Bereder grunnen for skogplanting på Vestlandet

Gransnutebillen (Hylobius abietis) gnager av barken på små granplanter. Ikke minst er plantefelt i Vestlandsfylkene svært utsatt for snutebilleangrep. En spørreundersøkelse har vist at problemene med snutebille­skader er en av årsakene til lav planteaktivitet langs kysten.

For å beskytte plantene mot snutebillegnag blir de enten behandlet med det kjemiske stoffet Imprid Skog eller satt inn med voks, slik som Ekovax, eller andre typer belegg.

Nå viser nye undersøkelser at markberedning, kombinert med god plantebeskyttelse, har god effekt mot gransnutebillegnag – også på Vestlandet. Ved markberedning bearbeides det øverste laget av jorda for å bedre etableringsforholdene til skogplanter.

– Snutebillene trives ekstra godt i de bratte og varme vestlandsliene, og avgangen (dødeligheten) kan være stor, forteller Kjersti Holt Hanssen, forsker ved NIBIO.

Har testet markberedning i tre ulike forsøksfelt

Sammen med kollega Inger Sundheim Fløistad har hun i tre år undersøkt hvordan granplanter vestpå best kan beskyttes mot snutebilleangrep.

I samarbeid med AT Skog etablerte forskerne tre forsøksfelt i kommunene Voss og Ullensvang i Vestland fylke. Etter planting våren 2020 testet de granplantenes vekst og overlevelse etter ulike kombinasjoner av markberedning med gravemaskin, og plantebeskyttelse i form av Ekovax eller Imprid Skog.

Den foreløpige konklusjonen etter tre år er oppløftende.

– Ja, markberedning er faktisk mulig på Vestlandet – selv om det mange steder er veldig bratt, sier Holt Hanssen.

– Kostnadene øker rett nok med hellingsgrad og kvistmengde – men resultatene av markberedningen er gode.

Mindre gnag med markberedning

Første høsten etter planting var det nokså beskjedne skader etter insektgnag. Resultatene viste at mens en tredel av plantene uten markberedning hadde gnag fra gransnutebillene, så var det bare hver åttende plante som hadde blitt utsatt for gnag der det var markberedt. Når det gjaldt de voksbehandlede plantene så hadde de mer insektgnag enn de som var behandlet med kjemiske insektmidler.

Selv om skadeomfanget økte kraftig andre høsten etter planting, var det fortsatt færre skader på de plantene som hadde blitt behandlet med kjemiske insektmidler. Gjennomgående – for alle år – var det også minst skader på granplantene som stod på flekker der det var markberedt.

– Feltene er ganske frodige, og vi så at markberedningsflekkene var i ferd med å gro igjen mot slutten av andre sesong. Likevel er det tydelig at plantene får en bedre start på livet med mark­beredning, sier Holt Hanssen.

Snutebillene betyr mer enn hjorten

Heldigvis overlever granplanter selv om de har blitt utsatt for snutebilleangrep. Etter tre år hadde snutebillenes gnag ført til mellom fire og 21 prosents avgang (dødelighet) av de små gran­plantene. Avgangen var lavest for planter som ble behandlet kjemisk og satt i en markberedningsflekk, og høyest for planter innsatt med voks som vokste der det ikke var markberedt.

– Den kjemiske behandlingen gjør at billene paralyseres når de gnager på stengelen til granplantene, mens voksbehandlingen ikke har en slik avskrekkende effekt, forklarer Holt Hanssen.

– Om det da ikke er markberedt, kan avgangen bli ganske stor.

NIBIO-forskeren forklarer at studien på Vestlandet alene ikke gir grunnlag for å si at voks gir dårlig beskyttelse. Og at det jo er fint med alternativer til kjemisk behandling.

– Det finnes flere studier av ulike typer plantebeskyttelse, og mange viser en nokså lik effekt som de variantene som finnes på markedet i dag.

Det var også noen prosent avgang av andre årsaker, slik som beiting fra hjortedyr og konkurranse fra ugras, men snutebillene betydde klart mest.

Å beskytte granplantene med kjemiske insektmidler gjorde at plantene vokste raskere enn plantene som var innsatt med voks på stammen – både i høyden og i bredden.

– Markberedningen påvirket diameterveksten positivt, men foreløpig ikke høydeveksten i noen særlig grad, forklarer Holt Hanssen.

Kombinasjon av tiltak gir best effekt

Selv om effekten av markberedning var høyest i starten, ga den i snitt ni prosent høyere overlevelse etter tre år.

– Andre tilsvarende studier fra Norge, Sverige og Finland viser at overlevelsen gjennomsnittlig øker med 15-20 prosent og at høydeveksten øker med 10-25 prosent de første tiårene, sier Holt Hanssen.

– Markberedning kan være komplisert å få til langs kysten på grunn av bratt terreng og mangel på utstyr og kompetanse. Men gravemaskiner er tilgjengelige mange steder, og markberedning med gravemaskin kan også gi et OK resultat estetisk sett.

– Vår studie viser at markberedning i kombinasjon med riktig plantebeskyttelse ga best resultat, og denne metoden er verdt å vurdere der terrenget ikke er for bratt og forholdene ellers ligger til rette for det, avslutter Holt Hanssen.