Matforsyningsstatistikk

Med økende urolighet i verden har matforsyning blitt ett stadig mer sentralt tema. For at vi skal kunne spise oss mette, er vi avhengig av at noen lager maten vi skal spise. Norske myndigheter har ett stort ansvar for å legge til rette for at vi som forbrukere får tak i mat.

Årlig utarbeider NIBIO en rapport for helsedirektoratet som gir en oversikt over matforsyningsstatistikken i Norge. Rapporten tar for seg all mat som produseres i Norge, samt alt som importeres og eksporteres av mat.

Maten vi spiser består av korn, poteter, frukt, bær, grønnsaker, meierivarer, kjøtt, fisk, egg, margarin, nøtter, sukker og en rekke ulike sammensatte matvarer som supper, sauser, sjokolade pizza osv. Maten vi spiser inneholder vitaminer, proteiner, mineraler, fettsyrer, karbohydrat som alle er viktig bestanddeler i det vi trenger å få i oss.

Når NIBIO utarbeider matforsyningsstatistikken for helsedirektoratet, innhentes produksjonstall, importtall og eksporttall i kilo/tonn årlig. Dette arbeidet har pågått i nærmere 100 år. I alle disse årene har man beregnet engrosforbruk av matvarer i kilo og i kalorier, der modellen for beregning baserer seg på følgende prinsipp:

Hovedhensikten bak matforsyningstallene har vært å se på tilgangen av mat over tid. Nedenfor har vi gjengitt noen sentrale forutsetninger og begrensninger som legges til grunn for beregning av matforsyningsstatistikken:

• Volumene som inngår i modellen omfatter kun mat som går til mennesker (f.eks. hvis man har overproduksjon av hvete, og overskuddet av hvete benyttes til dyrefôr, inngår kun hveten som går til mennesker).
• Produksjonstall innhentet når varen blir omsatt for første gang (f.eks. hvis en bonde produserer ti tonn gulrøtter, men kun selger åtte tonn, er det kun åtte tonn som inngår i produksjonstallene).
• Alle tall som legges inn i modellen samles inn som volumtall (kilo eventuelt tonn). Deretter regnes volumene om til energi (kilojoule/kalorier), slik at man kan sammenlikne ulike matvarer med ulikt energiinnhold (f.eks. agurk vs. smør). 
• Modellen hensyntar ikke svinn gjennom verdikjeden.

Vekt og energi

Ser man på sammensettingen av forbruket av matvarer i 2023 utgjorde grønnsaker, frukt og bær 25 prosent av forbruket (målt i kilo). Den nest største varegruppen var meierivarer (24 prosent) som består av bl.a. melk, ost, smør og yoghurt. Fordi Norge er «store innen fisk», er det lett å tenke seg at fisk utgjør en betydelig andel av forbruket. Tallene for 2023 indikerer imidlertid at «kun» 3 prosent av forbruket av mat kommer fra fisk. Matvaregruppenes andel av forbruket (målt i kilo) er angitt i figur 1.

Måler man forbruket i energi (Joule/Kalorier) og ikke i vekt (kilo), blir tallene annerledes. Korn og mel står da for 26 prosent av det totale forbruket i 2023. Meierivarer stod for 19 prosent mens kjøtt- og kjøttbiprodukter stod for 13 prosent. Figur 2. viser sammensetting av forbruket for alle matvaregrupper i 2023 (inkl. prosentandeler) basert på energiinnhold.

Tallene i figur 1 og figur 2 angir sammensettingen av ulike matvaregrupper, basert på matvareforbruket i 2023. Figurene sier imidlertid ingen ting om hvorvidt varene er norskprodusert eller importert. Myndighetenes oppgave er å sørge for at vi får tilgang til mat, der både internasjonale handelsavtaler og norsk landbruks- og næringspolitikk er helt sentralt for å oppnå akkurat dette.

50 prosent selvforsyning

I mange år har det vært ett politisk mål om å ha en selvforsyningsgrad på 50 prosent i Norge, der selvforsyningsgraden, kan beregnes på to ulike måter (som begge gir identisk resultat i vår modell).

• Produksjon – Eksport / Forbruk
• Forbruk- Import / Forbruk

«Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer (regnet på energibasis) som kommer fra norsk produksjon. Selvforsyningsgraden gir ikke et fullstendig bilde av mulighetene for å dekke matvarebehovet. For eksempel eksporteres det betydelige mengder mat som f.eks. ost. Eksporten av ost kommer ikke til uttrykk i selvforsyningsgraden, mens importen kommer til uttrykk. Eksport av fiskeolje som kunne vært brukt til margarinproduksjon inngår ikke i selvforsyningsgraden og det samme gjelder eksport av fisk. Når evnen til å dekke matvarebehovet med norsk produksjon (selvforsyningsevnen) skal vurderes, bør det derfor tas hensyn til matvareeksporten (dekningsgrad)». Heller ikke dekningsgraden med matvareeksporten gir et fullstendig bilde av selvforsyningsevnen. Dette skyldes at forbruket i krisesituasjoner vil kunne legges om til større andel planteprodukter. Energitapet er stort når planteprodukter som kunne nyttes direkte til mat, blir brukt til fôr. Det må også tas hensyn til at en del av kraftfôret som nyttes i husdyrproduksjonen er importert, og at det både i fiskeriene og i jordbruket også nyttes andre importerte innsatsfaktorer. I tillegg vil man kunne redusere krav til kvalitet til det som går til matproduksjon (for eksempel mat som i dag går til fôr, kan man benytte som menneskeføde)». _{Tekst hentet fra årlig rapport til helsedirektoratet.}

I Hurdalsplattformen fra 2021 besluttet regjeringen bl.a. følgende: 

Selve tallet på 50 prosent er i prinsippet uendret fra tidligere målsettinger. Det som er nytt, er at det nye måltallet skal korrigeres for import av fôrråvarer. Merk at det i målsettingen i Hurdalsplattformen ikke er presisert at målet om selvforsyning skal måles i energi. Videre står det at matproduksjonen skal være «på norske ressurser». Sentrale ressurser i produksjonen av mat, er arbeidskraft og maskinpark.  Dagens modell for selvforsyning tar imidlertid ikke hensyn til andre ressurser/innsatsfaktorer utover fôrråvarer.

Dersom man sammenlikner forbruket av mat målt i kilo (figur 1) med forbruket målt i energi (figur 2), ser man at det er relativt store forskjeller i sammensettingen av forbruket. I prinsippet kunne man benyttet andre måleenheter også, som f.eks. proteiner, vitaminer, kroner osv for å måle selvforsyningsgraden. Videre kunne man også korrigert for andre innsatsfaktorer utover «fôr», som f.eks. arbeidskraft, driftsmidler m.m.

Nøyaktighet, revisjon, endringer og kilder

Det gjøres en rekke forutsetninger før man presenterer de årlige matforsyningsstatistikktallene. Dette innebærer at NIBIOs beregninger anses for å gi et «grovt» bilde av tingenes tilstand/utvikling, og er langt fra det presisjonsnivået man kanskje kunne ønsket seg. Ett grunnleggende prinsipp bak beregningene har hele tiden vært å se på «tilgangen av mat over tid». Som følge av dette har man i størst mulig grad tilstrebet å opprettholde samme metoder og forutsetninger over tid (slik at det ikke er metodeendringer som eventuelt påvirker tallene). I nyere tid har man imidlertid valgt å inkludere «grensehandel av mat» i matforsyningsstatistikken og selvforsyningsgraden, noe som gjør at man i prinsippet har fått ett brudd i tidsserien i 1999.

For å beregne matforsyningsstatistikken anvendes i dag hovedsakelig tre ulike kilder. Når det gjelder produksjon av mat i Norge er Totalkalkylen en sentral kilde, sammen med informasjon som vi mottar fra markedsaktører som f.eks. Nortura, Tine, Synnøve Finden, q-meieriene, Mills, Hoff, Flesland Markedsinformasjoner m.fl. Videre anvendes data fra bl.a. Landbruksdirektoratet, Fiskeridirektoratet og SSB. Når det gjelder tall for import og eksport er det SSB som leverer bakgrunnsdataene som inngår i beregningsmodellen. Felles for alle kildene er at de leverer årlige data til oss.

Hvert år inntreffer det endringer i dataene vi mottar på en eller annen måte. Endringene kan omfatte f.eks.  nye tollvarenummer, nye produkter, nye markedsaktører eller andre ting som har innvirkning i tallene som inngår i matforsyningsstatistikken og selvforsyningsgradsberegningene. Det jobbes fortløpende med å hensynta disse endringene og disse blir normalt sett omtalt i den årlige rapporten til helsedirektoratet.

Utvikling av selvforsyningsgraden

Som antydet ovenfor kan man benytte ulike prinsipper og forutsetninger for å si noe om selvforsyningsevnen. I figur 3 presenteres selvforsyningsgraden (målt i energi) for årene 1999-2023. Grafene viser hhv. selvforsyningsgraden etter det gamle måltallet (dvs. ikke korrigert for import av fôr), det nye måltallet (dvs. selvforsyningsgrad korrigert for import av fôrråvarer), samt regjeringens målsetting på 50 prosent selvforsyningsgrad.

Metoden/modellen som ligger til grunn for beregning av matforsyningsstatistikken og selvforsyningsgraden har flere av-/ begrensninger, og det jobbes kontinuerlig med å utvikle modellen.  Ett eksempel på en slik begrensning er at modellen per i dag kun korrigerer for import av kraftfôr til husdyr. DVS at modellen ikke hensyntar import av fôr som går til fisk, og heller ikke import av fôr til husdyr utover kraftfôr.

Ulike nøkkeltall og ulike behov

Opprinnelsen til matforsyningsstatistikken formål, har blitt «utvidet» siden de første beregningene ble foretatt. Landbruksmyndighetene vært spesielt opptatt av å se på landbrukets bidrag i matproduksjonen. Det har derfor blitt etablert ett eget måltall for dette. Mange har også vist stor interesse av å følge utviklingen av dekningsgraden (både med og uten fisk). Det beregnes derfor årlige tall for dette (både korrigert- og ukorrigert for import av kraftfôr). Med nye kostholdsråd og økende interesse for bærekraft, anvendes matforsyningsstatistikktall i dag (eventuelt i fremtiden) på en rekke områder som står sentralt i norsk politikk.

Eksempler på dette kan være:

• «Hva skjer med selvforsyningsgraden dersom man går fra dagens forbruk av kjøtt til å følge kostholdsrådene til myndighetene?».
• «Vil lager av mat påvirke selvforsyningsgraden og i så fall hvor store bør lagrene være (og hvilke varer bør vi ha lagre av)?».
• «Hvordan påvirker endringen fra kronetoll til prosenttoll på utvalgte grønnsaker selvforsyningsgraden?».
• «Hvor stor er selvforsyningsgraden i Trøndelag og hvor høy er selvforsyningsgraden i andre land?».
• «Hva skal til for at man kan oppnå en selvforsyningsgrad på 50 prosent?».
• «Hvor stor er selvforsyningsgraden for de ulike matvaregruppene?, og hvor stor er selvforsyningsgraden på yoghurt nå når man importerer tørrmelk til yoghurtproduksjonen?».

Som nevnt beregnes en rekke ulike nøkkeltall som baserer seg på grunnlagsdataene til matforsyningsstatistikken. Tabellen nedenfor gjengir et lite utvalg av nøkkeltall for utvalgte år i perioden 1999-2023 (inndelt med og uten fisk, samt med og uten korreksjon for import av kraftfôr til husdyrproduksjon):

For utvikling av årlig engrosforbruk (kilo per innbygger) for årene 1999-2022, se egen fil (til venstre, høyere opp på denne siden).