Liten snutebille gjør stor skade i plantefelt

Denne snutebillen har ikke noe norsk navn og den har ikke gjort stor skade tidligere. Sammenlignet med sin tre ganger så store slektning, gransnutebillen (10–12 mm) er den bitteliten og det kreves et trenet øye for å oppdage den i skogbunnen.

Stor skade

– På en skogeiendom i Hof i Vestfold der 17.000 planter ble satt ut i 2019 var 70–90 % av plantene helt eller delvis uten nåler midt i oktober, forteller forsker Inger Sundheim Fløistad i NIBIO. Tilsvarende skader ble rapportert også fra andre steder i Vestfold, samt fra Buskerud, Østfold og Hedmark.

Skadene i nye plantefelt kunne lett forveksles med tørke eller andre skader på plantene. Pjuskete planter med noen brune nålerester kan ha skader av flere slag. Nærmere inspeksjon med lupe avslørte imidlertid at nålene verken hadde visnet eller råtnet, de hadde tydelige gnageskader. Ved leting var det enkelt å finne 1–3 små biller på mange av de angrepne plantene.  

- Alle billene som ble samlet inn viste seg å være av den samme arten, Strophosoma capitatum, forteller entomolog Torstein Kvamme i NIBIO.

Arten finnes i store deler av landet og spiser på mange ulike vekster. Den har vanligvis ikke vært regnet som en alvorlig skogskadegjører i Norge, men høye populasjoner på nye hogstflater med lite markvegetasjon kan føre til total avnåling på små granplanter.

Biologi og livssyklus

Billene er 3–5 mm lange og grålige i fargen. De kan ikke fly og sprer seg derfor bare ved å gå. Biologien og livssyklusen til Strophosoma capitatum er lite undersøkt i Norge, men i Danmark har den gjort stor skade i pyntegrøntplantasjer. Danskene har gjennomført studier i Abies-plantasjer med sikte på å utvikle metoder for biologisk bekjempelse.

Etter overvintring legger de voksne billene egg om våren. Larvene utvikles etter om lag tre uker og spiser på røtter av mange ulike vekster. Det er ikke kjent om larvene fører til skader på røttene av kulturplanter i skogen, eller om de finner største delen av føden i den naturlige vegetasjonen.

Forpuppingen skjer på sensommeren, samme året eller året etter eggleggingen. De voksne billene kommer frem i august og har næringsgnag på granplantene fra ettersommeren til høsten. De voksne billene overlever vinteren før egglegging neste år. Larvene kan trolig også overvintre. I så fall tar utviklingen halvannet år fra egglegging til voksen bille er utviklet.

Skader på granplanter

Under spesielle forhold har vi sett at større populasjoner kan bygge seg opp lokalt og gjøre gnag på tusenvis av planter på et felt. Også nålene på naturlig forynget gran blir gnagd på. Størst skader blir det på nye hogstfelt hvis tilgangen på annen markvegetasjon er begrenset. Billene gnager på barnåler av gran, men også andre arter. I ekstreme tilfeller med lite føde kan de også gnage på barken av granplantene. Nåler som er gnagd blir ofte stående igjen som «dårlige sagblad» og gir et karakteristisk skadebilde.

Mulig klimaårsak

Kanskje var det den ekstraordinært varme og lange sommeren i fjor som har gitt en oppblomstring av denne arten som har endt med disse store skadene. Siden bredsnutebillene ikke kan fly, og det ofte er lite annen mat å finne på store hogstfelt, har dette til sammen forårsaket årets snaubeiting av nyplantede granplanter.

Billene skader vanligvis ikke knoppene, og de små granplantene kan da overleve hvis de er godt etablert og ikke blir beitet på nytt neste sesong.

Skogeiere som har planta gran i 2019 oppfordres derfor til å inspisere plantefeltene om igjen til våren. Når man ser hvor mange av plantene som kommer i normal vekst, kan man vurdere hvor stort behov det blir for å erstatte skadde planter.

– Må du plante på nytt, bør dette gjøres så raskt som mulig for å forhindre større problemer med gjengroing, avslutter Fløistad.