Hopp til hovedinnholdet

Faktaark om askeskuddsjuke

ef-20170427-123504-2_cropped.jpg

Mari Mette Tollefsrud og Anne Eskild Nilsen med frøplanter av ask. Foto: Erling Fløistad.

Askeskuddsjuken er en fremmed art som kom til Norge i 2006 og angrep asketrær på Østlandet og Sørlandet – senere langs kysten til Nordmøre. I en serie nye faktaark formidler NIBIO kunnskap om ask og askeskuddsjuken. Forskerne gir også råd om hvordan vi kan redde våre vakre og viktige asketrær.

NIBIO har nylig publisert en serie på seks faktaark om askeskuddsjuken. Her finnes detaljert informasjon om sykdommens årsak og soppens biologi, om spredningen i Norge, om genetisk variasjon, og om skjøtselstiltak for å motvirke skader på askeskogen.

 

Nye spirer gror

Vi er på Hoxmark, mellom Ås og Drøbak. Her ligger NIBIOs stasjon for genetisk forskning på skogstrær. I området rundt er det plantet ut ulike treslag i forsøk, deriblant gran og bjørk. Inne i veksthuset skuer Mari Mette Tollefsrud og Anne Eskild Nilsen ut over tusener av små, grønne, spirende planter. Det er frø fra asketrær som har overlevd askeskuddsjuken som nå blir plantet ut i veksthuset. Frøene ble samlet inn i 2015 fra friske asketrær på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, samt fra en av Norges nordligste bestand av ask, på Hindrum i Nord-Trøndelag. I tillegg er det frø fra friske asketrær i Litauen.

Målet med det møysommelige arbeidet er å få frem en ny generasjon asketrær som kan motstå trærnes tilsynelatende uunngåelige skjebne – askeskuddsjuken. Sporene til soppen som lager sjukdommen spres nemlig med vinden. Alle trær kan bli smittet, og bare de sterkeste trærne overlever.

Selv om volumet av alle våre vakre asketrær kun utgjør en hundredel av løvtreressursene i landet, så er asketrærne viktige – både biologisk og økologisk, som byggemateriale og ikke minst kulturhistorisk. Selveste Yggdrasil var en ask.

Siden 2008 har tusenvis av asketrær blitt angrepet av askeskuddsjuke, og det var lenge frykt for at all ask kunne forsvinne. Nå viser det seg imidlertid at enkelte asketrær tåler angrepene fra soppen bedre enn andre. Og skogforskerne har samlet inn frø fra frisk ask for fremtidens askeskoger.

ef-20170427-123003-2.jpg
Frøplanter av ask. Foto: Erling Fløistad.

Unge trær dør raskere enn eldre

Skogforsker og soppekspert Halvor Solheim ved NIBIO har forsket på askeskuddsjuken i flere år.

– Vi har fulgt askeskuddsjukens forflytninger hver sommer de siste åtte årene. Nå har den kommet så langt nord som til Nordmøre. I Europa startet spredningen fra Polen der den først ble introdusert. Derfra har den spredd seg i alle retninger, og snart vil trolig sjukdommen nå alle deler av Europa hvor ask vokser, forteller Solheim.

Askeskuddsjuken etablerer seg på blad og bladstilker. Hvis askeskuddsjuken kommer forbi bladfestet før bladfall om høsten vil den vokse videre inn i grener og stammen gjennom høsten og vinteren. Neste sommer er angrepne skudd døde. Unge asketrær død raskt, mens eldre trær kan klare seg i mange år.

Det finnes ingen tiltak som kan hindre spredning og videre fremvekst av askeskuddsjuken, men for store enkelttrær, slik som tuntrær som står langt fra andre asketrær, kan det være et håp.

 

Viktig med kunnskap om genetisk variasjon

Mari Mette Tollefsrud jobber med trærs genetikk og er en av forskerne som deltar i redningsarbeidet for de norske asketrærne.

- Kunnskap om askens genetiske variasjon er verdifull for forvaltningen med tanke på framtidig restaurering og bevaring av genetiske ressurser nå som asken er truet av askeskuddsjuke, påpeker Tollefsrud.

Stor genetiske variasjon kan gjøre trærne mer motstandsdyktige mot soppangrep, og det er viktig å finne ut hvordan de norske asketrærnes DNA er sammensatt – sammenlignet med asketrær andre steder i Europa.

Tollefsrud forklarer at de norske askeskogene en nordlig utløper av de store askeskogene som spredte seg nordover i Europa etter siste istid.

- Vi undersøkte den genetiske variasjonen i de europeiske asketrærnes DNA og fant at asken i Norge innvandret fra sørøst – fra områder i Sørøst-Europa som ikke var dekket av is under siste istid.

ef-20170427-111249-2.jpg
NIBIO-forskere slår ring om asketrærne. Fra venstre: Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud, Kjell Andreassen, Ari Hietala, Isabella Børja og Halvor Solheim. Foto: Erling Fløistad.

Håper å finne motstandsdyktige trær

Tilbake i veksthuset på Hoxmark fortsetter overingeniør Anne Eskild Nilsen å gjøre klar enda flere av de forhåpentlig motstandsdyktige småplantene. Neste år skal de plantes ut i et seleksjonsforsøk, der de smittes med sporer fra askeskuddbeger. Askeskuddbeger er soppen som forårsaker askeskuddsjuken.

Utfra erfaringer fra Danmark antar vi at ca fem prosent av asketrærne i en skog vil klare å holde seg friske. Da er det viktig å hegne om de trærne som holder seg friske og samle inn frø som kan gi opphav til flere friske trær.

I serien med faktaark finnes detaljert informasjon om askens og soppens biologi, om spredningen i Norge, og om tiltak som kan bremse sjukdomsomfanget. 

Om askeskuddsjuke

Askeskuddsjuke er forårsaket av soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus) tidligere (Chalara fraxinea), en liten sopp som er mindre enn en centimeter.

Fruktlegemene til askeskuddbeger finnes på fjorårets bladstilker, i skogbunnen der askeskuddsjuken er etablert. Sporene fra askskuddbeger etablerer seg på askeblad og bladstilker. For å gjøre skade i asketreet er soppen nødt til å vokse forbi bladfestet før bladfall om høsten. Om soppen klarer dette dannes det utover vinteren og våren døde partier, såkalte nekroser, og treet, spesielt unge trær, blir raskt drept. Skadene oppstår når soppen vokser inn i veden og stanser vanntransporten. Resultatet blir en visnesjukdom, askeskuddsjuke.

Småtrær dør ganske raskt, mens eldre trær kan leve lengre. Et typisk tegn på et skadet asketre er de døde greinene som stikker ut av krona, karakteristisk er også «heksekostene», eller vannris som det kalles, i krona av angrepne asketrær. Nederst på stammen av angrepne asketrær finner man også ofte nekrotiske partier. Nekroser nede på stammen kan forringe kvaliteten på trevirket.

Askeskuddsjuke ble først registrert i nordøstre deler av Polen tidlig på 1990-tallet, og spredte seg videre, først til naboland, men har nå etablert seg i store deler av Europa hvor det er askeskog. Sjukdommen ble først oppdaget i Norge i 2008 og var da allerede spredd over store deler av Østlandet og Sørlandet. NIBIO opprettet overvåkningsflater i 2009 og da var det ingen døde trær der. I 2014 var 70 prosent av de små trærne på overvåkingsflatene døde, mens bare 30 prosent av de mellomstore trærne og 10 prosent av de store var døde.

 

Faktaark om askeskuddsjuke

Solheim, H, Børja, I, Nagy, N, Timmermann, V og Hietala, A (2017). Askeskuddsjuke, årsak og biologi. NIBIO POP 3(2). http://hdl.handle.net/11250/2441115

Timmermann, V og Tollefsrud, MM (2017). Resultater fra overvåking av askeskuddsjuke – de unge faller fra, de gamle takler det bedre. NIBIO POP 3(3). http://hdl.handle.net/11250/2441059

Solheim, H og Hietala, A. (2017). Spredning av askeskuddsjuke i Europa og Norge. NIBIO POP 3(4) http://hdl.handle.net/11250/2441070

Tollefsrud, MM og Myking, T (2017). Genetisk variasjon i ask. NIBIO POP 3(5). http://hdl.handle.net/11250/2441074

Forfatter: Tollefsrud, MM; Timmermann, V; Schei, F Høistad; Solheim, H (2017). Forvaltning av ask i møte med askeskuddsjuken. NIBIO POP 3(6). http://hdl.handle.net/11250/2441079

Andreassen, K. (2017). Skogskjøtsel av ask. NIBIO POP 3(7). http://hdl.handle.net/11250/2441086

 

askepop.jpg

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

Askeskuddsjuke forårsakes av en liten sopp, Hymenoscyphus fraxineus, på norsk kalt askeskuddbeger. Sjukdommen har i løpet av kort tid spredd seg over store deler av Europas askeskoger. Soppen er en fremmed art som trolig stammer fra Asia hvor den er assosiert med asketrær som er nær beslektet med europeisk ask. Det er særlig unge trær som er utsatt, men også eldre trær kan drepes over tid. Mye er uklart angående hvordan soppen infiserer, men sporene spres med vind til bladene på asketrær. Dersom soppen klarer å vokse forbi bladfestet før bladfall vil den i løpet av vinteren angripe greinene. Typiske symptomer er sår i barken og døde skudd.

Abstract

Ask er et av våre vanligste edellauvtrær og et viktig levested for mange arter. Ask er mye brukt som prydtre og har vært vanlig både som tuntre og i alleer. Gamle styvede asketrær representerer mange steder viktige kulturminner. Treslaget representerer derfor både en viktig natur- og kulturarv. Dessverre er ask hardt rammet av askeskuddsjuken, nesten overalt hvor asken vokser ser vi utbrudd. Dødeligheten er høg, og ask er oppført som sårbar på Norsk rødliste for arter. Denne veilederen gir deg informasjon om i) hvordan du kan kjenne igjen askeskuddsjuken, ii) viktigheten av å bevare friske trær, iii) hvordan du kan minske spredningen av askeskuddsjuken og iv) viktigheten av å bevare ask som art i edellauvskogen.

Abstract

De norske askeskogene er en nordlig utløper av større askeskoger i Europa som spredte seg nordover etter siste istid. Vi har undersøkt genetisk variasjon i ask (Fraxinus excelsior) og funnet at asken i Norge fulgte en østlig innvandringsvei fra overvintringsområder i SørøstEuropa. Mens den genetiske variasjonen i stor grad ble opprettholdt gjennom Europa, gikk svært mye av den genetiske variasjonen tapt nordover langs kysten av Norge, hvor vi også finner de største genetiske forskjellene mellom askepopulasjonene. Kunnskap om askens genetiske variasjon er verdifull for forvaltningen med tanke på framtidig restaurering og bevaring av genetiske ressurser nå som asken er truet av askeskuddsjuke.

Abstract

Askeskuddsjuke, som forårsakes av en liten, innført begersopp, har i løpet av ca. 10 år spredt seg gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre. I 2016 var bare Trøndelag fortsatt fri for sjukdommen. Etter sju år med overvåking av askeskuddsjuke ser vi at skadeutviklingen på enkelttrær og i bestand skjer fort, også i områder hvor sjukdommen bare har vært til stede i noen få år. Skadeomfanget øker fra år til år, trær i alle aldersklasser angripes og dødeligheten er høy, særlig blant de yngste trærne. Fortsatt holder likevel noen trær seg friske, noe som kan gi håp om at det finnes motstandsdyktige individer som vil overleve epidemien. Som genressursbevaringstiltak har vi samlet inn frø fra de friske trærne i overvåkingsflatene, samt fra Hindrum i Nord-Trøndelag, et av Norges nordligste naturlige askebestand.

Abstract

Askeskuddsjuke har spredd seg med rekordfart i Europa og i Norge. Ask (Fraxinus excelsior) er meget sensitiv for denne nye sjukdommen. De aller fleste områder i Europa med dette treslaget er nå infisert med sekksporesoppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus) som forårsaker sjukdommen. I Norge ble askeskuddsjuke første gang registrert i 2008 og allerede da ble den funnet over store deler av Østlandet og Sørlandet. Deretter har askeskuddsjuke spredd seg nordover på Vestlandet i gjennomsnitt 51 km per år. I 2016 ble det nordligste funnet registrert i Aure kommune nær grensa til Trøndelag.