Stubber gir ly for unge granplanter

– Det er knallhardt å være plante i dag, sier Ole Andre Hestmo, skogkulturansvarlig hos Allskog i Trondheim.

– Frost, tørke, annen vegetasjon, snutebiller. Og den korte og intense plantesesongen gjør det til en utfordring med å finne arbeidskraft med riktig kompetanse. Alt dette gjør det dyrt å plante.

– Samtidig er jo både klima og bærekraft avhengig av at vi planter.

Hver dag settes 50-60 tusen planter i jorda. I perioden fra mai til juli plantes i alt fire millioner granplanter i området fra Ørsta til Vesterålen. Målet for Hestmo og medarbeiderne hans er å sikre småplantene gode oppvekstvilkår og best mulig beskyttelse.

– Godt med næring og beskyttelse mot vær og vind og snutebiller – det er det viktigste vi gjør. Spesielt dette med å sette plantene godt ned i jorda; det er viktig at dee får satt seg, at det er fukt i bakken og at plantene står fast.

– Og ikke plante i kjørespor.

En vanlig anbefaling har vært å plante granplantene ved siden av stubbene til trærne som ble hogd. En stubbe kan gi ly og akkurat den skyggen som skal til for å beskytte de unge grønne granplantene.

– Vi planter ved stubbe, sier Hestmo.

– Til dem som skal plante for oss sier vi: stubbe, stubbe, stubbe!

Ny forskning skal teste gammel kunnskap

Tidligere forskning har vist at mikroklimaet, det lokale klimaet rundt stubben der granplanten vokser opp, er varmere enn i områdene lenger vekk fra stubbene.

Et nytt forskningsprosjekt i regi av NIBIO undersøker hvordan nettopp mikroklimaet rundt stubber av hogde grantrær påvirker oppvekstmiljøet til unge, nyplantede, grantrær.

Plantebiolog Ishita Ahuja ved NIBIO Steinkjer er en av forskerne i granplanteprosjektet. Hun forteller at vinterskader på småplanter har vært et stort problem for skogbruket i Trøndelag.

­­– Lite snødekke, og vintertemperaturer som skifter mellom pluss- og minusgrader, er en stor utfordring for de små plantene.

I samarbeid med kollegaene Inger Sundheim Fløistad på Ås og Arne Steffenrem i Steinkjer undersøker Ahuja hvordan planting ved stubber kan beskytte de unge granplantene mot frost, sterkt lys og mye varme.

Frø fra både nord og sør i Trøndelag benyttes i forsøkene, og granplantenes overlevelse testes over flere år. Mikroklimaet rundt utvalgte stubber blir også registrert automatisk av dataloggere gjennom hele året - vår, sommer, høst og vinter.

Mer forskning på trær i Trøndelag

Planteforsøkene foregår rett sør for Steinkjer, både på Tuv, NIBIOs nye forskningsgård og på Nedre Lein, der gårdbruker og skogeier Kristin Holm holder til. Holm og familien har til sammen 340 dekar med dyrka mark som forpaktes bort, noen geiter (20-40 boergeit), og rundt 700 dekar skog tilknyttet gården. Til daglig arbeider Holm med utvikling av karttjenester for NIBIO på InnoCamp i Steinkjer.

– Vi bruker skogen mye til rekreasjon også, som turer og jakt. Det er viktig for oss, sier Holm.

Hun forteller at det er mange faktorer som spiller inn for å få plantene til å vokse godt. Ly fra vær og vind er viktig når du planter, og grøfting – slik at det ikke er for mye vann. Smågnagere har vært et problem i museår, siden de ødelegger røtter og bark, og elgen spiser toppskudd. Snutebiller har vært et problem tidligere, men ikke i senere år. Kraftige vinterstormer har imidlertid ført til mye vindfall, som det fremdeles ryddes opp i.

– Derfor er det interessant for oss at det kommer mer forskning på dette feltet, sier hun

– Det er absolutt interessant for oss å vite hvor det er best å plante. Og om det virkelig er slik at det er bedre å plante ved stubben. Rådet har jo alltid vært at det er lurt å plante ved stubben.

Tøft å være ung granplante

Holm tok ut en del skog i 2017, og plantet til samme år. Det var skogeierandelslaget Allskog som stod for plantingen. Tidligere var det vanligere for skogeier å hogge skogen selv, i dag er det de ulike skogeierandelslagene som organiserer mye av skjøtselen, hogsten og plantingen.

For skogkulturansvarlig Ole Andre Hestmo hos Allskog er det først og fremst snutebiller som er det store problemet – ikke minst på Vestlandet. På grunn av snutebillen er man ofte nødt til å vente i to-tre år før man kan plante igjen, og da kan det være voldsomt med gjenvekst i plantefeltet – særlig ved avvirking av kulturskog langs kysten der det er gode vokseforhold og god bonitet.

– Smyle, lauv, rødhyll og platanlønn – det er mange ting som gjør det tøft å være en ung granplante, sier Hestmo.

Samtidig er Hestmo tydelig på at de er interessert i ny kunnskap som kan gi bedre overlevelse for de unge granplantene.

– Ja, vi er veldig opptatt av samarbeid. Og vi er alltid interessert i kunnskap som vi kan sette ut i praksis. Hvordan kan vi best beskytte plantene?

– All dokumentasjon om vedtatte sannheter er av interesse, avslutter Hestmo.