Biofilm kan omdanne skadelige gasser til bærekraftig drivstoff
NIBIO-forsker Lu Feng og kollegaer fra NIBIO og NMBU har dokumentert hvordan biofilmbaserte prosesser kan brukes til å produsere biometan med over 96 prosent renhet. Foto: John Olav Oldertrøen
NIBIO har vært med på å utvikle en metode for å gjøre klimagasser som karbondioksid og karbonmonoksid om til grønn biometan – en fornybar energikilde. Ved hjelp av tynne lag med mikroorganismer, såkalte biofilmer, kan skadelige gasser bli til bærekraftig drivstoff.
Karbonholdige gasser som karbondioksid (CO₂) og karbonmonoksid (CO) blir gjerne forbundet med forurensning og klimaendringer. Men hva om disse gassene i stedet kunne omdannes til noe nyttig – for eksempel drivstoff?
NIBIO-forsker Lu Feng har vært med på å utvikle en ny metode for å produsere grønn metan, et bærekraftig alternativ til naturgass.
Gjennom fem vitenskapelige artikler har forskerne dokumentert hvordan biofilm-baserte prosesser kan brukes til å produsere biometan med en renhet på over 96 prosent.
Introduserte metanproduserende mikroorganismer
En biofilm er et lag med mikroorganismer som vokser på ulike overflater. Mikrobene samarbeider og danner et slags samfunn som kan bearbeide gasser og omgjøre dem til metan.
– I stedet for å bryte ned organisk avfall, slik man gjør i tradisjonell biogassproduksjon, handler denne metoden om å fange opp og forbedre strømmer av gass ved hjelp av nøye utvalgte mikroorganismer som lever i et tynt biofilmlag under oksygenfrie forhold, forklarer Feng.
– Biofilmer finnes overalt i naturen, men målet vårt var å utvikle en spesiell type biofilm som gjør at vi på en kontrollert måte kan omdanne én gass til en annen, fortsetter han.
– Metoden kan brukes i ulike typer reaktorer og gjør at vi kan forvandle klimagasser til noe nyttig, som for eksempel verdifull energi.
Noe av det forskerne gjorde, var å tilføre mikroorganismer – en prosess kalt bioaugmentering – som kunne forbedre metanproduksjonen.
– Ved å introdusere spesifikke metanproduserende mikrober i reaktorene, klarte vi å styre prosessen mot mer effektiv CO₂-omdanning, sier Feng.
Biofilmreaktorer gir biometan med høy toleranse og kvalitet
Forskeren forteller at biofilmen som er utviklet gjør at omdanningsprosessen både er stabil og effektiv.
– Biofilmen holder på mikrobene, forbedrer overføringen mellom gass og væske, og øker kontaktflaten for reaksjonen i stor grad. I tillegg tåler biofilmen giftige stoffer som ellers kan hemme biogassproduksjonen, sier han.
Det er særlig utfordringer knyttet til høye nivåer av ammoniakk og hydrogensulfid som biofilmen bidrar til å holde i sjakk. Dette er stoffer som ofte finnes i industrielle gasstrømmer og som kan være problematiske i vanlige bioreaktorer.
– I en av studiene testet vi hvordan biofilm-reaktorer håndterer hydrogensulfid, en giftig gass som kan redusere metanproduksjonen betydelig, forteller Feng.
– Resultatene viste at systemer uten biofilm mistet opptil 30 prosent av metanet, mens biofilmreaktorene opprettholdt høy metankvalitet selv ved ekstremt høyt innhold av hydrogensulfid.
Forskerne undersøkte også effekten av biofilm-prosessen på ammoniakk, som vanligvis hemmer metanproduksjon. I denne studien brukte de en type reaktor kalt AnMBBR (Anaerob Moving Bed Biofilm Reactor), og fant at biofilmene klarte å produsere metan selv ved høye ammoniakkonsentrasjoner.
– Når fiskeslam, husdyrgjødsel eller matavfall brukes til å produsere biogass kan det oppstå høye nivåer av ammoniakk, sier Feng.
– Analysene våre viste at biofilmen inneholder mikrober som tåler ammoniakk, blant annet en gruppe kalt Methanothermobacter som kan bruke hydrogen og karbondioksid til å produsere metan.
Gir nye muligheter med uvanlige råstoffer
Forskerne testet også bruken av biofilm-metoden på syntesegass, på engelsk syngas, som består av hydrogen og karbonmonoksid.
– Dette kan åpne for å bruke ulike typer avfall til å produsere biometan – for eksempel plastavfall og trebasert biomasse. Slike materialer brytes vanligvis ikke ned i en vanlig bioprosess, men med denne metoden kan de kanskje utnyttes som en ressurs likevel, sier Feng.
Forskerne fant at tilførsel av ekstra hydrogen økte metanproduksjonen. For mye hydrogen førte imidlertid til ubalanse i prosessen.
– Det viser at biofilm-reaktorene har stort potensial, men også at de krever nøyaktig styring for å fungere optimalt i industriell skala, påpeker Feng.
– Biofilm-baserte prosesser gir oss en robust og fleksibel plattform for fremtidens biogassproduksjon. Det kan bli et viktig bidrag til å redusere utslipp av skadelige gasser og samtidig produsere fornybar energi, avslutter han.
KONTAKTPERSON
Lu Feng
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 458 35 202 lu.feng@nibio.no Kontorsted: Ås Vollebekk
NIBIO og NMBU samarbeider om biofilm
Det er forskere ved NIBIO og NMBU som har samarbeidet om biofilm. Sammen har de utviklet en metode som kan bidra til å gjøre karbonutslipp til en ressurs – og samtidig støtte opp under målene om en mer sirkulær og klimavennlig økonomi.
I alt er det produsert fem vitenskapelige artikler i løpet av 2024 og 2025. Lenker til disse er lagt inn under saken.
Hva er biofilm?
Biofilm er et samfunn av mikroorganismer, som oftest bakterier, som er festet til en overflate og omgitt av en egenprodusert slimete matriks. Denne strukturen gir mikroorganismene økt beskyttelse og overlevelsesevne, og kan dannes på både levende og ikke-levende overflater. Biofilm kan være nyttig i naturen, men kan også forårsake problemer, bl.a. i helsevesenet og industrien.
Les mer i Store norske leksikon: https://sml.snl.no/biofilm
Biofilm under aerobe og anaerobe forhold
Biofilmer kan utvikle seg både under aerobe (med oksygen) og anaerobe (uten oksygen) forhold.
I aerobe biofilmer, som de man finner i avløpsrenseanlegg eller på fuktige overflater utsatt for luft, er oksygen en viktig drivkraft for mikrobenes stoffskifte. Disse biofilmene inneholder ofte nitrifiserende bakterier eller aerobe nedbrytere.
I anaerobe biofilmer, som de man finner i reaktorer, sedimenter eller i fordøyelsessystemet, er oksygen fraværende. Her utfører anaerobe bakterier og arkebakterier prosesser som fermentering, acidogenese og metanogenese – trinn som er avgjørende for biogassproduksjon og karbonresirkulering.
KONTAKTPERSON
Lu Feng
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 458 35 202 lu.feng@nibio.no Kontorsted: Ås Vollebekk
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Sammendrag
Upgrading biogas to biomethane could contribute to sustainable energy production, yet H2S may reduce the process efficiency and gas quality. This work examined the impact of H2S on biomethanation in batch assays and in continuous trickle bed reactor (TBR). The batch assay (not biofilm based) was conducted to quickly determine the threshold H2S concentration and to evaluate the inoculum's response to repeated H2S exposure. In contrast, the TBR experiment aimed to explore the role of biofilm-based biomethanation in mitigating H2S inhibition. Batch assays revealed significant inhibition, especially at higher H2S concentrations (3 %) and thermophilic temperatures (51 °C). In the batch assay, presence of H2S resulted in up to 30 % reduction in CH4 yield, decreasing from 229 to 160 NmL/Lreactor. Additionally, the CH4 content declined by 12 %, from 49 to 43 %. In contrast, TBRs showed resilience where TBRs fed with H2S-rich biogas produced effluent gas with 83.5 % CH4, similar to control (81.0 %). 16S rRNA analysis highlighted shifts toward sulphate reducing and sulphur oxidizing bacteria under H2S exposure, while acetogenic and syntrophic acetate-oxidizing bacteria increased in the control. This suggests potential competition for available substrates when subjected to H2S. These findings highlight that H2S significantly inhibits non-biofilm-based biomethanation, as seen in batch assays, although moderate acclimation was observed. However, biofilm-based process, e.g TBRs, effectively mitigate H2S toxicity, ensuring efficient biogas upgrading to biomethane.
Forfattere
Getachew Birhanu Abera Aryan Bhusal Thea Os Andersen Shuai Wang Nabin Aryal Svein Jarle Horn Lu FengSammendrag
In-situ biomethanation is an efficient process for converting carbon dioxide (CO2) to methane (CH4) using hydrogen (H2) alongside anaerobic digestion (AD) process. However, AD of protein rich substrate often leads to the accumulation of ammonia nitrogen at high concentration. As a major inhibitor, this accumulation affects not only the AD process but also in-situ biomethanation. This study investigated the impact of ammonia nitrogen (0.5–5 g/L) on biomethanation performance using anaerobic moving-bed biofilm reactors (AnMBBRs). Without biofilm/biocarrier support, methane production was significantly inhibited above 3 g/L of ammonia nitrogen. In contrast, AnMBBR maintained high methane yields of 156.5 NmL/Lreactor at 2.5 g/L and 151.3 NmL/Lreactor at 5 g/L ammonia nitrogen, representing increases of 49 % and 76 %, respectively, compared to reactors without biofilm. Microbial analysis via 16S rRNA sequencing showed that Methanothermobacter, a thermophilic hydrogenotrophic methanogen, increased in relative abundance under ammonia nitrogen stress, which was further supported by carbon isotope analysis. Overall, these results highlighted the potential of AnMBBR to overcome ammonia nitrogen stress in in-situ biomethanation.
Forfattere
Begüm Bilgiç Thea Os Andersen Getachew Birhanu Abera Michal Sposob Lu Feng Svein Jarle HornSammendrag
Syngas biomethanation represents a promising pathway to convert recalcitrant feedstocks into biomethane. However, the hydrogen (H2) content in syngas is often insufficient or fluctuates, which affects the overall performance. This study evaluated the effect of H2 addition on syngas conversion efficiency and microbial community dynamics using two trickle bed reactors (TBRs). One TBR was fed with syngas, while another received syngas supplemented with H2. Both TBRs demonstrated the feasibility of converting CO from syngas to methane, with the H2 supplemented TBR outperforming the syngas-only TBR. The H2 supplemented TBR achieved over 90 % conversion rate at a gas loading rate of 15 NL/Lreactor/d and reached peak methane production at a gas loading rate at 20 NL/Lreactor/d. Microbial community structure analysis revealed a dominance of Methanobacterium, a known thermophilic hydrogenotrophic methanogen. Although H2 addition enhanced performance, a decline in conversion efficiency at higher gas loading rates highlights the need for further optimization.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Getachew Birhanu Abera Erik Trømborg Linn Solli Juline M Walter Radziah Wahid Espen Govasmark Svein Jarle Horn Nabin Aryal Lu FengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag