Trær gir bedre effekt enn gras i kantsoner langs vassdrag
Jo mer variert kantsonen er, desto mer variert vil biomangfoldet bli i og langs elva. Illustrasjon: Oda Mamen
En ny litteraturstudie viser at kantsoner med trær gir bedre effekt enn gras når det gjelder vannkvalitet, erosjon, flomdemping og temperatur i vassdrag.
Med midler fra Miljødirektoratet og på oppdrag for Haldenvassdraget Vannområde har NIBIO gjennomført en litteraturstudie for å vurdere hvordan ulike typer vegetasjon i kantsoner påvirker vassdrag. Studien sammenligner gras og trær.
– Dette er første gang vi har sammenlignet effekten av gras og trær på flere viktige funksjoner i kantsoner, forteller prosjektleder og seniorforsker Eva Skarbøvik i NIBIO.
– Tallmaterialet inngår som faglig grunnlag for de forklarende illustrasjonene i rapporten, og øvrige illustrasjoner som er under utvikling.
Forskerne har blant annet samlet inn data om renseeffekt, kanterosjon og vanntemperatur, i tillegg til hvordan ulike planter tar opp vann og næringsstoffer.
Likt vannopptak, men store forskjeller i effekt
Selv om gras og trær på noen områder kan fungere ganske likt, gir de ulike effekter i kantsoner langs elver og vassdrag.
– Det er kanskje overraskende for noen at løvtrær og gras kan trekke opp sammenlignbare mengder vann, sier NIBIO-forsker Marie-Cecile Gruselle.
Gras og løvtrær kan trekke opp omtrent like mye vann, men trær holder tilbake vannet på flere måter og reduserer dermed avrenningen bedre.
– Et areal med skog holder tilbake betydelig mer vann enn et areal med gras. Det betyr at mindre vann renner raskt videre til bekker og elver. Trekroner samler opp nedbør slik at noe fordamper før det når bakken, og dermed reduseres den direkte avrenningen. Samtidig kan trær lagre mer vann i stammer og røtter, forteller forskeren.
– I tillegg trekker trær opp både vann og næringsstoffer fra dypere lag av bakken enn det gras gjør, og trærne renser derfor mer nitrogen fra grunnvannet enn gras.
Trær kommer best ut totalt
Når forskerne ser alle prosessene samlet, peker trær seg altså ut som det beste alternativet i kantsoner langs vassdrag.
– Studien viser at trær fungerer bedre enn gras i så godt som alle prosessene som er undersøkt. Det gjelder både å redusere kanterosjon og flomskader, og å ta opp vann og næringsstoffer, sier Skarbøvik.
Trær bidrar også til å hindre at jordpartikler skylles ut i vassdragene og slammer ned gyteområder. I tillegg skygger de for sola og motvirker dermed oppvarming av vannet om sommeren, noe som er særlig viktig for laksefisk.
– Det eneste området hvor vi fant like god effekt av gras som av trær, er rensing av overflateavrenning fra åker.
Viktig i et våtere og varmere klima
Behovet for gode kantsoner blir trolig større i årene fremover.
Økt flom- og erosjonsfare og økt risiko for høye vanntemperaturer om sommeren, gjør at treplanting i kantsoner vil ha betydning for både jordvern, vannkvalitet, fisk og annet liv i bekker og elver.
– Vi håper rapporten og illustrasjonene kan hjelpe forvaltning og rådgiving med å synliggjøre betydningen av trær i kantsoner. Dette blir stadig viktigere i et våtere, varmere og villere klima, sier Skarbøvik.
KONTAKTPERSON
Eva Skarbøvik
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 416 28 622 eva.skarbovik@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Lenker
KantsonerOm rapporten
Rapporten er utarbeidet av NIBIO på oppdrag for Haldenvassdraget Vannområde, som ønsket et faglig grunnlag for illustrasjoner til bruk i informasjonsmateriell om kantsoner langs vassdrag. Studien bygger på en litteraturgjennomgang der gras og trær er sammenlignet med tanke på blant annet vann- og næringsopptak, vannlagring, renseeffekt, erosjon og påvirkning på vanntemperatur. Arbeidet er utført av Eva Skarbøvik og Marie-Cécile Gruselle.
Haldenvassdragets hjemmeside: https://www.haldenvassdraget.org/
Illustrasjoner gjør kunnskapen mer tilgjengelig
I rapporten finnes det detaljerte illustrasjoner som viser prosesser i kantsoner. Disse er laget av illustratør Oda Mamen, rådgiver i NIBIO.
Lars Kristian Selbekk i Haldenvassdraget Vannområde er svært fornøyd med både rapporten og illustrasjonene.
– Illustrasjonene var utgangspunktet for bestillingen, fordi de gjør det enklere å formidle kompleks kunnskap. De kan brukes fritt av forvaltning og rådgivingsapparatet mot kreditering av illustratøren, sier han.
Planen videre er å få utviklet ytterligere materiell i samarbeid med Mamen, bygget opp som moduler slik at brukerne kan tilpasse illustrasjonene etter behov. Haldenvassdraget Vannområde ønsker seg blant annet illustrasjoner som gir konkrete råd om utplanting og skjøtsel. Tegninger av aktuelle treslag er også under utvikling, ettersom de samarbeider med andre vannområder i Vannteam Øst hvor de kjøper inn trær fra planteskoler til utdeling og utplanting.
KONTAKTPERSON
Eva Skarbøvik
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 416 28 622 eva.skarbovik@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Sammendrag
Rapporten er bestilt av Vannområde Haldenvassdraget og oppdraget var å tallfeste ulike prosesser i kantsoner langs vassdrag, med fokus på hvordan de endrer seg avhengig av om det er trær eller gras langs med kantene. Talllfestingen er basert på en litteraturgjennomgang, og rapporten har tabeller med kvantifiserte beregninger av vann- og næringsopptak i vegetasjon, renseeffekt i kantsoner, kanterosjonsrater, og vanntemperatur. Rapporten har også illustrasjoner som beskriver prosessene. Litteratur er søkt på engelsk, tysk, norsk og fransk. Kapittel 8 oppsummerer funnene.