Publications
NIBIOs employees contribute to several hundred scientific articles and research reports every year. You can browse or search in our collection which contains references and links to these publications as well as other research and dissemination activities. The collection is continously updated with new and historical material.
2024
Authors
P.W. Crous Z. Jurjević S. Balashov S. De la Peña-Lastra A. Mateos U. Pinruan A. Rigueiro-Rodríguez E.R. Osieck A. Altés P. Czachura F. Esteve-Raventós S. Gunaseelan M. Kaliyaperumal E. Larsson J.J. Luangsa-Ard G. Moreno F. Pancorbo M. Piątek S. Sommai S. Somrithipol M. Asif G. Delgado A. Flakus T. Illescas K. Kezo P. Khamsuntorn A. Kubátová R. Labuda C. Lavoise T. Lebel P. Lueangjaroenkit J.G. Maciá-Vicente A. Paz M. Saba R.G. Shivas Y.P. Tan M.J. Wingfield Truls Aas B. Abramczyk A.M. Ainsworth A. Akulov P. Alvarado F. Armada B. Assyov R. Avchar M. Avesani J.L. Bezerra J.D. Bhat P. Bilański D.S. Bily F. Boccardo F. Bozok J.C. Campos S. Chaimongkol N. Chellappan M.M. Costa M. Dalecká V. Darmostuk V. Daskalopoulos J. Dearnaley B.T.M. Dentinger Silva De Silva D. Dhotre J.R. Díaz-Carlavilla C. Doungsa-Ard F. Dovana A. Erhard L.O. Ferro S.C. Gallegos C.E. Giles G. Gore M. Gorfer F.E. Guard S.-A. Hanson P. Haridev R. Jankowiak S.N. Jeffers H. Kandemir A. Karich K. Kisło L. Kiss I. Krisai-Greilhuber K.P.D. Latha M. Lorenzini S. Lumyong P. Manimohan J.L. Manjón F. Maula E. Mazur N.L.S. Mesquita K. Młynek S. Mongkolsamrit P. Morán R. Murugadoss M. Nagarajan S. Nalumpang W. Noisripoom S. Nosalj Q.S. Novaes M. Nowak J. Pawłowska M. Peiger O.L. Pereira A. Pinto M. Plaza E. Polemis A. Polhorský D.O. Ramos M. Raza M. Rivas-Ferreiro P. Rodriguez-Flakus M. Ruszkiewicz-Michalska A. Sánchez A. Santos A. Schüller P.A. Scott I. Şen D. Shelke L. Śliwa Halvor Solheim H. Sonawane D. Strašiftáková M. Stryjak-Bogacka M. Sudsanguan N. Suwannarach L.M. Suz K. Syme H. Taşkın D.S. Tennakoon P. Tomka N. Vaghefi V. Vasan J. Vauras D. Wiktorowicz M. Villarreal A. Vizzini M. Wrzosek X. Yang W. Yingkunchao G. Zapparoli G.I. Zervakis J.Z. GroenewaldAbstract
No abstract has been registered
Authors
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Volha Shapaval Ville Erling Sipinen Tage ThorstensenAbstract
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert en søknad om godkjenning av den genmodifiserte maisen DP910521. Maisen er søkt godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU-området. I et løpende oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, vurderer VKM om genmodifiserte organismer og prosessert mat og fôr fra disse kan utgjøre en risiko for helse og miljø. EUs forordning 1829/2003/EF (Forordningen) omfatter både genmodifiserte organismer (levende), som faller inn under den norske genteknologiloven, og genmodifisert, prosessert mat og fôr (dødt materiale avledet fra GMO) som faller inn under den norske matloven. Forordningen er i dag ikke en del av EØS-avtalen eller norsk rett. Norge vurderer søknadene som en forberedelse til at forordningen eventuelt implementeres. VKM vurderer søknader både i den vitenskapelige høringsperioden, som den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) gjennomfører, og i perioden fra EFSA har offentliggjort en risikovurdering og til EUs medlemsland stemmer for eller imot godkjenning av den genmodifiserte organismen i kommisjonen. VKMs oppdraget er delt inn i tre trinn. (lenke oppdragsbrev) Mais DP910521 DP910521 er en genmodifisert mais utviklet ved stedsspesifikk integrering (SSI) av transgener i maisens genom/arvestoff. Mais DP910521 uttrykker transgenene cry1B.34, pat og pmi, som koder for henholdsvis proteinene Cry1B.34, phosphinothricin acetyltransferase (PAT) og phosphomannose isomerase (PMI). Cry1B.34 er et insekticid som gir resistens mot enkelte planteskadegjørere i insektordenen Lepidoptera (sommerfugler og møll), PAT er et enzym som gir økt toleranse for glufosinat-ammonium baserte ugressmidler, og PMI er et enzym benyttet som seleksjonsmarkør under utvikling av planten. Den vitenskapelige dokumentasjonen i søknaden for mais DP910521 er dekkende for risikovurdering, og i samsvar med EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter til bruk i mat eller fôr. De genetiske endringene i mais DP910521 tilsier ingen økt helse- eller miljørisiko i Norge sammenlignet med EU-land. EFSAs risikovurdering er dermed tilstrekkelig også for norske forhold. Ettersom det ikke har blitt identifisert særnorske forhold vedrørende mais DP910521, har VKMs GMO panel ikke utført en fullstendig risikovurdering. Om oppdraget: I trinn 1 skal VKM, i forbindelse med EFSAs vitenskapelige høring av GMO-søknader, vurdere helse- og miljørisiko ved den genmodifiserte organismen og dens avledete produkter. VKM skal gjennomgå den vitenskapelige dokumentasjonen som søker har sendt inn og evt. gi innspill til EFSA. VKM skal også vurdere: i) om det er særnorske forhold som vil kunne gi andre risikoer i Norge enn de som er omtalt i søknaden, ii) om norsk kosthold kan gi en økt helserisiko for befolkningen i Norge ved en eventuell godkjenning, sammenliknet med befolkningen i resten av Europa, og iii) risiko knyttet til sameksistens med konvensjonell og/eller økologisk produksjon for genmodifiserte planter som søkes godkjent for dyrking. Aktuelle virkemidler for å sikre sameksistens skal også vurderes. I trinn 2 skal VKM vurdere om innspill fra Norge er tilfredsstillende besvart av EFSA. I tillegg skal VKM vurdere om noen av EFSAs kommentarer til andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging. Dersom EFSAs svar til norske innspill ikke er tilfredsstillende, eller andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging, skal VKM i trinn 3 utføre en risikovurdering av de aktuelle forholdene, inkludert eventuelle særnorske forhold.
Authors
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Ville Erling Sipinen Volha Shapaval Tage ThorstensenAbstract
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert en søknad om godkjenning av den genmodifiserte maisen MON 95275. Maisen er søkt godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU-området. I et løpende oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, vurderer VKM om genmodifiserte organismer og prosessert mat og fôr fra disse kan utgjøre en risiko for helse og miljø. EUs forordning 1829/2003/EF (Forordningen) omfatter både genmodifiserte organismer (levende), som faller inn under den norske genteknologiloven, og genmodifisert, prosessert mat og fôr (dødt materiale avledet fra GMO) som faller inn under den norske matloven. Forordningen er i dag ikke en del av EØS-avtalen eller norsk rett. Norge vurderer søknadene som en forberedelse til at forordningen eventuelt implementeres. VKM vurderer søknader både i den vitenskapelige høringsperioden, som den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) gjennomfører, og i perioden fra EFSA har offentliggjort en risikovurdering og til EUs medlemsland stemmer for eller imot godkjenning av den genmodifiserte organismen i kommisjonen. VKMs oppdraget er delt inn i tre trinn. (lenke oppdragsbrev) Mais MON 95275 MON 95275 er en genmodifisert mais utviklet ved transformasjon av planteceller ved hjelp av Agrobacterium tumefaciens. MON 95275 uttrykker transgenene mpp75Aa1.1 og vpb4Da2, som henholdsvis koder for proteinene Mpp75Aa1.1 (Cry) og Vpb4Da2 (Vip), og et dobbelt-trådet RNA transkript DvSnf7. Transgenene gjør MON 95275 resistent mot enkelte planteskadegjørere i insektordenen Coleoptera (biller). Den vitenskapelige dokumentasjonen i søknaden for mais MON 95275 er dekkende for risikovurdering, og i samsvar med EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter til bruk i mat eller fôr. De genetiske endringene i mais MON 95275 tilsier ingen økt helse- eller miljørisiko i Norge sammenlignet med EU-land. EFSAs risikovurdering er dermed tilstrekkelig også for norske forhold. Ettersom det ikke har blitt identifisert særnorske forhold vedrørende mais MON 95275, har VKMs GMO panel ikke utført en fullstendig risikovurdering. Om oppdraget: I trinn 1 skal VKM, i forbindelse med EFSAs vitenskapelige høring av GMO-søknader, vurdere helse- og miljørisiko ved den genmodifiserte organismen og dens avledete produkter. VKM skal gjennomgå den vitenskapelige dokumentasjonen som søker har sendt inn og evt. gi innspill til EFSA. VKM skal også vurdere: i) om det er særnorske forhold som vil kunne gi andre risikoer i Norge enn de som er omtalt i søknaden, ii) om norsk kosthold kan gi en økt helserisiko for befolkningen i Norge ved en eventuell godkjenning, sammenliknet med befolkningen i resten av Europa, og iii) risiko knyttet til sameksistens med konvensjonell og/eller økologisk produksjon for genmodifiserte planter som søkes godkjent for dyrking. Aktuelle virkemidler for å sikre sameksistens skal også vurderes. I trinn 2 skal VKM vurdere om innspill fra Norge er tilfredsstillende besvart av EFSA. I tillegg skal VKM vurdere om noen av EFSAs kommentarer til andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging. Dersom EFSAs svar til norske innspill ikke er tilfredsstillende, eller andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging, skal VKM i trinn 3 utføre en risikovurdering av de aktuelle forholdene, inkludert eventuelle særnorske forhold.
Authors
Rasmus Bang Stine Samsonstuen Bjørn Gunnar Hansen Mario Guajardo Ola Flaten Hanne Møller Julio C. Goez Jon Kristian SommersethAbstract
No abstract has been registered
Authors
Milica M. Fotirić Akšić Mirjana B. Pešić Ilinka Pećinar Aleksandra Dramićanin Danijel D. Milinčić Aleksandar Ž. Kostić Uroš Gašić Mihajlo Jakanovski Marko Kitanović Mekjell MelandAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Bastien Parisy Niels M. Schmidt Alyssa R. Cirtwill Edith Villa-Galaviz Mikko Tiusanen Cornelya Klutsch Paul Eric Aspholm Katrine Raundrup Eero J. Vesterinen Helena Wirta Tomas RoslinAbstract
No abstract has been registered
Authors
Nicole P. Anderson Mohammed M. Morad Thomas G. ChastainAbstract
Orchardgrass (Dactylis glomerata L.) is an important forage seed crop, but unlike other cool-season grasses, seed yields have not increased over time. Seed yield increases in orchardgrass may be possible with plant growth regulators (PGRs) such as trinexapac-ethyl (TE) and chlormequat chloride (CCC). Field trials were conducted at Hyslop Experimental Farm near Corvallis, Oregon, over three crop years (2017–2019) to examine the effects of spring nitrogen (N) and PGRs on seed production characteristics in orchardgrass. Spring N treatments included 0, 112, 157, and 202 kg N ha−1 and PGR applications were timed using the BBCH (Biologische Bundesanstalt, Bundessortenamt und Chemische Industrie) scale. Four PGR treatments included an untreated control, 210 g TE ha−1 at BBCH 32, 210 g TE ha−1 at BBCH 51, and 105 g TE ha−1 + 1500 g CCC ha−1 at BBCH 32. An interaction of spring N and PGR increased seed yields in 2 years, while spring N and PGR increased seed yield independently in the other year. The combination of TE and CCC PGRs did not increase seed yield over TE alone. Seed yield increases from spring N were due to an increase in seed number m−2, while increases in seed yield attributable to PGRs were the result of increased seed number m−2 and harvest index. This study suggests that the combination of 112 kg ha−1 spring N and 210 g ha−1 TE PGR is the best practice to maximize seed yield in orchardgrass.
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered