En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene, sier ordtaket. Det har blant annet britene fått erfare i den senere tid. Pandemien og britenes skilsmisse fra EU har ikke bare ført til en akutt mangel på lastebilsjåfører, men også problemer med å få levert særlig drivstoff - både til biler og folk, melder VG.

Om få uker kan også rekordhøye gasspriser påvirke matvareutvalget. De høye prisene har ført til at en amerikansk gjødselprodusent har stanset produksjonen ved to britiske fabrikker – og da også kuttet mye av Storbritannias karbondioksid (CO₂)-produksjon, fordi gassen er et biprodukt av gjødselproduksjonen. Karbondioksid bidrar ikke bare til menneskeskapte klimaendringer, men brukes også i øl og brus, til å bedøve dyr før de skal slaktes og til å holde maten fersk lenger, skriver avisen.

Selv om coronapandemien ikke førte til tomme matfat i Norge, betyr ikke det at vi vil slippe like lett unna neste krise – dessuten kan flere uforutsette situasjoner oppstå samtidig.

I Norge importerer vi mye mat og fôrvarer. Derfor påvirkes vi av klimaendringer og andre faktorer som påvirker jordbruket i andre land. Mange andre systemer henger også sammen med matsystemet, som igjen kan ha ringvirkninger for matsikkerheten. Visst kan vi betale høye priser i rike Norge, men det har vist seg at mange land responderer på selv mindre forstyrrelser i produksjonen med å iverksette tiltak for å sikre egen befolkning. Eksportforbud, subsidier, hamstring og spekulasjon undergraver på denne måten det frie markedet og skaper ustabile priser.

Flere analyser peker mot at man må planlegge for matsikkerheten i samsvar med «føre var-prinsippet». I rapporten Norsk matsikkerhet og forsyningsrisiko, har NIBIO satt fokus på sårbarheten i det norske forsyningssystemet.

Farlig å forenkle

– Å bruke det at matsikkerheten fungerte under pandemien som et bevis på at matsikkerheten er vel ivaretatt, slik vi har sett fra politisk hold, mener jeg er en farlig forenkling, sier Arne Bardalen, spesialrådgiver i NIBIO og en av forfatterne bak NIBIO-rapporten.

Han påpeker at det eneste som er sikkert er at neste krise, ikke vil være en kopi av den forrige.

– Vi kan ikke konkludere med at samfunnets beredskap er fullkommen fordi vi klarte oss godt gjennom én krise. Det er heller ikke argument for at den neste vil bli like enkel. En krise kan oppstå samtidig som en annen og ting virker sammen, noe som gjør at det blir vanskeligere å forutse helheten.

– Mat henger dessuten sammen med så mye annet, understreker han.

Globale klimaendringer ventes å føre til høyere gjennomsnittstemperaturer, endringer i nedbørsmengder og nedbørsfordeling, stigende havnivå, mer ekstremvær, mer planteskadegjørere og husdyrsykdommer og negative effekter på fiske og akvakultur.

– Klimaendringene kan bidra til å svekke regional og global produksjon og til å forstyrre handelen med matvarer. FAO og andre internasjonale institusjoner viser i flere rapporter til at det kan bli mer avlingssvikt i områder som er viktige for global matproduksjon, sier Bardalen.

Tropiske og subtropiske områder er gjennomgående mer utsatt for produksjonssvikt som følge av klimaendringer, vannmangel og jordforringelse enn nordlige områder.

– Norges import av fôrvarer og tropiske produkter kommer fra områder som er mer utsatt for de negative utviklingstrekkene, påpeker han.

Ikke alt er like innlysende

Blant de viktigste biologiske faktorene som truer verdens matproduksjon finner vi smittsomme dyresykdommer og planteskadegjørere.

Disse påvirker matsikkerhet og matforsyning direkte gjennom tap av avlinger og redusert vekst eller død hos dyr, og indirekte gjennom effekter på matkvalitet og mattrygghet, folkehelse, natur og miljø, økonomi og samfunn.

Klimaendringer og globalisering (økt handel og reisevirksomhet) er de to store driverne som utpeker seg spesielt som betydningsfulle for spredning av smittsomme dyre- og plantesykdommer over landegrenser.

Men det er også en rekke andre mindre åpenbare hendelser og kriser som kan påvirke matverdikjedene, påpeker spesialrådgiver Bardalen:

– Ta for eksempel cyberkriminalitet. Vi er avhengige av skip for å frakte mat, disse skipene er igjen avhengig av datasystemer som fungerer. I USA var det en hendelse i år hvor et stort slakteri på østkysten måtte stenge på grunn av nettangrep. Angrepet førte også til midlertidig stans i driften av oljerørledninger som leverer rundt 45 prosent av alt drivstoff på USAs østkyst, noe som hadde en kraftig effekt for en rekke andre næringer.

Militære konflikter endrer også karakter og den moderne krigføringen tar i bruk nye metoder. Hacker-angrep mot samfunnsviktige institusjoner og funksjoner er et sterkt økende problem. Samtidig er overvåkings- og logistikksystemene i økende grad digitalisert.

– Dette gjør systemene sårbare for elektronisk krigføring eller kriminell aktivitet. Det er behov for å forstå bedre hvordan dette endrer risikobildet også for matforsyningen, påpeker han.

Bedre kunnskap gir grunn til bekymring

En analyse i 2014 konkluderte med at det ikke var noen grunn til at Norge skulle ha eget kornlager, og at svikt internasjonalt ikke utgjorde en alvorlig trussel for Norge, forutsatt at transportsystemene fungerte.

– Vi har mer kunnskap i dag, og vi vet blant annet mye mer om hvordan klimaendringene vil slå ut. Vi har sett eksempler på tørke i California og i Somalia - som nå har en sultkatastrofe. Nedbøren kommer på feil tid, og vannmangel er et økende problem uavhengig av dette. Overutnyttelsen av grunnvannsressursene forsterkes nå av endringer i nedbørsfordelingen både mellom områder og gjennom året.  Dette er en vesentlig risikofaktor som har blitt tydeligere de siste fem-seks årene, forteller Bardalen.

Når det gjelder plante- og dyresykdommer er det de siste årene også flere eksempler på kriser som har hatt konsekvenser på det internasjonale matmarkedet. Fall Army Worm, en nattsommerfugl som opprinnelig hører hjemme i Latin-Amerika, har gjort vesentlig skade på mais, ris og en rekke andre matplanter særlig i Afrika og Asia. Det har ført til store avlingstap. Afrikansk svinepest har fått enorme konsekvenser i Kina, hvor man har slaktet halvparten av grisene. Dette hadde igjen stor effekt på verdensmarkedet for svinekjøtt.

– I tillegg til at det globale risikobildet endrer seg som følge av klimaendringer og økt handel, kan også genetiske endringer/mutasjoner hos skadegjørerne endre skadebildet og trusselbildet dramatisk, påpeker Siri Voll Dombu, seniorrådgiver ved NIBIO og prosjektleder for rapporten.

– Dette gjelder både endringer som øker skadegjøreres resistens mot kjemiske bekjempelsesmidler, men også endringer som gjør dem i stand til å overkomme plantenes resistens mot skadegjørerne.

– Et alvorlig eksempel her er soppen svartrust som er regnet som den mest ødeleggende sykdommen i hvete. Den har i tre tiår vært kontrollert ved at man har hatt resistent plantemateriale, men en rase av soppen, kalt Ug99 fordi den ble funnet i Uganda i 1999 - har overvunnet flere resistensgener enn man har sett noen gang tidligere. Ug99 har spredd seg til Iran, og man frykter videre spredning i det man regner med at 80 – 90 % av hvetekultivarer globalt er mottakelige for varianten, opplyser Dombu.

Kan fisk være redningen for Norge?

Norge har imidlertid en stor sjømatsektor, både basert på fangst av ville fiskebestander og som verdens største produsent av laksefisk i akvakulturanlegg. Dette burde kunne sikre oss bedre matsikkerhet.

– Et argument for god norsk matsikkerhet er jo at vi har så mye fisk, sier Arne Bardalen.

– Hele 90% av proteinet til fôret i oppdrettsnæringen kommer imidlertid fra soya fra Brasil. Brasil kan ifølge FNs Klimapanel i økende grad bli utsatt for tørke. I tillegg kommer miljøargumentet om at soyaen kunne blitt brukt til menneskemat og at soyadyrking er en driver for store regnskogødeleggelser. Vi har mye fisk, men hvis vi ser på det globale bildet har fangst av ville fiskebestander flatet ut siden 1990. Veksten har kommet fra oppdrettsnæringen, som igjen i økende grad er avhengig av importert protein dyrket på jordbruksjord, påpeker spesialrådgiveren.

Dessuten har klimaendringene stor innvirkning på produktiviteten i havøkosystemene.

– Fra et klimaperspektiv, vil hvitfisken bli rammet av klimaendringene. Vi i nord kan få mer fisk, men det vil bli mye mindre i sør. Norske oppdrettsselskaper merker allerede at høyere sjøtemperatur påvirker tilveksten sommerstid i sør. De som har en stor del av produksjonen i nord har bedre tilvekst enn de som produserer lenger sør, sier han.

Algeproblemer blir også forsterket og dette er en av grunnene til at store oppdrettere nå ser på landbaserte løsninger.

Grunnleggende forutsetning

Matsikkerhet og befolkningens tillit til at forsyningssystemene for mat er robuste og vil fungere godt i enhver situasjon, er en grunnleggende forutsetning for samfunnets sikkerhet, og for den sosiale og politiske stabilitet.

– Pandemien er et eksempel på en hendelse utenfor matsystemet som viste seg å påvirke matforsyningen på, for mange, uventede måter. Vi finner også eksempler i mindre målestokk der det er sammenfall av uheldig hendelser. Vi har lenge lent oss tilbake i Norge. Sterke stemmer har sagt at vi ikke har noen grunn til å være bekymret. Ikke har vi vært så opptatte av en godt regionalt fordelt produksjonsberedskap heller. Vi er kjøpekraftige i det globale matmarkedet. Men det forutsetter jo at noen andre kan produsere og er villig til å selge. Og at transportsystemene og teknologien fungerer. Alle disse forutsetningen kan i verste fall svikte, til og med samtidig. Og dersom det da kommer et klimasjokk på samme tid kan det bli vanskelig, understreker Bardalen.

Mat kan dessuten bli et politisk maktmiddel i konflikter. Når det gjelder korn er det for eksempel kun noen få land som dominerer produksjonen (med unntak for hvete). Disse kan utøve markedsmakt, samtidig som andre land er helt avhengige av import. Dette gjør kornhandelen sårbar for handelsbarrierer i kombinasjon med avlingssvikt i disse landene.

– Og kanskje er vi ikke den prioriterte kunden dersom det kommer en tilspisset internasjonal konflikt, undrer han.

Veien videre

Norges matsikkerhet hviler altså både på innenlands produksjon og betydelig og økende import av både mat og fôrråvarer til jordbruket og akvakulturnæringen.

Jordbruket er avhengig av været og er dermed også sterkt utsatt for effekter av klimaendringer. De siste års erfaringer viser at norsk jordbruk ikke er godt nok tilpasset værets variasjoner under dagens klima.

Sett i lys av eksisterende trusler og drivere, er det ifølge NIBIO-rapporten, avgjørende å ivareta og utvikle kompetanse på nye og kjente skadegjørere (både trusler og bekjempelsestiltak), i tillegg til kunnskapsbasert forvaltning og utvikling av regelverk. Varsling av angrep, risikoanalyser og beredskapsplaner er svært viktig med tanke på å møte utfordringer på plante- og dyrehelseområdet framover.

– Beredskapsarbeid for å opprettholde matsikkerheten må dreie seg om å trygge produksjonsgrunnlaget, produksjonen og handelsforbindelsene, samtidig som man stadig jobber med å forstå og tilpasse seg risikobilder og sørger for å ha gode systemer for tidlig varsling, avslutter Dombu.