Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
I gjødslingshåndboka finner du grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivninga. Den inneholder gjødslingsnormer for vekstene korn, oljevekster, erter, potet, grønnsaker, eng og fôrvekster, frukt og bær. Videre finner du korreksjonstabeller for jordas bidrag av næringsstoff og forventet gjødseleffekt av husdyrgjødsla.
Husdyra har gjennom flere tusen år med beiting påvirket fjellregionen og er en bærebjelke i fjellandbruket i Norge. Gjennom beiting høstes store fôrressurser i utmarka, noe som er en viktig del av ressursgrunnlaget for landbruket i fjellregionen. Husdyra sin beiting gir oss både mat og tekstiler (ull), de er en forutsetning for at vi kan ta vare på biologisk mangfold, og avgjørende for hvordan fjellandskapet vil utvikle seg i fremtiden.
Ulike bruksområder for potet stiller ulike krav til råvaren. Friske og vitale settepoteter og god lagringsevne er viktig for de fleste typer potetprodukter. For egenskaper som tørrstoffinnhold, modenhet, utseende, sukkerinnhold og andre egenskaper kan kravene variere noe mellom produkter.
Beregninger av antall brunbjørn (Ursus arctos) i et område er svært vanskelig fordi bjørn oftest unngår folk og observasjoner fører ofte til feilaktig grunnlag for estimater. Derfor er det etablert genetiske metoder basert på ikke-forstyrrende genetisk prøvetaking av hår og ekskrementer for å påvise bjørnens tilstedeværelse og antall individer i områder av ulike størrelser.
Tiltaksovervåkning og kildekartlegging er viktige redskap for forvaltningen. Hva er tilstanden i vannforekomsten? Hvor kommer næringsstoffene fra? Hvor bør vannprøvene tas, og hvor ofte? Blir vannkvaliteten bedre etter at miljøtiltak er gjennomført? Spørsmålene er mange, på denne siden gir vi tips om infoark og nettsider om temaet.
Jordskokk er en av våre få flerårige grønnsaker. Det latinske navnet Helianthus tuberosus kommer av de greske ordene helios som betyr sol, anthos som betyr blomster og tuberosus som betyr "som har knoller".
Sarpsborg kommune har tatt et offensivt grep i forhold til å gjøre det enklere for hytteeiere og finne frem til gode avløpsløsninger i kystsonen. Et avløpssonekart for kysten er blitt utarbeidet i samarbeid med NIBIO miljø og naturressurser. Kartet er både en veileder for hytteeierne og en hjelp for mer effektiv kommunal saksbehandling.
I Norge er per i dag påvist resistens mot de mest brukte ugrasmidlene (ALS-hemmere) mot ugras hos åtte vanlige ugrasarter i korn: vassarve, balderbrå, stivdylle, linbendel, då, hønsegras, kamilleblom og gjetertaske. Resistens i vassarve i Norge ble for første gang bekreftet i 2003, mens i gjetertaske ble det først funnet i 2019. Det største resistensproblemet er mot de såkalte sulfonylureapreparatene (SU). Disse har vært godkjent i Norge siden midten av 1980-tallet og har vært brukt mye på grunn av høy effekt ved lave doser, brukervennlighet og relativ lav pris. Resistens mot lavdosemidlene, eller ALS-hemmer som de egentlig heter, er også den vanligste typen av resistens i verden.
Nord-Norge er et attraktivt reisemål for fugleinteresserte fra inn- og utland. Hvert år kommer turister fra hele Verden for å studere og fotografere den unike fuglefaunaen. NIBIO har de siste årene vært involvert i flere prosjekter for å bygge opp lokal kompetanse, slik at lokale turistbedrifter kan drive bærekraftig og naturbasert.
Vannområde Jæren og Aksjon Jærvassdrags Arbeidsgruppe Avløp dekker kommuner og vassdrag i Jærregionen. Kartet nedenfor viser de vassdragene i Vannområde Jæren som har vært med i Aksjon Jærvassdrag.