Ask

gammel styvet ask. Foto: Frode Bentzen/ NIBIO

 
© Frode Bentzen/ NIBIO  

Ask vokser langs kysten fra Østfold til Sogn og Fjordane og spredt videre til Nord-Trøndelag. På Østlandet går ask litt inn i landet. Ask er vindpollinerende og blomstrer før løvsprett, i slutten av mai.

Oljetrefamilien

Ask hører til i oljetrefamilien som er delt opp i 24 slekter. I slekten ask (Fraxinus) er det på verdensbasis omtrent 43 arter, de fleste på den nordlige halvkule. De fleste artene i slekta er trær, og det er interessant at de artene som er vindpollinert stort sett holder til i tempererte nordlige områder, mens de som er pollinert av insekter vokser i Øst-Asia. Forskere har funnet ut at vindpollinering i askeslekten har oppstått tre ganger uavhengig av hverandre.
 

Bruk av Ask

I tidligere tider ble ask regnet som det mest verdifulle av alle europeiske treslag. Virket er seigt, elastisk og slitesterkt, med høg hardhet. Teknisk sett regnes ask for å ha de beste egenskapene av lauvtrærne våre. Langs kysten av Sørlandet og Vestlandet har treslaget blitt mye brukt til skipsbygging, likeledes er ask brukt til ski, hjul og redskaper. Selve navnet ask skal komme av gammelnorsk ”askr”, som betydde spyd.
  

Askeskuddsyken

Ask er et truet treslag i Norge på grunn av sykdomsangrep fra sopp som gjør at trærne kan dø fordi vanntransporten stopper opp. Askeskuddsyken ble registrert i Norge i 2008 og skyldes angrep av soppen askeskuddbeger. soppen har spredd sykdommen raskt med vindbårne sporer til store deler av Sør-Norge.
 
Symptomene på askeskuddsjuke er blant annet visning av blader og unge skudd, tidlig bladfall og sår i barken. Aska skyter seint, og det er først når det er tid for at aska skal skyte at man kan registrere skuddvisningen. Både toppskudd og sideskudd visner og dør.
 

Hvorfor har askeskuddsjuken kommet så voldsomt?

Norge har de nordligste forekomstene av ask. Dette er spredte bestand som kan ha unike genetiske varianter. Hvordan askeskuddsjuken kan påvirke de genetiske ressursene hos ask, og om vi har resistente former av ask som kan brukes til å utvikle materialer til skogplanting, er tema Genressurssenteret ønsker å sette fokus på.
 
Hvordan det kommer til å gå med asken vet vi ikke, men i Litauen for eksempel har så mye som 60 % av all asken blitt borte. Feltforsøk i Danmark viser foreløpig at det er kloner som kan være resistente, eller ha et bedre forsvar mot soppen enn andre kloner, men det gjenstår å se om dette varer over tid. Trær som er svekket av askeskuddsjuken er også mer utsatt for angrep av andre sopper, for eksempel honningsopper.
 
Når man ser på hvilke faktorer som er avgjørende når det gjelder å utrydde arter, er det blitt hevdet at arter vanskelig lar seg utrydde før genetiske faktorer "tar knekken" på dem. Askeskuddsjuken vil utvilsomt føre til økt fragmentering av ask, bestand vil tynnes ut og foryngelse vil sannsynligvis bli kraftig påvirket siden det virker som om askeskuddsjuken tar knekken på unge trær svært raskt.
 

Fragmenterte populasjoner og innavl

Hvis det viser seg at noen trær er resistente, eller har en viss motstandsdyktighet mot sykdommen, er det sannsynlig at de trærne som er igjen vil kunne komme til å bli utsatt for innavl. Genetiske studier viser at ask, med sine fragmenterte populasjoner, allerede er utsatt for innavl.  Og man har ved genetiske markører vist at populasjoner i Europa har en høy grad av slektskap innad i populasjonene.
 
Askefrø er relativt store og til tross for at de har en vinge som er tilpasset vindspredning, spres de relativt kort. Man har estimert at avstandene varierer fra 14-80 meter. Tilfeller av langdistanse spredning forekommer selvfølgelig, men dette er sjelden. Pollen ser derimot ut til å kunne spre seg over store avstander, og man har også vist at det er de store gamle askebestandene som sørger for å spre pollenet sitt lengst.
 

Genetiske ressurser og genbevaring i ask

Hvis vi er tidlig ute med å identifisere om det faktisk er noen trær som er motstandsdyktige mot sykdommen, samler frø fra disse og slik sikrer materiale for framtidig planting av ask, kan det være et tiltak for å løse innavlsproblematikken som vil kunne komme. For å kunne gjøre slike tiltak er det viktig å kjenne de genetiske strukturene hos ask i Norge slik de er i dag.
 
Foreløpig har Norsk genressurssenter med støtte fra NordGen samlet inn frø fra flere askebestander rundt omkring i landet, men hvorvidt disse frøene representerer spesielle genetiske ressurser, eller om man finner resistens i dette materialet vet man ingenting om. Det er derfor det er så viktig å kartlegge i forkant, nettopp for å vite mer om hva man bevarer. Dette krever forskning og ressurser.
 

Genetiske mønstre hos ask i Europa

På Europeisk skala har man kartlagt de genetiske strukturene til ask og til den nærmeste slektningen, smalbladask (F. angustifolia) som er en mer varmekjær art vi finner lengre sør i Europa. Ask består av flere genetiske grupper som sannsynligvis oppsto under istiden da askepopulasjonene var isolert i flere forskjellige refugier sør i Europa. DNA-studier viser også at ask og smalbladask hyppig hybridiserte i disse refugiene.
 
Etter istida vandret aska nordover. Man har blant annet kartlagt de genetiske ressursene hos ask med genetiske markører fra kloroplast-DNA. Hos ask er DNAet i kloroplastene nedarvet fra mor og spredt med frø - og slik sett speiler disse genetiske mønstrene spredningsveiene. På grunn av den relativt beskjedne spredningen askefrø har, kan man fremdeles i dag se svært tydelige genetiske mønstre etter spredningen av ask fra sør til nord i Europa. Basert på genetiske analyser av kloroplast-DNA hos to populasjoner i Norge, ser det ut til at asken i Norge sannsynligvis stammer fra refugier i sørøst Europa.
 
Etter istiden vandret opprinnelsen til de norske askepopulasjonene fra refugier på Balkan nordover gjennom de Baltiske statene, nord til Finland og derfra sannsynligvis over Østersjøen og til Sverige og videre derfra til Norge. I Norge vokser aska i dag i et bredt belte langs kysten fra Østfold til Sogn og Fjordane, og den finnes i spredte forekomster til Nord-Trøndelag. Den største askeskogen i Norge finnes i Fjugstad, like ved Åsgårdstrand i Vestfold, og er vel verdt et besøk.
 

Begrenset pollen spredning hos ask i Nord Europa

Når man har kartlagt variasjonene man finner i kjerne DNAet, som er spredt med både pollen og frø, ser man at spredning av pollen, særlig i de sørlige og sentrale delene av Europa, har visket ut mye av de genetiske forskjellene som man finner i kloroplast-DNAet. Nord i Europa, i Sverige og Finland, ser det derimot ut som om pollenspredningen har vært mindre.
 
Her finner vi nemlig mye større genetiske forskjeller mellom populasjonene enn lenger sør i Europa. Liten pollenspredning mellom populasjoner i nord, kan være med på ytterligere å øke faren for innavl.
 

Hanner i to hus

Ask har et svært sjeldent og interessant reproduksjonssystem, den er såkalt androdioik. Fra gresk betyr det: aner - hann; dis - to; oikos - hus, med andre ord, den har hanner i to hus! Hos ask finner vi nemlig trær med rene hannblomster, trær med rene hunn blomster og trær med både hann og hunn blomster, såkalte hermafroditter.
 
I en sammenligning av pollinerings og befruktningssuksess mellom de rene hannene og hermafrodittene, fant man at de rene hannene hadde over 100 ganger så stor suksess i befruktning som hermafrodittene. Ikke veldig overraskende kanskje da, at de rene hannene hadde en klar evolusjonær fordel. Men hvilke mekanismer er det så som gjør at det fremdeles finnes hermafroditter når de har så liten suksess hos hunnene?
 
Sannsynligvis bidrar hermafrodittene med befruktning når det ikke er noen rene hanner tilstede, for eksempel i populasjoner der det bare finnes hunner og hermafroditter. Dette kan være i nylig koloniserte områder. En annen forklaring er også ganske enkelt at evolusjonen har ikke kommet lenger, reproduksjonssystemet er i en overgangsfase, og basert på studier av farskap er det de rene hannene som vil vinne - som ellers i utviklingshistorien.
KONTAKTPERSON
askfroe.jpg
For å sikre askebestanden i Norge er det samlet inn frø av ask fra ulike steder i landet. Foto: Åsmund Asdal
askeskuddsjuke.jpg
Ask rammet av askeskuddsyke. Foto: Dan Aamlid/ Nibio
styvingstrær.jpg
Ask er blant trærne som har blitt brukt som styvingstrær. Dette var trær som ble gradvis formet slik at de kunne produsere mest mulig friskt lauv til dyrefôr. Foto: Oscar Puschmann.
Ask_hannblomster_pollenknapper.jpg
Hannblomster (pollenknapper) hos Ask. Foto: Elling Mjaavatten