og om effekten av denne.

Forskerne jobber med å lage en egen nettside på flere ulike språk, hvor de skal publisere informasjon og retningslinjer for bruk av ulike teknologiske hjelpemidler.

Her kan man etter hvert finne informasjon om hva slags teknologi som finnes på markedet, hvordan den kan brukes på ulike gårder i de ulike landene, og hvordan teknologien kan videreutvikles og gjøres enda bedre.