NIBIO og FAO samarbeider om varslingssystem for planteskadegjører

Spodoptera frugiperda, også kalt Fall Armyworm (FAW), er en nattsommerfugl som opprinnelig hører hjemme i Latin-Amerika. Sommerfuglen kan gjøre vesentlig skade på mais, ris og en rekke andre matplanter. De siste årene har den ført til store avlingstap og rammet millioner av bønder, særlig i Afrika og Asia. Bare det første året etter at den dukket opp i Afrika i 2016 ble tapene estimert til opp mot 6 milliarder dollar.

FAO har nå oppskalert arbeidet for å bekjempe skadegjøreren. Gjennom programmet «Sustainable Management of Fall Armyworm», hvor NIBIO er en av partnerne, har FAO begynt å utvikle en mobilapp som på sikt skal kunne hjelpe produsentene å identifisere, overvåke, ta grep og forutsi FAW-angrep.

Varsling Innen Planteskadegjørere (VIPS) er en digital varslingsplattform og mobilapplikasjon utviklet over mange tiår av NIBIO for norske bønder. Nå skal VIPS bli en sentral del av del av den nye appen FAMEWS.

FAMEWS testes i Malawi

Malawi er ett av landene hvor jordbruket har lidd mest på grunn av FAW. Dette har spesielt store konsekvenser ettersom 90 % av befolkningen i Malawi er sysselsatt i landbruket, hovedsakelig gjennom selvbergingsjordbruk.

I et nytt pilotprosjekt skal bønder og landbruksrådgivere i Malawi teste ut den nye FAO-appen.

- FAO begynte straks etter introduksjonen av FAW til Afrika i 2016 å utvikle et digitalt verktøy hvor man kunne registrere forekomst av FAW. Etter registrering ble dataene presentert i form av observasjonskart. En stor database var altså starten, sier Karl Thunes, forsker ved NIBIO.

- For at denne informasjonen skal bli nyttig for bonden, må det være en toveiskommunikasjon mellom bonden og rådgivningen, forklarer han.

Nå samarbeider FAO med flere ulike institusjoner inkludert NIBIO, for å utvikle appen videre. Målet er at FAMEWS etter hvert skal bli et verktøy for å styrke lokale bønders muligheter til å takle planteskadegjøreren gjennom at diagnose og tiltak raskt kan kommuniseres tross store avstander, der bøndene tidligere har måttet vente lenge på rådgivning.

Fire pilarer

- Når det gjelder FAW-appen er det fire pilarer som må være med: Det er overvåkingsdelen - hvor er FAW til stede i øyeblikket? Det er identifisering – vi må være sikre på at det er riktig skadegjører. En prosjektpartner utvikler dette ved hjelp av kunstig intelligens som kan bestemme om det er FAW eller ikke ved å ta et bilde av skaden på planten, voksne dyr eller larvene. Så kommer rådgivningsbiten – hva skal bonden gjøre? Der er det flere løsninger og en interessant rådgivingsapp er utviklet av International Institute of Tropical Agriculture (IITA). Den fjerde pilaren er varsling – og det er her VIPS og NIBIO kommer inn, forklarer Thunes.

Atferden varierer med klima

Han sier arbeidet med å integrere VIPS, som bruker værdata og økologiske modeller for å varsle om spredning av planteskadegjørere, inn i FAMEWS har kommet langt. Forskerne bruker værdata fra yr.no der det ikke er værdata å hente fra lokale værstasjoner, men ønsket er å bruke så detaljerte og direkte værdata som mulig fra nasjonale meteorologiske institutt.

- NIBIOs arbeid i prosjektet er finansiert av NORAD, og de ønsket at vi skulle begynne  med uttesting i Malawi. Fordi mais er det suverent viktigste landbruksproduktet der, er også de negative konsekvensene av FAW formidable i Malawi, sier Thunes.

For å komplementere allerede pågående aktiviteter, er tanken i denne omgang å teste ut FAO-appen og VIPS sammen – det er altså kun disse to delene som er med i denne piloten.

- Vi vil se om modellen kommuniserer korrekt og gir riktige varsler. Hvis modellen for eksempel forutsier at FAW vil komme til et område om tre dager, må vi ut å sjekke om den kommer dit tre dager senere. FAW opptrer forskjellige i ulike klimaer - atferden varierer- så tjenesten må bygges ut i hver region, påpeker han.

Har kommet for å bli

FAW-angrep kan begrenses ved endrede dyrkningsmønstre og det er flere aktører som jobber med dette. Ifølge Thunes er det ikke mulig å utrydde FAW fullstendig i Afrika, men forebyggende tiltak kan ha stor nytte:

-FAW er kommet for å bli i Afrika og bekjempelsesprogrammer må ha dette som utgangspunkt. Konvensjonelle sprøytemidler har kun effekt på eggmasser, fordi larvene spiser seg inn i planten kort tid etter klekking. Genetisk modifisert mais er ikke tilpasset småskalalandbruket i Afrika. Begge disse metodene er kostbare og vanskelig å gjøre bærekraftige i Afrika.