Ønsker bedre lagringskvalitet på norske poteter

144161664250293500_resized_cropped.jpg

Pia Heltoft på Apelsvoll. Foto: Benjamin A. Ward.

De fleste norskproduserte poteter blir lagret i kortere eller lengre tid. Siden poteten lever og ånder også på lageret, er den utsatt for 10 - 30 % svinn under lagring, noe som utgjør store verditap.

Doktorgradsforskningen (PhD) til Pia Heltoft handler om å finne metoder for å redusere det store lagringssvinnet. Avhandlingen hennes har tittelen: "Potetkvalitet under lagring: Effekt av modningsgrad og ventilasjonsstrategier."

 

Årsakene til svinn

Med en potetproduksjon på rundt 300 000 tonn i året, betyr svinnet et betydelig verditap her i landet. Lagersvinnet som skyldes biologiske prosesser knytter seg i stor grad til respirasjon, transpirasjon, spiring og sykdomsangrep. I tillegg kommer sorteringssvinnet.

Svinn og kvalitet blir i stor grad påvirket av lagringsforholdene, men også av kvaliteten på varen som legges inn på lager. Dette betyr at for å lykkes med lagring er det viktig å ha fokus på råvarekvaliteten, slik som potetens modningsgrad og sykdomssmitte.

- Formålet med studien er å bidra med kunnskap som hjelper til med å opprettholde kvaliteten og redusere tapet under lagring, forteller Pia Heltoft.

 

Kvalitet

I forskningsarbeidet er det lagt særlig vekt på ventilasjonsstrategier under lagring, på modning og på Fusarium-råte. Dette er parametere som alle og hver for seg kan ha stor påvirkning på potetkvaliteten, f.eks. kan Fusarium-råte i utsatte år gi katastrofale tap på lageret. Doktorarbeidet bidrar til kunnskap om hvordan potetens modningsgrad og ulike ventilasjonsstrategier under lagring kan utnyttes til å bedre lagringskvaliteten. Kunnskap om Fusarium-råte kan brukes til tiltak for å unngå smitte og angrep av denne råteorganismen.

- Med det økende krav til potetkvalitet hos forbrukerne, er det ekstra viktig å unngå at kvaliteten reduseres under lagringen, hevder doktoranden. 

2-Pia Thomsen.jpg
- Jeg blir litt trist når jeg hører at norske potetprodusenter årlig mister vel ti prosent av avlingen før den når middagsbordet, forteller phD-kandidat Pia Heltoft. Tapene utgjør store verdier og er et miljø- og ressursmessig problem. Foto: Benjamin A. Ward.
KONTAKTPERSON
Disputas

Pia Heltoft (32) kommer opprinnelig fra Aalborg i Danmark, men hun er bosatt på Kapp i Østre Toten kommune. Hun har mastergrad i landbruksfag fra Københavns universitet og har vært ansatt som stipendiat ved NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi siden 2010. 

Pia Heltoft disputerer 10. mai 2016 for graden ph.d. ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med avhandlinga «Potetkvalitet under lagring: Effekt av modningsgrad og ventilasjonsstrategier. Studier av lagringssykdommen Fusarium-råte».

Hovedveileder har vært førsteamanuensis Anne-Berit Wold (NMBU). Medveiledere har vært Eldrid Lein Molteberg, Arne Hermansen og May Bente Brurberg (alle NIBIO).

Tid og sted: 10. mai 2016 kl.12:15, Senter for Klimaregulert Planteforskning (SKP), Auditorium, Syverudvn. 6, Ås.

 

Finansiering

Arbeidet er støttet av Norges Forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Jordbruksavtalemidler, Graminor AS, Gartnerhallen AL, BAMA Gruppen AS, Findus Norge A/S, FellesJuice AS, Hoff SA, NordGrønt, Norgesgrønt, Maarud AS og KiMs Norge AS.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.