Klimatilpassa bringebær og bjørnebær
Klimaendringene er et faktum som matprodusentene våre allerede føler på kroppen. Det gjelder også bringebær- og bjørnebærdyrkerne, som har hatt en utfordrende sommer.
– I sommer har værforholdene vært spesielt krevende, særlig på Østlandet, sier seniorforsker i NIBIO, Anita Sønsteby.
Som prosjektleder for prosjektet RobustRubus, har Sønsteby for tiden 16 ulike sorter bringebær og bjørnebær til testing ved NIBIO Apelsvoll.
– I hele juni var det svært varmt og solrikt. Så skiftet det brått i juli til kaldere temperaturer og mye mindre sollys. Slike forhold krever rask omstilling av dyrkingsforhold, og bærsorter som er robuste mot skiftende vær, sier Sønsteby.
Forskerne samarbeider nå med produsenter for å finne løsninger på en mer klimatilpasset produksjon av smakfulle bringebær og bjørnebær. Målet er en utvidet sesong med høsteklare bær fra juni til oktober. På den måten skal man øke andelen av norskproduserte bær i butikken.
Klimakontroll i tunell
Klimaendringene gjør at både forskere og produsenter ser på mulighetene for å flytte bærplantene i potter inn i plasttunell. Hensikten er å få større kontroll på nedbør og temperatur, og dermed bedre bærkvalitet.
– Å flytte produksjonen inn i tunell er en stor investering for produsentene, og derfor er dette ikke noe alle ønsker. Likevel vil denne produksjonsformen kunne bidra til å heve norskandelen av bringebær og bjørnebær, forteller Sønsteby.
Forskerne tester ulike bærsorter for smak og holdbarhet. De ser på hvordan varm vanndamp fungerer som alternativ til plantevernmidler, og de tester alternative vekstmedier som på sikt kan erstatte torv. Det er likevel en grunnleggende dyrkingsfaktor som seniorforskeren vil framheve som særlig viktig. Det er balansen mellom vann og nitrogen.
Den vanskelige balansen
Du kan gjøre alt riktig med valg av sort, vekstmedium og skadebekjempelse. Men så kan du ødelegge mye dersom du har feil balanse mellom vann og gjødsel.
– Dersom bærplantene gjødsles med for mye nitrogen kan dette redusere smaken på bæra. Og hvis de får for mye vann vil de få dårligere holdbarhet og safter seg raskere i kurven, forteller seniorforskeren.
Enkelt nok, men ikke i praksis. Ta denne sommeren som eksempel:
– Når det er varmt og solrikt, som i juni, må man vanne ofte og skru ned på gjødselmengden som er løst opp i vann. Når det så slår om til kaldere vær, som i juli, må man vanne sjeldnere og skru opp igjen på gjødselmengden. Det høres enkelt ut, men det kan være vanskelig å finne den perfekte balansen som gir god holdbarhet og smak gjennom hele sesongen.
Framtiden smaker av fortid
I samarbeid med BAMA og Gartnerhallen gjennomfører forskerne jevnlige smakstester av bringebær og bjørnebær for å sikre jevn kvalitet. Hensikten er å finne de beste sortene som produsentene kan satse på framover.
Finnes det noen fellesnevner for smak?
– Vi har ikke like sterke tradisjoner for bjørnebær som for bringebær i Norge. Likevel tror jeg at de fleste som har vokst opp med ville bjørnebær vil gjenkjenne denne smaken som den «riktige», mener Sønsteby.
– Når det gjelder bringebær foretrekker nok mange smaken av de gamle hagebærsortene. Nå jobber vi med å finne sorter som har denne gjenkjennbare balansen mellom søtt og syrlig, og som samtidig har god holdbarhet gjennom en lengre vekstsesong.
– Målet er å finne holdbare bærsorter som smaker så godt at man bare må kjøpe et beger til, smiler forskeren.
KONTAKTPERSON
FAKTA OM ROBUSTRUBUS
Prosjektet «En optimalisert og klimatilpassa produksjon av bringebær og bjørnebær i en forlenget sesong» (RobustRubus), har som mål å utvikle økonomiske og bærekraftige løsninger for dyrking av bringebær og bjørnebær fra juni til oktober.
Prosjektet er finansiert av Grofondet og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Prosjektet ledes av NIBIO og inkluderer forskere fra flere ulike avdelinger. Partnere i prosjektet er også fem bærdyrkere fra Østfold, Agder, Sogn og Nordfjord, foruten Graminor, NJØS, BAMA, NORGRO, Gartnerhallen, Plantsauna, Sagaplant, NMBU og Norsk Landbruksrådgiving Viken, Agder og Vest. Internasjonale partnere er James Hutton Institute (Skottland) og University of Arkansas (USA).
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.