Bedre kontroll på virus i jordbær og bringebær

Virus i bringebær og jordbær kan føre til store avlingstap for dyrkerne. Effekten kan forsterkes dersom flere virus opptrer sammen. En stabil produksjon av bær med høy kvalitet forutsetter diagnostikk av plantevirus, virusrensing, samt dyrking og sikker oppbevaring av friske morplanter.

I prosjektet Kappaberry samarbeider NIBIO med forskere fra Biology Centre CAS i Tsjekkia for å øke kunnskapen om virus i jordbær og bringebær. Målet er å øke produksjonspotensialet når klimaet endrer seg. Dette skal skje gjennom virustestet mormateriale av høy kvalitet, forbedret bekjempelse av virussjukdommer og sikring av friskt, verdifullt plantemateriale.

Utfordringer med import og klimaendringer

Bringebær er særlig utsatt for virusproblemer. Dette skyldes at vi i Norge har mye villbringebær som fungerer som reservoar for virus og vektorer. Dessuten står bringebærplantene lenge i feltet. Derfor blir plantene utsatt for mange års smittepress før de skiftes ut. De virusene som betyr mest spres med bladlus, bladmidd og nematoder (rundormer), eller med frø og pollen.

Etter at det i 2015 ble åpnet for import av jordbærplanter fra andre europeiske land, har det vært en bekymring at virus kan følge med importert plantemateriale. Jordbærvirus kan spres med planter og formeringsmateriale, men også bladlus og nematoder i jorda er viktige vektorer for spredning.

Klimaendringene kan føre til at nye virus og vektorer etablerer seg i Norge, eller at eksisterende vektorer får større utbredelse eller økt aktivitet. I tillegg er endrede og mer ustabile klimaforhold en utfordring fordi det kan føre til økt eller endret stress for flerårige planter, noe som kan gjøre dem mer mottakelige for virus.

– For å kunne utføre kunnskapsbasert bekjempelse er det viktig å vite hvilke virus vi har i bringebær og jordbær, hva som følger med og hva som sprer seg, sier Dag-Ragnar Blystad, seniorforsker i NIBIO.

– I den sammenheng er diagnoseverktøy viktig i tillegg til kunnskap om hvilke insekter som sprer virus. Friskt plantemateriale er også kjempeviktig for å bekjempe virus. Friskt plantemateriale må brukes når en skal etablere nye bærfelt.

– Hovedfokuset vårt å få på plass mer kartleggingsdata, slik at vi kan sammenligne endringer over tid, spesielt når det skjer klimaendringer. I prosjektet sammenligner vi også norske og tsjekkiske data for å se på forskjeller, forklarer han.

Bedre diagnostikk

Både jordbær og bringebær infiseres med mange forskjellige virus og det kan være vanskelig å skille de ulike virusene fra hverandre. Derfor er nye diagnosemetoder et sentralt tema i prosjektet, forteller Blystad.

– Det er ikke er mulig å stille diagnose for virus i jordbær og bringebær på grunnlag av symptomer. Derfor må man benytte spesielle testmetoder.

Tidligere har forskerne benyttet seg av biologisk testing, men her har det skjedd store forbedringer.

– Vi har etablert PCR-tester (molekylær lab-baserte tester) for hele ti virus som infiserer bringebær. På denne måten kan vi påvise virus i alle slags plantevev og til og med i bladlus som fungerer som vektor. Dette er en følsom og presis metode, sier seniorforskeren. Han legger til at utviklingen av testmetodene har vært en viktig del av samarbeidet med Tsjekkia.

Forskerne jobber også med en storstilt kartlegging av virus i dyrkingsfeltene. De har testet flere hundre prøver av jordbær fra Norge og bringebær fra forskjellige lokaliteter i Norge og Tsjekkia. Blystad forteller at de blant annet har oppdaget et nytt virus på bringebær, som er påvist både i Tsjekkia og i Norge.

– Så langt ser det ut til at dette viruset ikke har så stor effekt, men i fremtiden vil vi se på hvordan dette fungerer i samspill med andre virus i bringebær, sier han.

Smittebærere og rent plantemateriale

Et annet tema forskerne tar for seg er virusvektorer.

– Vi ønsker å få økt kunnskap om insekter og midd som kan fungere som vektorer for plantevirus i bringebær og jordbær, opplyser Blystad.

Han forteller at en tsjekkisk Ph.d.-student blant annet har tilbragt to måneder i Norge for å lete etter trips og midd som kan ha effekt som virusvektorer.

– Å rense et plantemateriale for virus er tidkrevende. Nye og bedre rensemetoder er derfor nødvendig, forklarer Blystad.

– For å forbedre rensemetodene har vi også en studie av virus inne i vevet. Dette forskningsarbeidet utføres av en Ph.d.-student på gjesteopphold fra Kina.

Kryopreservering tar vare på syke og friske planter

Kryopreservering defineres som lagring av levende celler, vevsbiter, organer og organismer ved svært lav temperatur, vanligvis i flytende nitrogen ved – 196 °C.

– I prosjektet jobber vi både med å kryopreservere friskt plantemateriale og plantemateriale som er infisert med virus.

– Det er viktig å ta vare på levende, virusinfisert plantemateriale, både for å ha positive kontroller i testarbeidet, men også for framtidige studier av virus-vertrelasjoner. En masterstudent har studert kryopreservering av jordbær infisert av virus. Dette er veldig spennende arbeid, kommenterer Blystad.

Også rent plantemateriale tas aller best vare på ved hjelp av kryopreservering, ifølge seniorforskeren.

– I prosjektet samarbeider vi med Sagaplant om dette. Kryopreservering sikrer morplantene mot infeksjon av plantesjukdommer og muliggjøre en kostnadseffektiv og sikker bevaring av kjerneplanter og plantegenetiske ressurser.

– I prosjektet inngår utprøving av en ny, og spesialdesignet «kryoboks». Her skal vi lagre virusinfisert plantemateriale av jordbær og bringebær.