Hordalands asketrær forsvinner

I mange kulturer og religioner er trær selve symbolet på livet. I Snorre Sturlasons fremstilling av den hedenske mytologien plantet gudene et tuntre midt i Åsgård, en veldig ask kalt Yggdrasil. Yggdrasil strakk sine greiner ut over hele verden, en verden som ville bestå så lenge treet var grønt, frodig og bar friske skudd.

Nå bærer ikke lenger ask (Fraxinus excelsior) like grønne, frodige og friske skudd som før. Siden 2008 har en betydelig andel norske asketrær fått døde greiner uten blader. Årsaken er askeskuddsyke, en sopp ved navn askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus). Askeskuddbeger spres med vind og infiserer blad og bladstilker. Soppen vokser så videre i bladfestet og inn i veden, dette stopper vanntransporten og fører til at skudd og greiner visner og dør.

Askeskuddbeger finnes naturlig i Asia og opptrer på nære slektninger av europeisk ask som en uskyldig bladsykdom. Da store askeskoger i Polen begynte å dø på begynnelsen av 1990-tallet tok det relativt lang tid før forskerne fant ut at det var en sopp, introdusert fra Asia, som stod bak angrepene. Trolig har askeskuddbeger blitt innført til Polen med plantemateriale fra Asia, tilsvarende hvordan brunsneglen kom til Vestlandet som ubuden gjest i hageplanter og plantejord.

Askeskuddsyken har spredd seg videre i høy hastighet, og finnes i dag i store deler av Europa. I områder hvor sykdommen har herjet siden 1990-tallet, kan en se skoger hvor opp til 80 prosent av asketrærne er døde. I Norge ble askeskuddsyke først påvist på Sør-Østlandet i 2008. Deretter har askeskuddsyken spredt seg nordover langs kysten til Nordmøre. På Vestlandet ble askeskuddsyke påvist i 2011, men sannsynligvis startet soppangrepet flere år tidligere.  Og i dag har askeskuddsyken godt rotfeste i Norge, og det dramatiske sykdomsbildet er årsaken til at ask er ført opp på den nasjonale rødlisten som sårbar. Ask som art vil gå sterkt tilbake nettopp på grunn av askeskuddsyken.

Ask er et av de vanlige edelløvtrærne i Norge, og her på Vestlandet er det store lier som er dominert av ask. Så hva skjer egentlig om 80 prosent av asketrærne blir syke og dør? Jo, først vil liene domineres av stående døde trær, så vil disse døde trærne falle og vi vil få åpne skoger med mye liggende død ved. Når skogene åpnes gir dette plass og lys slik at nye trær kan vokse opp, og ulike arter vil konkurrere om disse nye lysåpningene i skogen. I vestlandsliene vil sannsynligvis platanlønn, alm, hassel og or erobre tomrommet etter falne asketrær. Flere frykter at platanlønn, som er et innført treslag oppført på Norsk svarteliste, skal ta over plassen etter falne asketrær. Dette bygger i hovedsak på at platanlønn har svært god etableringsevne.

Endringene i vestlandsliene vil også få konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Både levende og døde asketrær er viktig for så mange som 74 rødlistearter av lav, mose, sopp og insekt. Disse artene vil naturligvis kunne få problemer når askebestanden blir til de grader presset, men trolig vil de fleste artene også kunne overleve på andre edelløvtrær. Studier fra England viser at platanlønn kan være et viktig vertstre for flere av artene som i dag har ask som levested.

Finnes det håp? Ja, for studier i Danmark, Sverige og England viser at det finnes asketrær som er relativt upåvirket av sykdommen, og som har avkom som også holder seg friske. Dette betyr at noen asketrær har en arvelig motstandskraft mot askeskuddsyke. Gjennom naturlig seleksjon vil naturen favorisere avkommet etter motstandsdyktige asketrær, gitt at det er tilstrekkelig genetisk variasjon som seleksjonen kan virke på.

De norske askeskogene er en nordlig utløper av de store og sammenhengende askeskogene som etter siste istid spredte seg nordover fra Sørøst-Europa. Vi har undersøkt den genetiske variasjonen i Europas asketrær, og resultatene viser at mye av asketrærnes genetiske diversitet gikk tapt på veien nordover langs Vestlandskysten. Så da er spørsmålet: Har de norske askebestandene på Vestlandet den nødvendige genetiske variasjonen knyttet til motstandsdyktighet som skal til for at arten kan takle askeskuddsyken? Dette kan bare tiden vise, men vi kan forvente svært høy dødelighet hos ask. Trolig vil askeskuddsyken redusere den genetiske variasjonen ytterligere, noe som gjør asken enda mer sårbare for fremtidige utfordringer.

Askeskuddsyke vil føre til en varig endring i vestlandskapet. Likevel, en del asketrær vil sannsynligvis overleve, og de vil det være viktig å ta godt vare på. Så, om du ser et asketre med grønne, frodige blader og friske skudd, vit at dette er selveste verdenstreet Yggdrasil. Ta godt vare på det, levende asketrær vil bli viktige både for biologisk mangfold og for fremtidige generasjoner asketrær. Ditt bidrag som trevokter kan være viktig for asketrærnes kamp for tilværelsen på Vestlandet.