Etterlyser et bredere perspektiv på klimatilpasninger i jordbruket

Det er et politisk mål å øke selvforsyningen av mat i Norge. En av de store utfordringene for å nå dette målet er å gjøre jordbruket bedre rustet mot klimaendringene. Det handler ikke minst om hvorvidt jordbrukssystemet som helhet er i stand til å levere stabile matforsyninger over tid, uavhengig av hvilke påvirkninger systemet utsettes for.

– Agronomiske tiltak og kunnskap om klimatiske tilpasningsbehov er viktig, men det er ikke nok for at jordbruket skal kunne levere på samfunnsoppdraget. Vi er nødt til å utvide perspektivet, sier spesialrådgiver i NIBIO, Arne Bardalen.

Han mener det er behov for en utvidet risiko- og sårbarhetsanalyse der det i tillegg til klimaeffekter tas med et utvalg av andre påvirkningsfaktorer. Det kan være faktorer som strukturutvikling, energiforsyning, teknologiavhengighet, arbeidskraft, marked og politiske rammevilkår.

Ulike utviklingsscenarier

– Vi trenger å vurdere klimatilpasningene ut fra ulike scenarioer der utviklingsforløpet for norsk jordbruk analyseres, sier Bardalen.

Slike mulige scenarioer kan være sterk sentralisering av produksjonen, økt selvforsyning eller omfattende teknologiavhengighet.

Spesialrådgiveren peker også på flere utfordringer:

Hvilke konsekvenser kan redusert husdyrproduksjon og økt matplanteproduksjon ha for jordbrukets sårbarhet for klimaendringer og dermed evne til forbedret forsyningssikkerhet? Hva betyr utviklingen mot både regional konsentrasjon, samt færre og større driftsenheter for klimarobustheten i det norske jordbrukssystemet? Hvilke klimapolitiske endringer og virkemidler for reduksjon av utslipp og klimatilpasninger kan føre til målkonflikter som kan svekke kapasiteten for tilpasning i jordbrukssystemet?

– Dette er bare noen av problemstillingene vi trenger mer forskning på, mener Bardalen.

Matsystemet som helhet må være robust

Bardalen understreker at bærekraft og robusthet er grunnforutsetninger for at den jordbruksbaserte delen av det norske matsystemet skal kunne håndtere klimaendringene.

– Det finnes mye god kunnskap om hvordan klimaet påvirker vekst, jord og drenering, og om hvilke tiltak som finnes. Men det er usikkerhet rundt hvordan klimaet vil endres, hvor raskt og hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive. Bondens evne til å mestre produksjonen er avgjørende, men det sier ikke nok om systemets samlede robusthet, understreker Bardalen.

– Klimaendringer skjer samtidig med endringer i struktur, marked, politiske rammer, teknologi og tilgang på arbeidskraft. Slike endringer kan ha like stor betydning for jordbrukets sårbarhet som selve klimaendringene. Videre kan svikt i energi, vann eller datasikkerhet få konsekvenser for hele verdikjeden, fra bonde til butikk.

Finne stabilitet i et urolig verdensbilde

Geopolitisk uro, handelsforstyrrelser og klimakriser i globalt viktige matproduksjonsområder, gjør det stadig viktigere å sikre matforsyningen til Norge.

– Et klimarobust jordbruk må kunne levere både når været gjør produksjonen mer krevende og når andre hendelser truer produksjon og handel, sier Bardalen.

– Klimaendringene kan imidlertid også medføre noen muligheter. Det kan blant annet gjøre det enklere å dyrke krevende vekster i flere deler av landet. Når produksjoner spres reduseres også risikoen for større avlingstap, avslutter spesialrådgiveren.