Faktaark om askeskuddsjuke

NIBIO har nylig publisert en serie på seks faktaark om askeskuddsjuken. Her finnes detaljert informasjon om sykdommens årsak og soppens biologi, om spredningen i Norge, om genetisk variasjon, og om skjøtselstiltak for å motvirke skader på askeskogen.

Nye spirer gror

Vi er på Hoxmark, mellom Ås og Drøbak. Her ligger NIBIOs stasjon for genetisk forskning på skogstrær. I området rundt er det plantet ut ulike treslag i forsøk, deriblant gran og bjørk. Inne i veksthuset skuer Mari Mette Tollefsrud og Anne Eskild Nilsen ut over tusener av små, grønne, spirende planter. Det er frø fra asketrær som har overlevd askeskuddsjuken som nå blir plantet ut i veksthuset. Frøene ble samlet inn i 2015 fra friske asketrær på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, samt fra en av Norges nordligste bestand av ask, på Hindrum i Nord-Trøndelag. I tillegg er det frø fra friske asketrær i Litauen.

Målet med det møysommelige arbeidet er å få frem en ny generasjon asketrær som kan motstå trærnes tilsynelatende uunngåelige skjebne – askeskuddsjuken. Sporene til soppen som lager sjukdommen spres nemlig med vinden. Alle trær kan bli smittet, og bare de sterkeste trærne overlever.

Selv om volumet av alle våre vakre asketrær kun utgjør en hundredel av løvtreressursene i landet, så er asketrærne viktige – både biologisk og økologisk, som byggemateriale og ikke minst kulturhistorisk. Selveste Yggdrasil var en ask.

Siden 2008 har tusenvis av asketrær blitt angrepet av askeskuddsjuke, og det var lenge frykt for at all ask kunne forsvinne. Nå viser det seg imidlertid at enkelte asketrær tåler angrepene fra soppen bedre enn andre. Og skogforskerne har samlet inn frø fra frisk ask for fremtidens askeskoger.

Unge trær dør raskere enn eldre

Skogforsker og soppekspert Halvor Solheim ved NIBIO har forsket på askeskuddsjuken i flere år.

– Vi har fulgt askeskuddsjukens forflytninger hver sommer de siste åtte årene. Nå har den kommet så langt nord som til Nordmøre. I Europa startet spredningen fra Polen der den først ble introdusert. Derfra har den spredd seg i alle retninger, og snart vil trolig sjukdommen nå alle deler av Europa hvor ask vokser, forteller Solheim.

Askeskuddsjuken etablerer seg på blad og bladstilker. Hvis askeskuddsjuken kommer forbi bladfestet før bladfall om høsten vil den vokse videre inn i grener og stammen gjennom høsten og vinteren. Neste sommer er angrepne skudd døde. Unge asketrær død raskt, mens eldre trær kan klare seg i mange år.

Det finnes ingen tiltak som kan hindre spredning og videre fremvekst av askeskuddsjuken, men for store enkelttrær, slik som tuntrær som står langt fra andre asketrær, kan det være et håp.

Viktig med kunnskap om genetisk variasjon

Mari Mette Tollefsrud jobber med trærs genetikk og er en av forskerne som deltar i redningsarbeidet for de norske asketrærne.

- Kunnskap om askens genetiske variasjon er verdifull for forvaltningen med tanke på framtidig restaurering og bevaring av genetiske ressurser nå som asken er truet av askeskuddsjuke, påpeker Tollefsrud.

Stor genetiske variasjon kan gjøre trærne mer motstandsdyktige mot soppangrep, og det er viktig å finne ut hvordan de norske asketrærnes DNA er sammensatt – sammenlignet med asketrær andre steder i Europa.

Tollefsrud forklarer at de norske askeskogene en nordlig utløper av de store askeskogene som spredte seg nordover i Europa etter siste istid.

- Vi undersøkte den genetiske variasjonen i de europeiske asketrærnes DNA og fant at asken i Norge innvandret fra sørøst – fra områder i Sørøst-Europa som ikke var dekket av is under siste istid.

Håper å finne motstandsdyktige trær

Tilbake i veksthuset på Hoxmark fortsetter overingeniør Anne Eskild Nilsen å gjøre klar enda flere av de forhåpentlig motstandsdyktige småplantene. Neste år skal de plantes ut i et seleksjonsforsøk, der de smittes med sporer fra askeskuddbeger. Askeskuddbeger er soppen som forårsaker askeskuddsjuken.

Utfra erfaringer fra Danmark antar vi at ca fem prosent av asketrærne i en skog vil klare å holde seg friske. Da er det viktig å hegne om de trærne som holder seg friske og samle inn frø som kan gi opphav til flere friske trær.

I serien med faktaark finnes detaljert informasjon om askens og soppens biologi, om spredningen i Norge, og om tiltak som kan bremse sjukdomsomfanget.