Selvforsyningsgrad og engrosforbruk

Kort om beregningene

Metode

For å beregne selvforsyningsgraden innhentes data for produksjon, import, eksport og forbruk av mat. Det er to måter å beregne selvforsyningsgraden på (gir samme svar):

Alternativ 1: Produksjon - Eksport / Forbruk eventuelt
Alternativ 2: Forbruk – Import / Forbruk

Dekningsgraden beregnes på en av følgende to måter (gir samme svar):

Alternativ: Produksjon/forbruk eventuelt
Alternativ 2: Forbruk + Eksport – Import / Forbruk

Produksjon

Produksjonsdataene er i hovedsak basert på volumdata som samles inn i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene, og som blir publisert på våre nettsider i Totalkalkylen. Disse produksjonsdataene representerer i all hovedsak førstehåndsomsetning inkl. produksjon til hjemmeforbruk.

I tillegg anvendes produksjonsdata fra aktører i verdikjeden, som for eksempel fra margarinprodusenter, meieriprodusenter og kjøttprodusenter. For fisk anvendes data fra Flesland Markedsinformasjoner som omfatter grossistomsatte volumer.

Import og eksport

Data for import og eksport baserer seg på Statistisk sentralbyrå sin utenrikshandelsstatistikk, etter HS-nomenklaturen 8-siffer. Hvilke varenummer som skal defineres som mat vurderes løpende og hvilke matvaregrupper de ulike tollvarenumrene tilhører.

Forbruk

I all hovedsak beregnes forbruket som produksjon + import – eksport. Fordi forbruket ikke tar hensyn til svinn som oppstår etter at varen er førstehåndsomsatt, kaller vi forbruket for engrosforbruk. Det vil si at våre forbrukstall normalt sett er høyere enn det som faktisk blir spist.

Energi

Vekten av matvaregruppene regnes om til energi (slik at man kan sammenlikne/slå sammen ulike matvaregrupper som for eksempel meierivarer, grønnsaker og kjøtt).

Energiinnholdet varierer mye mellom matvarer. For eksempel anvendes en gjennomsnittlig faktor på 925 kilojoule per kilo grønnsaker og 15.000 Kilojoule per kilo ris. Innenfor en matvaregruppe kan det imidlertid finnes en rekke ulike produkter som har ulikt energiinnhold. For eksempel har grøtris med en times koketid 15160 kilojoule per kilo, Basmatiris har 15050 Kilojoule per kilo, rå villris har 14960 KJ per kilo osv. Faktorene som inngår i våre beregninger er utarbeidet over tid, blant annet i samarbeid med universitetet i Oslo.

Eksempler på energiinnhold av enkeltvarer kan man finne i "Matvaretabellen" (lenke i venstre kolonne)

Øvrig

Selvforsyningsgraden beregnes normalt i energi. Imidlertid er det også stor etterspørsel etter tall som dekningsgrad, selvforsyningsgraden av norske jordbruksprodukter samt selvforsyningsgrad korrigert for import av fôr til husdyrproduksjon.

Beregningene blir gjennomført årlig, der det utarbeides ett anslag for budsjettår (inneværende år), foreløpig tall for foregående år, og korreksjon for fjorårets beregninger. Imidlertid vil det kunne forekomme revisjoner av tall lenger tilbake i tid av ulike årsaker.

Beregningene har som formål å vise utvikling over tid. Selv om tall presenteres årlig, vil for eksempel upresise lagertall kunne påvirke utvikling fra et år til et annet.

Bak en rekke av beregningene er det forutsetninger. Dette kan dreie seg om alt fra vekt på hjemmeslakt av lam og gris, til energiinnhold i fisk. Forutsetningene er normalt bygget på like prinsipper fra år til år som dermed gjør at tallmaterialet bygger på noenlunde de samme forutsetningene over tid, men det gjøres også forutsetninger som kan variere noe fra år til år. Ikke alle tall har samme nøyaktighet, for eksempel innhentes noen tall i kilo, mens andre innhentes i tonn.

Ved beregning av selvforsyningsgrad for enkelt matvaregrupper er dagens beregning upresis, som kan illustreres på følgende måte:

Dersom det produseres en sjokolade i Norge, anvendes hovedsakelig meieriingredienser, sukker og kakao. I Norge produseres verken kakao eller sukker, så de ingrediensene importeres, men man anvender kanskje norskprodusert tørrmelk. I vår beregning vil sukkeret i en norskprodusert sjokolade inngå i matvaregruppen «sukker, honning og sukkervarer», kakaoen vil inngår i gruppen «kakao», mens medgåtte meieriingredienser inngår i matvaregruppen «meierivarer». Dersom man velger å importere en sjokolade, vil imidlertid hele sjokoladen inngå i gruppen «kakao».

Eksempelet over omfatter stort sett alle bearbeidede produkter. Selvforsyningsgraden beregnes derfor hovedsakelig på aggregert nivå (totalt/summen av alle matvaregruppene), mens selvforsyningsgraden for de enkelte matvaregruppene har begrenset verdi.