Med grønn bioraffinering kan gris, kylling og fisk spise gress og alger

Gressesongen er på hell og rundt omkring på jorder over hele landet kan man se spredte baller pakket i hvit eller farga plast. I dag brukes gresset stort sett direkte som dyrefôr til kyr og andre drøvtyggere. Disse har flere mager som er spesialisert på nedbryting av plantefiber.

Dyr som «bare» har en mage klarer ikke å bryte ned gresset til et nivå hvor proteiner og energi frigis fra cellemembranen. Det er her grønn bioraffinering kommer inn, som en slags tyggende medhjelper. I bioraffineringsprosessen får plantematerialet en røff behandling i en skruepresse, slik at de verdifulle næringsemnene fra plantecellene frigis. Da kan proteiner oppkonsentreres til proteinfôr, også for enmagede dyr som gris og fjørfe.

Grønn bioraffinering kan gjøre oss mer selvforsynte med fôr

Tidligere denne måneden åpnet NIBIO Norges første pilotanlegg for grønn bioraffinering på Tuv forsøksgård i Steinkjer.

- Over 50 prosent av landbruksproduksjonen i Norge er gress. Samtidig har vi mye tang og tare langs norskekysten, med opptil 30 % proteininnhold. Vi ser for oss å utvikle anlegget langs disse to sporene, sa Audun Korsæth, divisjonsdirektør for matproduksjon og samfunn i NIBIO, under åpningen av anlegget.

Korsæth fremhevet at kombinasjonen av gress og alger vil gjøre det mulig å utnytte anlegget en større del av året.

- Planen er å bruke vinterperioden til å teste og tilpasse anlegget til behandling av makroalger, i samarbeid med forskere fra NIBIO Bodø.

- Det er et stort behov for nye fôrråvarer fremover, både innen fiskenæringa, og i kylling- og andre husdyrproduksjoner, sier Gjermund Bahr, seniorrådgiver i avdeling biomarin verdiskaping i NIBIO. Bahr har bakgrunn fra havbruksnæringa, og påpekte at det i bioraffineringsprosessen frigis mange næringsstoffer som passer med fôrbehovene til havbruksnæringen.

Bygger på erfaringer fra Danmark

Anlegget er bygget opp i samarbeid med forskere ved Aarhus universitet, som har etablert et demonstrasjonsanlegg og bidratt til å etablere og utvikle to kommersielle anlegg i Danmark. Forskerne har allerede flere spennende resultater fra forsøk med dyrefôr til kylling og gris.

- I et fôringsforsøk på gris har vi testet et konsentrat basert på gras med 47 prosent råprotein. Forsøket viste at vi kan tilsette inntil 15 prosent av dette i grisefôret uten å få problemer med kvaliteten på kjøttet. I nyere forsøk har vi fått bekreftet at en kan skifte ut soya uten problemer, sier forsker Lene Stødkilde-Jørgensen fra Aarhus universitet.

Fôringsforsøk med kylling og storfe

NIBIO gjennomfører også fôringsforsøk sammen med samarbeidspartnere i prosjektet “One crop two diets”.  En kyllingbesetning i Ås får tilsatt proteinkonsentrat i fôret, og mjølkekyr på Mære landbruksskole har fått smake på pulp, det vil si pressrestene som blir igjen til slutt i bioraffineringsprosessen.

- Vi forventer at kuene produserer like mye melk uavhengig av om de blir fôret med pulp eller vanlig surfôr, sier Haldis Kismul, forsker ved avdeling Fôr og husdyr i NIBIO.

- Men vi tror at kuene trenger å drøvtygge pulpen mindre, at det enten vil bli mindre behov for kraftfôr, eller at dyra kommer til å rape mindre og dermed slippe ut mindre metan.

Utfordringene; volum, kvalitet, logistikk og økonomi

I etterkant av selve åpningsmarkeringen ble det diskutert om grønn bioraffinering er en løsning som kan hjelpe oss å bli mer selvforsynte med protein i dette landet.

- Når det gjelder kraftfôr så mangler vi protein, særlig til kylling som er den eneste produksjonen som er i vekst. Utfordringen er at kraftfôrfabrikkene trenger store volum med jevn kvalitet, og vi må lage fôr som er økonomisk lønnsomt for bonden å bruke, sa Kari Ljøkjel, daglig leder i Felleskjøpet Forutvikling, som er en av prosjektdeltagerne i “One crop two diets”.

Utfordringene med volum, kvalitet, logistikk og økonomi ble fremhevet av flere. I Danmark er det fortsatt to til tre ganger så dyrt med fôr fra grønn bioraffinering, som importert soya. Forskerne ønsker å se på hvordan det kan være mulig å skape nye høyverdiprodukter ut fra det som blir igjen etter at det mest verdifulle proteinkonsentratet er hentet ut av bioraffineringsprosessen. Det kan være en av flere muligheter for å få grønn bioraffinering til å lønne seg.

Steffen Adler, forsker i avdeling Fôr og husdyr, og prosjektleder for “One crop two diets”, ser frem til å bidra med mer forskning for å finne løsninger.

- Dette anlegget vil være viktig for nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Det kan også være et demonstrasjonsanlegg for samarbeid med industrien. Jeg er veldig spent på hva vi kan få ut av dette i de kommende årene.