Blir du lykkeligere av å stikke fingeren i jorda?
En ny undersøkelse fra NIBIO viser at nesten 80 prosent av medlemmer i andelslandbruk opplever økt livskvalitet. Denne effekten synes forskerne har fortjener å bli løftet fram. Foto: Anna Birgitte Milford
En ny undersøkelse fra norske andelslandbruk, viser at medlemmene opplever økt livskvalitet og bedre fysisk og psykisk helse. I tillegg får de gode og friske grønnsaker. Jo mer aktive de er, jo lykkeligere oppgir de at de blir.
NIBIO-forsker Anna Birgitte Milford har analysert svarskjema fra 390 andelshavere i 45 ulike andelslandbruk i Norge. Målet med spørreundersøkelsen var å lære mer om hvilke erfaringer folk har med å være en del av et andelslandbruk. Hensikten er å optimalisere driftsformen mest mulig.
– Overraskende mange, nesten 80 prosent, svarte at det å være en del av et andelslandbruk ga dem økt livskvalitet. Det sier mye om at man får mer enn grønnsaker igjen for medlemskapet. Denne effekten fortjener å bli løftet fram, sier Milford.
Hva er et andelslandbruk
Å dyrke egne grønnsaker er ikke alltid så lett. Særlig ikke om du verken har jord eller peiling på hvordan du skal begynne. Ved å kjøpe deg inn i et andelslandbruk kan du være med å dyrke det meste av ditt eget grønnsaksforbruk og få hjelp av erfarne dyrkere.
– Mange andelslandbruk drives av en bonde som eier jorda og alt nødvendig jordbruksutstyr. Bonden har ansvaret for den daglige drifta. Medlemmene får beskjed når det er på tide med dugnad underveis i vekstsesongen, og når ulike grønnsaker er modne for høsting, forteller Milford.
– Andelshaverne, som medlemmene kalles, betaler for sin andel av det som dyrkes i forkant av sesongen. Slik deler bonden og medlemmene på risikoen for avlingstap forårsaket av dårlig vær eller andre uforutsette hendelser.
Det finnes også andre måter å drive andelslandbruk på. Noen er mer forbrukerdrevet. Det vil si at medlemmene har mer styring og dyrker jorda selv – eller de kan leie inn en gartner som følger opp i hverdagen. Det betyr også at medlemmene tar kostnadene med å leie jord og kjøpe utstyr.
Stikk fingrene i jorda
I spørreundersøkelsen oppgav nærmere 40 prosent at de har fått bedre fysisk helse, og over 50 prosent har fått bedre psykisk helse. Hvorfor opplever så mange at de får høyere livskvalitet? Hvor kommer denne lykkefølelsen fra? Det dreier seg om mye mer enn bare gode grønnsaker, mener NIBIO-forskeren.
– Det handler om det sosiale fellesskapet og gleden av å være ute og dyrke selv, se ting vokse, ha hendene i jorda. Denne opplevelsen betyr mye mer for mange enn bare det å kjøpe seg grønnsaker, forteller Milford.
I kommentarfelt i spørreundersøkelsen har mange andelshavere beskrevet hva som ligger bak følelsen av økt livskvalitet. Milford drar fram et lite utvalg:
«Fantastisk sted å være og jobbe i hyggelig selskap. Ikke press på å levere – fokus på å lære, være sammen, ha det hyggelig ved bålplassen.»
«… mer nærhet til natur og matproduksjon, lett å savne det i en by.»
«Kunne stikke fingrene i jorden, og ikke bare trykke på et tastatur.»
Mer grønnsaker på menyen
Rundt 70 prosent av andelshaverne svarte også at de har fått bedre spisevaner etter at de ble medlemmer.
– Overraskende mange svarte at de har begynt å spise mer og andre typer grønnsaker enn tidligere. Det handler nok om at man får med seg mer varierte grønnsaker hjem og at man får et bevisst forhold til å bruke dem i matlagingen, mener Milford.
– Bare en liten andel nordmenn spiser så mye grønnsaker som helsemyndighetene anbefaler. Derfor er det veldig positivt for folkehelsa dersom medlemskap i andelslandbruk fører til at folk spiser mer grønnsaker.
NIBIO-forskeren er opptatt av hvordan man kan motivere større deler av befolkningen til å spise mer grønt, samt til å melde seg inn i andelslandbruk.
– Vi må lage forretningsmodeller som er fristende også for dem som ikke har grønnsaker som en del av den daglige kosten. Det kan være i form av enklere leveringsavtaler og betalingsmetoder. Kanskje må man legge mer vekt på inspirerende oppskrifter og kurs i matlaging som en del av pakken. Dette vil være et interessant forskningsfelt videre, sier Milford.
Et ønske for framtiden
Milford mener spørreundersøkelsen viser at andelslandbruk kan ha positive ringvirkninger for folkehelsa. Likevel er dette en driftsform som faller utenfor samfunnets støtteapparat.
– Andelslandbruk faller mellom alle stoler og får verken støtte fra helsemyndighetene, landbruksmyndighetene eller miljømyndighetene. Det betyr at andelshaverne spleiser på hele risikoen med avlinga og må betale for ett års produksjon, også om avlinga går dårlig. Du må ha litt overskudd for å kunne ta denne risikoen, mener Milford.
Et ønske for framtiden er at slike driftsformer blir anerkjent for den samfunnsnytten de gir, og at de kan motta offentlig støtte for sitt bidrag til bedre fysisk og psykisk folkehelse.
KONTAKTPERSON
Andelslandbruk i Norge
På hjemmesiden Andelslandbruk Norge er det registrert 86 gårder rundt om i landet, fra Pasvikdalen i nord til Lyngdal i sør.
I Pasvikdalen i Finnmark driver NIBIO Svanhovd verdens nordligste andelslandbruk.
«Vi ligger 69,27° nord og 30,2° øst, og dyrker grønnsaker der ingen tror at noen ting gror.»
Svanhovd andelslandbruk går løs på syvende sesong i 2023, med plass til 20-30 andelshavere. Hver andelshaver betaler kr 1500 og må bidra med 10 dugnadstimer. Andelslandbruket er organisert som et prosjekt i NIBIO Svanhovd.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Resultater fra spørreundersøkelsen som er gjennomført blant andelsmedlemmer i Norge viser at de fleste høster grønnsakene selv på andelsgården, og betaler en gjennomsnittspris på ca. 3000 kroner for sesongen. For de fleste dekker dette størsteparten av behovet deres for grønnsaker i høstingssesongen. For de fleste er motivasjonen for å bli medlem av andelslandbruk tilgang til grønnsaker av høy kvalitet som er produsert på en miljøvennlig måte. De fleste besøker gården jevnlig og deltar på dugnader, og setter pris på sosiale samlinger på gården. Det er tydelig at de mer sosiale aspektene ved medlemskapet også er viktige for andelsmedlemmene. Undersøkelsen viser at mange opplever positive endringer som følge av medlemskap i andelslandbruk. Mange oppgir at de har fått økt livskvalitet, og at de spiser mer grønnsaker og mer sesongbasert mat, og at de har fått økt kunnskap og et større nettverk. Undersøkelsen viser også at mange som ikke er medlemmer ikke kjenner til noe andelslandbruk i nærheten av der de bor, og at dette er årsaken til at de ikke selv er medlemmer. Samtidig oppgir de fleste medlemmene at de fikk kjennskap til andelslandbruket sitt gjennom venner. Undersøkelsen viser at andelslandbruk kan ha mange positive konsekvenser, og det oppfordres til å se på muligheter for flere støtteordninger til denne formen for matproduksjon.
