Ettersøkt: Frisk ask

7-Mari Mette Tollefsrud - Foto Erling Fløistad - NIBIO_liggende

Nå vil forskerne ha hjelp til å registrere friske trær. Er du på tur i skog og mark i sommer, se etter friske asketrær, omgitt av syke nabotrær. Finner du det, er det større sannsynlighet for at nettopp den asken tåler askeskuddsjuken, forteller Mari Mette Tollefsrud, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Foto Erling Fløistad.

Askeskuddsjuken tar livet av asketrærne i Norge og i Europa. Nå ber forskerne publikum om hjelp til å registrere friske asketrær.

- Du kan hjelpe forskerne ved å lete opp friske asketrær, omgitt av sjuke nabotrær. Finner du et slikt, er det større sannsynlighet for at nettopp den asken tåler askeskuddsjuken, forteller Mari Mette Tollefsrud, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

NIBIO og Norsk genressurssenter samarbeider for å redde asketrærne i Norge og for å bidra til utviklingen av nye asketrær som tåler askeskuddsjuken.

1-Typiske symptomer på askeskuddsjuke hos unge asketrær - Foto Volkmar Timmermann - NIBIO - 20090617_TIV_0102
Bildet viser typiske symptomer på askeskuddsjuke hos unge asketrær: Døde topper og døde greiner som stikker ut av den øvre delen av krona. Foto: Volkmar Timmermann, NIBIO.

Hvorfor er det viktig å bevare asken?

Asketrærne utgjør en viktig del av edelløvskogen. Det er ikke uten grunn at asken er livets tre i norrøn mytologi. Asken er et viktig levested for mange moser, lav, sopp, insekter og fugler. Ask har også svært gode tretekniske egenskaper og er mye brukt til møbler. Med sin flotte krone er den også mye brukt som tuntre, parktre eller i alleer.

- På våre nordlige breddegrader er det i utgangspunktet svært lavt artsmangfold av hjemlige store lauvtrær. Vi har rett og slett ingen arter å miste i denne gruppa, påpeker Tollefsrud.

3-Gammelt tre med bare vannris - Foto Volkmar Timmermann - NIBIO - 20100622_TIV_0041_2
Bildet viser et gammelt tre der nesten hele krona er død. Bare noe vannris som vokser ut av stammen eller hovedgreinene holder liv i treet. Foto: Volkmar Timmermann, NIBIO.

Fortell oss hva du ser

- Det avgjørende for innrapporteringen er at asken er frisk og at den står sammen med flere syke trær i et bestand, forklarer NIBIO-forskeren.

Friske enkelttrær, slik som tuntrær eller asketrær i parker og hager, har kanskje ikke blitt utsatt for smitte ennå. Da kan forskerne heller ikke vite om trærne har gener som gjør dem motstandsdyktige overfor askeskuddsjuken.

Står treet derimot blant andre sjuke asketrær, og åpenbart har vært utsatt for smitte, kan man anta at treet er mer motstandsdyktig mot askeskuddsjuken enn sine artsfrender, forklarer Tollefsrud.

5-Askefrø - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO
Askeskuddsjuken kom til Norge i 2008 og har angrepet asketrær langs kysten – fra Østfold til Trøndelag. Nå skal skogforskerne samle frø fra friske asketrær. Målet er at nye generasjoner asketrær skal overleve askeskuddsjuken. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO.

Rask spredning

Askeskuddsjuken ble først registrert på Østlandet i 2008. Ti år senere hadde sjukdommen spredt seg gjennom hele utbredelsesområdet for ask i Norge, helt opp til verdens nordligste askeskog i Hindrum naturreservat i Leksvik kommune i Trøndelag. Observasjoner av askeskuddsjuke er utført av Landsskogstakseringen og skogskadeovervåkingen samt enkeltforskere. Resultatene viser at det særlig er unge trær som dør raskt når de blir utsatt for askeskuddsjuke.

- Friske trær mellom 10 og 15 år er derfor spesielt interessante siden det er en viss sannsynlighet for at de har vært utsatt for askeskuddsyken som små. Har treet i tillegg frø, er det svært interessant, forklarer Tollefsrud.

Forskerne er også interessert i gamle trær, men overvåkingen har vist at store gamle trær kan leve lenge med askeskuddsjuken før de blir sjuke.

Innrapporteringen gjøres via NIBIOs portal for skogskadeovervåkning: www.skogskader.no.

6-Askeblader - Foto Dan Aamlid - NIBIO
Ask (Fraxinus excelsior) var i oldtiden et av Nordens hellige trær. I norrøn mytologi var asken Yggdrasil verdenstreet som bredte krona ut over hele jorda, og er bildet på verden og menneskenes liv. Til Norge kom asken for 7000–8000 år siden og finnes nå sør på Østlandet og langs kysten nord til Nord-Trøndelag. Askeveden er myk og seig og har vært mye brukt til båtbygging, ski, skaft til ulike redskaper, rivetinder og selepinner. Askevirket er lyst med fine strukturer og brukes i dag mest til parkett, møbler og finèr. Framtida til ask i Norge er usikker på grunn av soppangrep som forårsaker askeskuddsjuke. Foto: Dan Aamlid, NIBIO.

Samler inn frø for framtida

NIBIO-forskerne har tidligere samlet inn frø fra antatt friske asketrær som så er plantet ut i forsøk. Nå skal denne innsamlingen utvides, og det er derfor viktig å notere om treet har frø når du innrapporterer.

- En større innsamling av frø fra friske trær gir oss en breiere genetisk basis for det som skal bli nye friske askepopulasjoner, forteller Tollefsrud.

Det langsiktige målet for NIBIO er å etablere en egen frøplantasje med ask, bestående av friske trær. Siden det er en arvelig komponent i det å tåle askeskuddsjuke, har avkom fra friske trær større sannsynlighet for å holde seg friske enn avkom fra sjuke trær.

- Ja, for selv om vi kun har ressurser til å samle inn frø fra et begrenset antall av de trærne som innrapporteres, vil rapportene bli stående i Skogskader.no. Vi får kartfestet friske trær og vi får muligheten til å følge opp eventuell sjukdomsutvikling.

 

Nordisk samarbeid

Både Danmark, Sverige og Litauen har i mange tiår hatt feltforsøk med ask, og NIBIO-forskerne samarbeider med kollegaer der. I Sverige gikk det nylig ut en lignende etterlysning til det svenske publikummet.

- Gjennom det nordiske samarbeidet, finansiert blant annet av Nordic Forest Research (SNS), kan de norske resultatene sees i sammenheng og forskningen utvikles slik at asketrærne kanskje kan reddes, forklarer Tollefsrud.

Noen spør seg kanskje om hvorfor vi ikke bare kan la naturen gå sin gang, og la de friske trærne bare stå i skogen og spre avkommet sitt.

- Nei, det er risikabelt ikke å gjøre noe når dødeligheten i skogen ligger opp mot 70 prosent og i forsøk opp mot 85 prosent, påpeker NIBIO-forskeren.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Treslag i Norge: Ask
2-Et friskt og frodig asketre - Foto Volkmar Timmermann - NIBIO - 20130815_TIV_0466.jpg
Bildet viser et friskt og frodig asketre uten synlige symptomer på askeskuddsjuke. Når trærne står så tett som her kan det forekomme noen døde greiner nederst i krona som skyldes interaksjoner med nabotrærne, men dette er naturlig og ikke forårsaket av askeskuddsjuke. Foto: Volkmar Timmermann, NIBIO.
4-tre med mye frøsetting - Foto Volkmar Timmermann - NIBIO - 20110817_0505.jpg
Bildet viser en ask med mye frø som kan gi treet et litt rufsete utseende på avstand. Men treet er friskt uten synlige symptomer på askeskuddsjuke. Foto: Volkmar Timmermann, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.