Hopp til hovedinnholdet

Bedre lagring skal gi norsk potet hele året

mg202203_DSC03224

Potetforsker Pia Heltoft Thomsen ved NIBIO Apelsvoll. Foto: Morten Günther

NIBIO-forsker Pia Heltoft Thomsen leder to store prosjekter som skal bidra til bedre potetkvalitet, bedre økonomi og mindre matsvinn. Målet er å sikre industrien tilgang til gode, norske poteter gjennom hele året.

Optimal lagring handler både om temperatur, lysforhold, fuktighet og luftkvalitet. Det er også viktig hvordan potetkassene plasseres på lageret.

Men la oss begynne med begynnelsen:

– Først og fremst er det viktig at det er god kvalitet på de potetene som skal lagres, forteller potetforsker Pia Heltoft Thomsen.

Skånsom høsting minsker risikoen for skader og minimerer vekttap. Innhøsting bør skje i tørt og luftig vær, og ikke når det er for kaldt. 

20211201_174805.jpg
Kasselager for potet. I dette lageret ligger det ca. 500 tonn med potet. Foto: Pia Heltoft Thomsen

Riktig innlagring er viktig

– De første ukene på lager er viktige, forteller Thomsen. Potetene skal tørke, samtidig som sår og skader heles. Deretter er det avgjørende at temperaturen senkes gradvis.

Tørking og sårheling krever en temperatur på ca. 12 grader og god ventilering for å fjerne overskytende varme, vann og CO2.

– Hvor raskt potetene skal kjøles ned avhenger av hva de skal brukes til. Matpoteter, som gjerne skal ha et pent skall, bør tørkes og kjøles ned raskt for å unngå sølvskurv og svartprikk.

20220223_154336.jpg
Rådgiver, produsent og forsker samtaler om potetlagring. Foto: Pia Heltoft Thomsen

Viktig med stabile forhold i hovedlagringsperioden

Når riktig temperatur er nådd, er det viktig å holde jevn temperatur og fuktighet i fortsettelsen. Forskerne har gjennomført røyktester for å se hvordan man kan oppnå god luftfordeling i lageret.

– Som sagt er det viktig at kassene stables riktig og at viftene har riktig plassering og tilstrekkelig kapasitet. Vi har fulgt en rekke kommersielle potetlagre tett og sett på temperatur og fuktighet gjennom sesongen, forteller Thomsen. Stabil temperatur er viktig for å unngå kondens, råte og spiring.

Poteter til chips skal ikke lagres kaldere enn 7 grader. Dette for å unngå at stivelse omdannes til sukker. For høye sukkerverdier i potetene kan føre til dannelse av kreftfremkallende akrylamid i potetchips og pommes frites.

– Matpoteter kan derimot lagres ved ca. 4 grader, forteller Heltoft. Lavere temperatur gir lengre holdbarhet og man unngår at poteten gror. Ved lagring under 3-4 grader kan poteten imidlertid få litt søtsmak. 

mg202208_20220810_112853.jpg
Ulike potetsorter utvikler groer med ulik hastighet. Disse potetene er ikke spiredvalebehandlet. Foto: Morten Günther

Må unngå at poteten gror på lager

– Lav og stabil temperatur, vil holde potetene i hvile lenge, men på et eller annet tidspunkt vil de begynne å sette groer. Hvor lang tid det tar avhenger av sort. Ulike sorter har ulik spiredvale.

Siden poteter til fritering ikke skal lagres for kaldt, kan det være vanskelig å unngå at de gror. En løsning kan være å benytte spirehemmende midler. 

I Antigro-prosjektet tester forskerne ulike spirehemmende midler, blant annet mintolje, i små- og storskala lager. Det middelet man tidligere har brukt, CIPC GroStop, er nå forbudt og kan ikke lenger benyttes.

– Vi ser god effekt av de nye midlene, men det er viktig å lære seg å bruke dem riktig. Under norske forhold kan vi nøye oss med færre behandlinger og lavere doser enn andre land i Europa.

20220125_125428.jpg
Behandling i forsøkslager med spirehemmende midler. Foto: Pia Heltoft Thomsen

CO2-nivå mindre viktig enn tidligere antatt

Poteter avgir CO2 ved respirasjon. Nye potetlagre er tette, og det skjer lite naturlig luftutskifting. Man har lenge trodd at for høyt CO2-nivå kan føre til mørkfarging av friteringspoteter.

– Våre resultater viser at det ikke er så viktig for friteringsfargen om CO2-nivået blir høyt i en periode. Det er selvfølgelig viktig å unngå at poteten kveles, men fargen påvirkes kun dersom poteten har vært utsatt for høy CO2 eller for lite oksygen over en lengre periode.  

12.jpg
POTETFRIT

Prosjektperiode:              2019-2022

Målet med prosjektet er å oppnå bedre produktkvalitet, lavere innhold av akrylamid og en mer lønnsom og bærekraftig produksjon av norsk chips- og pommes frites. Målet skal nås gjennom ny kunnskap om samspillet mellom råvarekvalitet og lagringsforhold. Betydningen av forhøyede CO2-nivåer i lageret for produktkvalitet og menge akrylamid for ulike råvarer (sort og modning) vil bli studert. Forskerne skal også gjennomføre studier av lagringstekniske forhold, med vekt på lagerutforming, lagerfylling, lagertømming og ventilasjon.

Prosjektet er et samarbeid mellom friteringsindustrien (HOFF SA, Maarud AS og Orkla/KiMs) og deres potetprodusenter, forskningsinstitusjoner (NIBIO og SINTEF) og en kjøleteknikkleverandør (Kuldeteknisk AS). I tillegg samarbeider man med Senter for Klimaregulert planteforskning (SKP) ved NMBU, Inagro i Belgia og Sutton Bridge Crop Storage Research i Storbritannia.

Prosjektet er finansiert gjennom FFL - JA - Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

ANTIGRO

Prosjektperiode:              2021-2024

Målet med prosjektet er e å sikre grunnlaget for norsk dyrking og videreforedling av de ca. 30.000 tonn poteter som bedriftene i dag behandler med spirehemmer. Uten tilstrekkelig tilpassing kan alternativet bli redusert norsk potetproduksjon og økt import av antigrobehandlet potet, samt redusert driftssesong og/eller lønnsomhet for bedriftene.

Prosjektet er finansiert gjennom FFL - JA - Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

20191031_113944.jpg
Måling av lufthastighet i potetlager. Foto: Pia Heltoft Thomsen
20220407_101547.jpg
Kasselager for potet. Foto: Pia Heltoft Thomsen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.