Roper varsko om askeskuddsyken

DA_20130609-174410-2

Askeskuddsyke. Foto: Dan Aamlid.

Askeskuddsyken har drept 80 % av unge asketrær i Norge og er en stor trussel for askeskogen i hele Europa. Ny forskning viser at epidemien trolig er forårsaket av kun en eller to sporer fra en sopp fra Asia. Får vi inn mer materiale av soppen kan den genetiske diversiteten øke, og soppen bli farligere.

Askeskuddsyke-epidemien som har rast i Europa kan være forårsaket av bare en eller to sporer av et sopp-patogen fra Asia, ifølge resultatene fra en omfattende genomsekvensering publisert i Nature Ecology & Evolution. Det betyr at selv de mest motstandsdyktige asketrærne vil kunne være truet dersom flere sporer fra Øst-Asia finner veien hit. 

Askeskuddsyken truer 95 % av alle europeiske asketrær og har allerede drept eller alvorlig skadet mye av askeskogen i blant annet Litauen og mer enn 80 % av unge asketrær i Norge er drept på overvåkningsflater vi har på Østlandet.

 

Sprer seg raskt

Skogforsker og soppekspert Halvor Solheim ved NIBIO, som deltok i det internasjonale forskningsamarbeidet bak artikkelen, har fulgt askeskuddsjukens forflytninger i Norge hver sommer de siste ti årene. 

- I Europa startet spredningen fra Polen der den først ble introdusert. Derfra har den spredd seg i alle retninger, og snart vil trolig sjukdommen nå alle deler av Europa hvor ask vokser, opplyser Solheim. 

Han forteller at på Vestlandskysten spredde sykdommen seg med en hastighet på ca. 50 km per år.

- Sykdommen har nå kommet så langt nord som til Trøndelag. I fjor ble den funnet på Fosen ved Reins-klosteret i Rissa kommune, hvor det er en del asketrær. Dette er foreløpig det nordligste funnet, men vi forventer å finne den lenger nord i år, kanskje i den fine askeskogen ved Hindrem naturreservat, sier Solheim.

Bilde 4 (002) (002)
Nekrose forårsaket av askeskuddbeger. Foto: Halvor Solheim.

Kan ta knekken på askeskogen

Prøver fra Storbritannia, Norge, Frankrike, Polen og Østerrike, viser et lavt genetisk mangfold. Mangfoldet av sopp funnet over hele Europa er bare en åttendedel av det som finnes i et enkelt japansk skogsområde.

- Så er det sannsynligvis en liten del av det som finnes i Asia. Å tillate noe av det asiatiske genetiske mangfoldet å komme inn i Europa, for eksempel ved å bringe inn nye soppisolater, har potensialet til å forverre alvorlighetsgraden av sykdommen her i Europa, sier NIBIO-forskeren. Han legger til at dette har potensiale for å drepe den resterende askeskogen som så langt har overlevd askeskuddsyken.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Om askeskuddsyken

Askeskuddsyken er forårsaket av soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus) tidligere (Chalara fraxinea), en liten sopp som er mindre enn en centimeter.

Fruktlegemene til askeskuddbeger finnes på fjorårets bladstilker, i skogbunnen der askeskuddsjuken er etablert. Sporene fra askskuddbeger etablerer seg på askeblad og bladstilker. For å gjøre skade i asketreet er soppen nødt til å vokse forbi bladfestet før bladfall om høsten. Om soppen klarer dette dannes det utover vinteren og våren døde partier, såkalte nekroser, og treet, spesielt unge trær, blir raskt drept. Skadene oppstår når soppen vokser inn i veden og stanser vanntransporten. Resultatet blir en visnesykdom, askeskuddsyke.

Småtrær dør ganske raskt, mens eldre trær kan leve lengre. Et typisk tegn på et skadet asketre er de døde greinene som stikker ut av krona, karakteristisk er også «heksekostene», eller vannris som det kalles, i krona av angrepne asketrær. Nederst på stammen av angrepne asketrær finner man også ofte nekrotiske partier. Nekroser nede på stammen kan forringe kvaliteten på trevirket.

Askeskuddsyke ble først registrert i nordøstre deler av Polen tidlig på 1990-tallet, og spredte seg videre, først til naboland, men har nå etablert seg i store deler av Europa hvor det er askeskog. Sykdommen ble først oppdaget i Norge i 2008 og var da allerede spredd over store deler av Østlandet og Sørlandet. NIBIO opprettet overvåkningsflater i 2009 og da var det ingen døde trær der. I 2014 var 70 prosent av de små trærne på overvåkingsflatene døde, mens bare 30 prosent av de mellomstore trærne og 10 prosent av de store var døde.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.