Plantetid og snutebillegnag

ef-20120604-192156_cropped.jpg

Gransnutebillen er ikke like aktiv på ettersommeren og høsten på ferske hogstfelt. Planting tidlig på høsten vil derfor gi plantene tid til å etablere seg og på den måten være bedre rustet mot angrep fra gransnutebillene neste sesong. Foto: Erling Fløistad.

Snutebillegnag på små granplanter er et stort problem for skogbruket. Kan planting tidlig på høsten redusere dette problemet? Ja, mener NIBIO-forskere.

- Gransnutebillen er kanskje den verste skadegjøreren vi har på små granplanter etter utplanting, forklarer NIBIO-skogforsker Inger Sundheim Fløistad.

Vi er ute i skogen, eller rettere sagt i det som en gang var en skog, men som nå er et nyplantet hogstflate, i Hobøl i Østfold. Flere hundre små granplanter er nennsomt plassert i bakken, småplanter som forhåpentligvis, i løpet av de neste 60-80 årene, vokser seg store og sterke, med mye bundet karbon, og én dag, kanskje i år 2100, blir hogd ned og fraktet til et sagbruk eller annen treforedling. I årene frem til neste hogst kommer imidlertid de små granplantene til å møte mange hindringer: vinterstormer og snøfall, tørke og beiting – fra hare, fugl og mus – samt insektangrep, ikke minst fra gransnutebillen.

ef-20160924-085348.jpg
Om våren, og tidlig på sommeren, svermer de voksne gransnutebillene til nyplantede hogstflater. Og det er grantrærne selv som tiltrekker sitt avkoms nemesis. Granstubben som står igjen etter nykappede trær avgir nemlig spesielle duftstoffer som trekker de svermende gransnutebillene til seg. Foto: Erling Fløistad.

Om våren, og tidlig på sommeren, svermer de voksne gransnutebillene til nyplantede hogstflater. Og det er grantrærne selv som tiltrekker sitt avkoms nemesis. Granstubben som står igjen etter nykappede trær avgir nemlig spesielle duftstoffer som trekker de svermende gransnutebillene til seg. Hvis hogstfeltet er tilplantet, gnager gransnutebillen barken på små granplanter og forårsaker stor skade og død. Deretter legger billene egg i nærheten av granstubben, og røttene til det felte grantreet blir maten gransnutebillelarvene vokser opp på. Så, på sensommeren og tidlig på høsten påfølgende år, når larvene har blitt til biller, gnager den voksne gransnutebillen igjen barken på de nyplantede granplantene. Og det er særlig de første tre årene etter hogst at sjansen for skade fra gransnutebillen er størst.

- Ja, uten beskyttelse kan opp mot 80-90 prosent av granplantene bli skadet av gransnutebillen, forklarer Sundheim Fløistad.

Og det er store tall vi snakker om. I skogbruksnasjonen Sverige plantes det hvert år 380 millioner granplanter. I Norge plantes det over 30 millioner granplanter hvert år. Planting eller naturlig foryngelse etter hogst er grunnlaget for et bærekraftig og klimavennlig skogbruk, og nedfelt i skogloven: Skogeier er pålagt å forynge skogen etter hogst.

ef-20160924-085643.jpg
Gransnutebillen er kanskje den verste skadegjøreren vi har på små granplanter etter utplanting. Det å plante tidlig om høsten kan ha en positiv effekt, og redusere skadeomfanget.  Inger Sundheim Fløistad er forsker ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. Foto: Erling Fløistad.

Ulike metoder kan redusere billeangrepene, slik som bruk av insektmidler, ulike former for belegg eller mekanisk beskyttelse eller ved å utsette plantingen til stubbene ikke lenger er attraktive for snutebillene. Markberedning, det vil si å blottlegge mineraljorda slik at det blir bedre forhold for spiring og planting, er et annet effektivt tiltak som reduserer snutebilleangrep på plantene.

- Plantetidspunkt kan også påvirke skadebildet, forklarer Sundheim Fløistad.

Gransnutebillen er nemlig ikke like aktiv på ettersommeren og høsten det første året. Planting tidlig på høsten på ferske hogstflater kan derfor gi plantene tid til å etablere seg og på den måten være bedre rustet mot angrep fra gransnutebillene neste sesong.

Skandinavisk snutebilleforskning

Nettopp plantetidspunkt var utgangspunktet for et forsøk Sundheim Fløistad og NIBIO-kollega Kjersti Holt Hanssen gjennomførte i samarbeid med skogforskerne Kristina Wallertz og Karin Hjelm fra Sveriges landbruksuniversitet (SLU).

Gransnutebilleundersøkelsen, som ble publisert i Scandinavian Journal of Forest Research, ble utført på til sammen seks forsøksområder i Sør-Sverige og i Sørøst-Norge. På hvert forsøksfelt ble det plantet gran, med og uten insektmidler, i august, september, november og mai påfølgende år.

Både i Sverige og Norge ga planting på ferske hogstflater i august og september større vekst påfølgende sesong, og behandling med insektmidler bedre beskyttelse mot gnag. Det var bare i Sverige at planting i august/september ga reduserte skader fra gransnutebilleangrep, resultatene fra Norge ble noe forstyrret av vintertørke på planter satt ut i november.

Så selv om resultatene ikke var like klare i Norge, tyder den svensk-norske snutebilleundersøkelsen på at det å plante tidlig om høsten kan ha en positiv effekt.

 - Sammen med andre tiltak, slik som for eksempel markberedning og kraftige planter, kan planting tidlig på høsten bidra til å redusere skaden fra gransnutebilleangrep, forteller Sundheim Fløistad.

En tilleggseffekt av å plante i august/september var at granplantene ble større, tykkere og høyere. Det gjør dem mer motstandsdyktige mot snutebillegnag.

- I tillegg kan høstplanting bidra til å forlenge plantesesongen, slik at planteaktiviteten blir mer jevnt fordelt utover året, avslutter Sundheim Fløistad. 

KONTAKTPERSON
Gransnutebille

ef-20120604-195329.jpg

Gransnutebillen (Hylobius abietis) hører til i underfamilien skogsnutebiller (Molytinae). Gransnutebiller kan gjøre stor skade på nyplantede bartrær siden billene foretar et næringsgnag i barken på småplantene før de legger egg. Når voksne biller flyr for å finne nye eggleggingssteder, kan de tiltrekkes og havne i hus og hytter av ferske trematerialer. Billene gjør ingen skade her, foruten å skremme hus- eller hytteeieren.

Kilde: Folkehelseinstituttets skadedyrveileder 

Se også NIBIOs plantevernleksikon og skogskader.no.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.