Ny teknologi skal hjelpe europeiske saue- og geitebønder

Anita Land -4113

Sauer på beite. Foto: Anita Land

Småfenæringa er en viktig del av landbruket i mange europeiske land, også Norge. Nå skal europeiske forskere, i samarbeid med næringa, se nærmere på hvordan ny teknologi kan bidra til bedre dyrevelferd hos sau og geit.

Saue- og geitenæringa legger beslag på store arealer og er en viktig kulturbærer. Den har imidlertid mindre økonomiske muskler enn andre husdyrnæringer. Dermed har teknologiutviklinga man har sett i storfenæringa og landbruket for øvrig, i mindre grad kommet saue- og geitebøndene til nytte.

– I Norge har vi gode forutsetninger for å ivareta både god dyrehelse og velferd, forteller NIBIO-forsker Lise Grøva. Det stilles krav til oppstalling og stell i innefôringsperioden, og når sommeren kommer slippes to millioner sau og geit på beite i utmarka. Det er i utgangspunktet mye god dyrehelse og velferd for dyr på beite i utmarka, men vi har utfordringer med infeksjonssykdommer, tap til rovdyr, og at årsak til tap av lam i stor grad ikke har dokumentert årsak.   

– Mange sauer blir borte og dør, uten at vi vet helt hva som skjer. Debatten går heftig og både gårdbrukere, forbrukere og forvaltning etterspør mer detaljert kunnskap. Det er vikig å vite hva som skjer i tid og sted for å kunne sette inn riktig tiltak. Høye tap er dessverre ikke forenlig med god dyrevelferd.

Anita Land -4166.jpg
Lise Grøva skal koordinere den norske delen av TechCare-prosjektet. Foto: Anita Land

TechCare og Sm@RT

To nye EU-prosjekter, TechCare og Sm@RT, skal gjøre digital teknologi tilgjengelig for småfenæringa. Teknologien skal tilpasses sau og geit, både når det gjelder pris og utforming. Ulike produkter skal testes og videreutvikles. Deretter skal man se på ulike forretningsmodeller og hvordan produktene kan komme småfe og gardbrukerne til gode.

Det første forskerne skal gjøre er imidlertid å identifisere de viktigste utfordringene for dyrevelferden i de ulike landene. Målet er at ny teknologi skal bidra til bedre dyrevelferd, men også gjøre hverdagen enklere for saue- og geitebøndene.

Lise Grøva koordinerer den norske delen av prosjektene fra NIBIO på Tingvoll.

– Sammen med våre europeiske partnere skal vi gjennomføre nasjonale- og internasjonale workshops og markdager. Dessuten skal vi etablere demonstrasjonsgårder og diskusjonsgrupper. Vi skal vise gode eksempler og lage relevant informasjonsmateriell (f.eks. videofilmer) om bruk av teknologi i småfenæringa.

 

Ønsker å etablere godt samarbeid med ulike deler av næringa

For at prosjektene skal lykkes er forskerne avhengige av et godt samarbeid med ulike deler av småfenæringa.

– Prosjektene må oppleves relevante og ha god forankring i næringa. Derfor ønsker vi å etablere et nasjonalt nettverk bestående av ulike aktører i verdikjeden, herunder både gårdbrukere, bondeorganisasjoner, næringsliv og teknologibedrifter. Vi har allerede hatt ett digitalt informasjonsmøte, men det er fortsatt mulig å melde sin interesse for å delta.

Målet er at næringsaktørene tar aktivt del i prosjektet, og at de er med på å stake ut veien videre. Vi trenger innspill, både om velferdsutfordringer, men også om hva slags type teknologi næringa ønsker at vi skal jobbe videre med.

mg201409_DSC_4111.jpg
Kan droner bidra til å gjøre hverdagen enklere for saue- og geitebønder? Foto: Morten Günther

Hva slags teknologi snakker vi om?

– Vi er allerede i gang med en kartlegging av hva slags teknologi som finnes, forteller Grøva. Det finnes en del spennende teknologi som er tilpasset storfe, men denne må videreutvikles og tilpasses småfenæringa.

Norge og Skottland har kommet ganske langt når det gjelder teknologi knyttet til ekstensive driftsopplegg med dyr på beite i utmarka. Det gjelder f.eks. bruk av droner, GPS-sporing, dødsvarslere og virtuelle gjerder. Andre land har fokusert mer på det som skjer inne i fjøset. De har bl.a. tatt i bruk ultralyd og videoovervåking på flere områder, samt sensorer for overvåkning av helse. Det ligger mange muligheter, det er bare fantasien som setter grenser.

 

Store datamengder kan gi nye muligheter

– Ny teknologi gjør det mulig å samle inn mye større og bedre datasett, fortsetter Grøva. Tidligere fikk vi kanskje en eller to GPS-posisjoner om dagen, men etter hvert får vi kanskje utstyr som gjør det mulig å følge dyrene i tilnærmet sanntid.

– En av arbeidspakkene skal jobbe spesielt med stordata. Her ønsker vi å kartlegge hvilke data som finnes tilgjengelig i de ulike land og hvordan vi kan benytte disse til å utvikle nye løsninger, f.eks. tidlige varslingssystemer.

– Her i Norge kan det kanskje være snakk om å se nærmere på GPS-sporingsdata. Her kan vi f.eks. lete etter spesiell adferd eller unormale bevegelsesmønstre. Andre land har kanskje fokuset mer på på varsling av jurbetennelse (mastitt), varsling om brunst, eller varsling om fødsel (lamming og kjeing).

mg202007_2020-07-13 14.12.38.jpg
Geiter på fjellbeite ved Hallingskarvet i Hol. Foto: Morten Günther

Ny teknologi er spennende, men krever også ny kompetanse

– Dersom saueeierne blir pålagt å ta i bruk nye hjelpemidler, vil det kunne føre til både merarbeid og økte kostnader, forteller Grøva. Her må man finne en god balanse mellom kost og nytte. På den positive siden kan teknologien gi bonden et tidlig varsel om at noe er galt der ute på beitet. På den annen side kan f.eks. feil og falske alarmer føre til mye plunder og heft som legger beslag på verdifull arbeidstid.

Et annet aspekt er at ny teknologi kanskje kan virke positivt når det gjelder å rekruttere ungdom inn i sau- og geitenæringa.

NIBIO har tidligere pekt på hvordan kompetansebehovet generelt i landbruket vil endre seg i årene som kommer. Ny teknologi vil bidra til å ta landbruket inn i en mer moderne framtid som gir mer kontroll i alle ledd. Presisjonsjordbruk og presisjonsskogbruk, robotisering og digitalisering vil prege alle leddene i verdikjedene. Det vil kreve økt teknologisk kompetanse, evne til å kombinere flere fagområder, og en helhetlig forståelse.

KONTAKTPERSON
logo_SMALL.png
Techcare

TechCare skal jobbe med å gjøre digital teknologi tilgjengelig for småfenæringa med fokus på å sikre god dyrevelferd. Digital teknologi skal tilpasses småfenæringa både på pris og utforming. Og gode eksempel på bruk og løsninger skal vises frem.

Prosjektperiode: 2020-2024

Prosjektleder: Scotland's Rural College (SRUC)

Nitten samarbeidspartnere i England, Frankrike, Irland, Norge, Hellas, Italia, Israel, Romania og Spania. 

Les mer: https://techcare-project.eu/

mg201409_DSC_3695.jpg
Sauer på beite i Skottland. Foto: Morten Günther
Sm@RT: Sm@ll Ruminant Technology

Sm@RT er et nettverksprosjekt som skal gjennomføre workshops og markdager, vise gode eksempler og lage informasjonsmateriell knyttet til bruk av teknologi i småfenæringa.

Prosjektperiode: 2020-2023

Prosjektleder: Scotland's Rural College (SRUC)

Samarbeidspartnere i England, Frankrike, Norge, Tyrkia, Irland, Ungarn, Italia, Israel, Estland.

mg201511_DSC_4233.jpg
Moderne geitefjøs i Karlsøy, Troms. Foto: Morten Günther

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.