En god og en dårlig barkbillenyhet

Granbarkbillen har i løpet av de siste årene drept millioner av kubikkmeter gran i Sør-Sverige og flere land på det europeiske kontinentet. Mange var bekymret for at tilsvarende utbrudd skulle starte i Norge etter tørkesommeren 2018.

Gode nyheter i øst og nord

– Fra Trøndelag i nord til Østfold i sør har fellefangstene av granbarkbiller i 2019 gått ned sammenlignet med fjoråret, forteller insektforsker Bjørn Økland ved NIBIO. Dette til tross for tidligere varslet fare for masseangrep etter tørkesommeren i fjor.

Den viktigste årsaken til nedgangen er trolig kaldt og fuktig vær under billenes fluktperiode på forsommeren. Nedgangen kan også ha sammenheng med at barkbillepopulasjonene generelt har vært lave på Østlandet etter flere fuktige somre i de senere årene, og at langvarig tørke utover ett år er nødvendig for å gjøre grantrærne i innlandsfylkene mottakelige for barkbilleangrep. I Midt-Norge har forekomsten av barkbiller gått ned og nivået er nå betydelig lavere enn for få år siden.

Fortsatt fare i sørvest

Vestfold, Telemark og Agder var de eneste områdene der antall biller i fellene økte fra 2018 til 2019. Det er fra disse områdene det også er rapportert om mest skade på skogen. Disse skadene er en kombinasjon av rene tørkeskader og angrep av barkbiller.

I Vestfold er antall biller per felle 48 % av nivået ved slutten av det store utbruddet på 1970-tallet, mens tilsvarende tall er 43 % for Akershus og Oslo og 39 % for Aust-Agder. I flere fylker er det fare for at tørkestressede trær kan bli utsatt for billeangrep, men mange av disse trærne kan være døende, uavhengig av om de blir angrepet eller ikke.

– Om vi får kraftige vindfellinger og sterk tørke i tiden som kommer, kan vi få en oppformering av stor granbarkbille og økt risiko for barkbilleutbrudd. Værforholdene vil trolig bli avgjørende for om det kommer en epidemi eller ikke, forteller Økland.

Bjørn Økland anbefaler skogeierne å være særlig på vakt i områder hvor det oppstår nye store vindfellinger og på lokaliteter med høye billefangster de siste årene. – Ved store vindfellinger bør vindfelte trær ut av skogen så tidlig som mulig, og angrepne trær bør ut før den nye billegenerasjonen forlater dem neste sommer.

Verdens største barkbilleovervåking

Overvåkingen av stor granbarkbille har pågått hvert år siden 1979. I dag, 41 år senere, er dette den mest omfattende felleovervåkingen av granbarkbille i verden. Overvåkingen er basert på fellefangster med feromoner. Teknologien ble utviklet i Norge av kjemiker Lars Skattebøl og skogforsker Alf Bakke, under masseangrepet av barkbiller på 1970-tallet. Når den store granbarkbilla angriper levende trær skiller den ut spesielle signalstoffer, attraksjonsferomoner, for å tilkalle hundrevis av artsfrender for å angripe det samme treet. Skattebøl og Bakke identifiserte disse feromonene og produserte dem syntetisk for bruk i feller.

- Kunnskap om bestandsstørrelse er helt grunnleggende for å varsle utbruddsrisiko, forteller Økland. Men varsling er vanskelig, og vi kunne gjerne også ønske oss informasjon om andre faktorer for å forbedre varslingen, f.eks. om hvor langvarig tørken har vært og hvorvidt billene har nådd to generasjoner i løpet av sommeren. Det vanlige er en generasjon på våre breddegrader, men stadig varmere somre øker muligheten for to generasjoner og dermed to angrepsperioder.

Den årlige registreringen av barkbillebestandene gjennomføres av NIBIO i samarbeid med skogbruks­myndighetene. Overvåkingen omfatter godt over 500 feller fordelt i Norge. Data fra barkbille­overvåkingen er et viktig redskap for å varsle skogforvaltningen om store barkbillebestander, men gir også data til forskning for å forstå barkbillenes biologi og hvordan barkbilleutbrudd oppstår.