Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter
Tilbake til Tema

Gransnutebiller

Snutebille på grein E Floistad
Gransnutebille på grankvist. Foto: Erling Fløistad, NIBIO.
Publisert: 29.09.2017
Av: Kjersti Holt Hanssen

Gransnutebiller (Hylobius abietis) kan gjøre stor skade i plantefelt ved at de gnager barken av nyplantede gran- og furuplanter. Snutebillene invaderer ferske hogstfelt for å legge egg ved stubbenes røtter, og de voksne billene gjør næringsgnag, særlig vår og høst. Billene er gjerne et problem for foryngelsen de første 3-4 årene etter hogst.

Skader og avgang

De skadde plantene settes tilbake i vekst, eller dør. Skadeomfanget kan variere mye fra flate til flate. Undersøkelser av omtrent 200 ett- og toårige plantefelt i 2009-2011 viste at en fjerdedel av plantene hadde snutebillegnag (Hanssen 2010, 2012). Avgangen som skyldtes snutebiller varierte mellom 0 og 98 %, og var i snitt på 9 %. Dette tallet må sees på som et minimumsestimat.
 

Hvor blir det mest skader?

Gransnutebillene svermer på varme dager om våren, vanligvis 2-3 år etter at foreldregenerasjonen landet på hogstfeltet. Tilfeldige faktorer som vindretning og avstand og retning til ferske hogstflater under svermingen betyr mye for hvilke flater som får besøk av billene. Det har derfor vist seg vanskelig å finne andre faktorer som med en viss grad av sikkerhet kan forklare hvorfor noen felt får skader, og andre ikke. Det man vet er at skadene gjerne er størst i lavlandet, og i sør. Dette har sammenheng med klimatiske faktorer – i varmt klima går utviklingen av billenes egg og larver raskere, og overlevelsen blir større. Tørre områder får mer skader enn fuktige, og planter satt ned i brannområder kan få store skader fordi det der er få alternative matkilder for billene.
 

En nyere studie fra to store skogeiendommer i Vestfold har vist at avvirket areal i området rundt plantefeltet kan ha betydning for snutebilletrykket. Den ene eiendommen, med mer geografisk konsentrerte hogster, har hatt adskillig mer snutebilleskader, selv om topografi, bonitet og andre faktorer ellers er nokså like. Studien bekreftet at det var flere døde planter der det var et stort areal med opptil to år gamle hogstfelt i en 4-km radius rundt feltene. Derimot var det færre snutebilledrepte planter dersom det var mange helt ferske hogstfelt (0-1 år gamle) i en 2-km radius rundt plantefeltet. Dette kan virke noe motstridende, men det siste funnet kan trolig forklares med en «fortynningseffekt» - hvis en flokk svermende biller har mange ferske, fristende felt å velge mellom i et avgrenset område, er det mindre risiko for at de lander på ett bestemt plantefelt. Ut fra denne studien og kunnskap om snutebillenes biologi bør man være spesielt observant på snutebilleskader dersom det ligger mange relativt ferske (2-3 år gamle) hogstfelt innenfor en radius på tre-fire kilometer fra plantefeltet.

I tillegg kan aktive skjøtselstiltak, plantenes alder og rothalsdiameter, og forskjellige former for plantebeskyttelse påvirke graden av skader. I et forsøk med høsting av greiner og topper (grot) til bioenergi, hvor groten ble lagt i hauger på hogstflata før de ble høstet, ble det noe mer skader på plantene som ble satt ut i områdene der det hadde ligget slike hauger (Hanssen m. fl. 2017).
 

Tiltak mot billene

Det finnes i dag ingen enkelt metode som har 100 % effekt mot snutebillene. Men det har vist seg at mange tiltak samtidig kan ha en additiv effekt mot billene – jo flere tiltak man bruker, jo bedre blir resultatet.
 
Markberedning har vist seg å ha god effekt mot snutebiller, særlig når plantene settes i rein mineraljord. Billene liker ikke å oppholde seg lenge på mineraljorda, antagelig fordi de ikke finner skjul mot fiender som mus eller fugl. Det er en positiv effekt av så lite som 5 cm med mineraljord rundt planten, men i praksis bør flekken være minst 20 x 20 cm. Dette er fordi effekten blir mindre når gras annen vegetasjon etablerer seg i flekken eller legger seg over den markberedte overflaten.
 
Skjermstilling kan virke effektivt mot snutebilleskader. Effekten skyldes først og fremst at bark på røtter og krone hos skjermtrærne er en matkilde for billene, og at det under en skjerm blir mer vegetasjon på bakken som også kan være alternativ føde. Tilsvarende finner man mindre skader på plantene nær kanten av hogstflata, der tilgangen på annen føde er bedre. Små hogstflater og riktig arrondering av flatene kan dermed også være med å begrense skadene.
 
Plantetid kan påvirke skadeomfanget. De største skadene oppstår gjerne på våren/forsommeren de første tre sesongene etter hogst, og den andre høsten. Dersom man venter med å plante til etter at billene har svermet fra flata, vanligvis etter midten av juni tredje vår etter hogst, vil skadene gå ned. En annen og tidligere «luke» kan være å plante om høsten første sesong etter hogst. Hvis plantene får anledning til å etablere seg i denne perioden med relativt lav snutebilleaktivitet, kan de de klare seg bedre neste sesong enn hvis de plantes på våren andre sesong. I en studie av Wallertz et al. (2016) ga dette en positiv effekt på de svenske forsøksfeltene, men ingen signifikant effekt på tre norske felt som var med i undersøkelsen, trolig fordi effekten på de norske feltene ble overskygget av senvintertørke.
 
Plantetyper og -størrelse. Studier har vist at plantens vitalitet og størrelse har betydning både for hvor mye skader den får, og for hvor motstandsdyktig den er mot skader. Jo større plantens rothalsdiameter er, jo mer sannsynlig er det at den overlever, men diameteren må opp i så mye som 8-10 mm før de er oppe i «sikker» størrelse. I snutebilleundersøkelsene som ble foretatt 2009-2011 og 2017 var det større avgang for ettårige M95-planter enn for toårige (se f.eks. Hanssen 2012). Liknende resultater er funnet i andre studier. Men en vital plante, uansett størrelse, vil ha større motstandskraft mot skader.
 
Plantebeskyttelse er et helt nødvendig tiltak mot snutebiller i Sør-Norge, og finnes i forskjellige former. Mest vanlig er en form for kjemisk beskyttelse, hvor plantene behandles med et insektmiddel i planteskolene. I dag brukes middelet Imprid Skog (aktiv ingrediens acetaprimid). Studier viser at konsentrasjonen av insektmidler i plantenes bark går nokså raskt ned, noe som kan bidra til at de ikke har så god effekt etter det første året i felt. De siste årene er det blitt utviklet forskjellige andre metoder for beskyttelse, uten bruk av kjemikalier. Mest brukt er forskjellige former for beleggbeskyttelse, slik som Conniflex, Cambiguard eller voksbehandling. Målet med disse metodene er at plantene skal beskyttes godt mot snutebillene i minst to sesonger.
 
I et forsøk i Brunlanes i Vestfold 2015-2016 var avgangen etter to sesonger 6 % for voksbehandlede planter og 76 % for ubehandlede planter (Ane Vollsnes, pers. medd.). Andre forsøk med voks og insektsmidler har ellers vist en nokså lik effekt av kjemiske midler, voks, Conniflex og Cambiguard. Voks- eller Conniflexbehandling av planter tilbys i dag ved noen norske skogplanteskoler.
KONTAKTPERSON
Snutebille på grein vertikal E Floistad.jpg
Gransnutebille. Foto: Erling Fløistad, NIBIO
IMG_2182 Larve snutebille KHH.JPG
Gransnutebillenes larver lever under barken på bartrestubber. Foto: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO.
CIMG2744.JPG
Planteplasser med rein mineraljord på toppen etter markberedning gir mindre snutebilleskader. Foto: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO.
KONTAKTPERSON

Publikasjoner

To document

Authors

Kjersti Holt Hanssen Inger Sundheim Fløistad

Abstract

Gransnutebiller (Hylobius abietis) kan gjøre stor skade i plantefelt, ved at de gnager barken av småplantene slik at de skades eller dør. Høsten 2017 ble 200 ett- til toårige granplantefelt i Sør-Norge, fra Trøndelag og sørover, undersøkt for skader og avgang av snutebiller og andre årsaker. Undersøkelsen viser at snutebillene er til stede i hele Sør-Norge, og i alle høydelag opp til 800 m o.h. I kun 10 % av feltene ble det ikke funnet granplanter med snutebillegnag. Plantetetthet, målt som antall levende kulturplanter én til to sesonger etter planting, var i snitt 153 per dekar. I gjennomsnitt var det en avgang på grunn av snutebiller på minst 7 %, og en total avgang på 10 %. Fordi det er vanskelig å finne igjen plantene såpass lenge etter planting, særlig de som er døde, må dette ses på som et minimumsestimat. Snutebillene vil være til stede på hogstflatene inntil 3-5 år etter hogst, slik at avgangen må forventes å øke ytterligere. Problemet er størst i Vestlandsfylkene, særlig i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. I deler av Østlandet er problemet mindre. Undersøkelsen viser at lenger ventetid mellom hogst og planting ga mindre avgang på grunn av snutebiller. Plantetype spilte også en rolle, ved at de mindre M95 1-årige plantene hadde større avgang enn 2-årige M95-planter. Bruk av markberedning virket positivt inn på overlevelsen, og ga også mindre gnagskader på plantene. Andre faktorer som virket positivt inn på andel planter med gnag var å vente med planting til tredje vår, og bruk av voksbehandling. Videre var det mindre skader på felt med lav bonitet eller tørr mark enn fuktige, rike felt.

To document

Authors

Kristina Wallertz Kjersti Holt Hanssen Karin Hjelm Inger Sundheim Fløistad

Abstract

Feeding by pine weevil (Hylobius abietis L.) causes severe damage to newly planted conifer seedlings in most parts of Scandinavia. We investigated the effect of planting time and insecticide treatment on pine weevil damage and seedling growth. The main objective was to study if planting in early autumn on fresh clear-cuts would promote seedling establishment and reduce the amount of damage caused by pine weevil the following season. The experiment was conducted in southern Sweden and in south-eastern Norway with an identical experimental design at three sites in each country. On each site, Norway spruce seedlings with or without insecticide treatment were planted at four different planting times: August, September, November and May the following year. In Sweden, the proportion of untreated seedlings that were killed by pine weevils was reduced when seedlings were planted at the earliest time (August/September) compared to late planting in November, or May the following year. This pattern was not found in Norway. The average length of leading shoot, diameter growth and biomass were clearly benefited by planting in August in both countries. Insecticide treatment decreased the number of seedlings killed or severely damaged in both Norway and Sweden.

To document

Authors

Kjersti Holt Hanssen

Abstract

Rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse om skader i skogplantefelt etter gnag fra gransnutebille (Hylobius abietis). Til sammen 154 foryngelsesfelt på Sør- og Østlandet ble undersøkt, de fleste på høsten 2010, og noen vår 2011. Denne oppdragsrapporten omhandler spesielt resultatene fra 55 felt i Hedmark og Oppland fylker. Snutebillene ser ut til å være til stede i alle områder i innlandsfylkene. Det er imidlertid stor variasjon mellom felt. I snitt kommer Oppland godt ut, med stort sett liten avgang (4 %) og relativt beskjedne skader (14 % av plantene har snutebillegnag). Hedmark ligger omtrent på gjennomsnittet blant fylkene, med henholdsvis 6 % avgang på grunn av snutebiller og 22 % planter med gnag. Lokalt i Hedmark finnes det imidlertid områder med mye skader, særlig i Glåmdalen og rundt Mjøsa. Planter som hadde stått i felt i to sesonger hadde mer enn dobbelt så stor avgang som de som kun hadde stått en sesong. Gjennomsnittlig avgang vil derfor til slutt bli større enn det som er presentert i denne undersøkelsen. Plantetypen hadde betydning ved at 1-årige M95-planter hadde mer skader og høyere dødelighet enn de større plantetypene 2-årige M95 og M60. Høstplanting kom positivt ut for feltene i Hedmark og Oppland. Snutebiller er den vanligste årsaken til avgang i plantefelt på Østlandet, men i perioder vil andre faktorer også bety mye. Smågnagerår er et eksempel på det, og vinteren 2010/2011 var det stor planteavgang i noen felt på grunn av musegnag.

To document

Authors

Kjersti Holt Hanssen

Abstract

De siste årene har det blitt rapportert om stedvis kraftige angrep av gransnutebiller i foryngelsesfelt på Vestlandet og i Trøndelagsfylkene. Vi ønsket derfor å gjennomføre en undersøkelse av snutebilleskader i felt på Vestlandet og i Trøndelag. Til sammen 50 flater i kystfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble undersøkt høsten 2009. Disse var plantet til i 2008 eller 2009, og det hadde ikke gått mer enn to sesonger siden hogst ved tilplantingen. På hvert felt ble alle kulturplantene på 20 sirkelflater á 20 m2 undersøkt for snutebillegnag og andre skader, og vitaliteten ble bedømt i fire klasser. For hvert felt ble variabler som høyde over havet, flatestørrelse, helling, eksposisjon og plantetype registrert.....