Jordskokk

Jordskokk er en av våre få flerårige grønnsaker. Det latinske navnet Helianthus tuberosus kommer av de greske ordene helios som betyr sol, anthos som betyr blomster og tuberosus som betyr "som har knoller".

Vasket jordskokk elveru Foto RS 07
Foto: Randi Seljåsen / NIBIO
Jordskokk portrett Randi Foto OH (4).jpg
Forsker Randi Seljåsen. Foto: Ove Hetland/NIBIO

Direkte oversatt blir det botanisk navnet 'knollsolsikke' på norsk. Det norske navnet som brukes er imidlertid jordskokk, en forkortet form av jordartiskokk, som er avledet av det tyske navnet Erdartischoke. Denne betegnelsen har planten fått fordi smaken kan minne noe om grønnsaken artiskokk (Cynara scolymus) som også er en stor flerårig plante i kurvblomstfamilien. Jordskokk har høye stengler (ca. 2 m), et kraftig bladverk og gule blomster som minner om solsikkeblomster, men er mye mindre. De underjordiske stengelknollene minner om potet, men har mer knudrete overflate.

Sorter som har mest mulig jevn form er enklest å skrelle og blir derfor foretrukket. Jordskokk kom til Norge første gang i 1639. Den ble imidlertid raskt utkonkurrert av poteten som kom i 1750 og var lettere å høste og skrelle og angivelig gav bedre avling.

Nyere undersøkelser viser imidlertid at jordskokk kan gi større avlinger enn potet. Grønnsaken er ennå ikke vanlig å finne i dagligvare forretninger her til lands. En av årsakene kan være at grønnsaken er lite kjent og at vi ikke har tradisjon for å bruke den. Det bør ligge til rette for en økt norsk produksjon og leveranse av frisk nyhøstet jordskokk gjennom hele vinterhalvåret etter hvert som markedet får øynene opp for denne grønnsaken.

Opprinnelse, navn og historikk 

Jordskokkknollene har blitt brukt som mat av indianere i Sør- og Nord- Amerika i uminnelige tider.

Oppdageren Samuel Champlain importerte i 1603 de første knollene til Frankrike. Han beskrev smaken som artiskokk-lignende og kalte opp planten etter de brasilianske Topinambous indianerne. Topinambour er fortsatt den franske og tyske betegnelsen på planten. Plantens engelske navn, Jerusalem artichoke er misvisende siden planten ikke er noen artichoke og heller ikke kommer fra Jerusalem. Man antar at navnet har sitt opphav i den italienske betegnelsen for solsikke som er 'girasole' som kan ha blitt feiltolket som Jerusalem. De nordiske navnene jordskokk (norsk), jordskok (dansk) og jordärtskocka (svensk) har alle sitt utspring i ordene jord og artiskokk. På tysk blir den også omtalt som Erdartichoke. I USA betegnes planten med navnet sun root, som er en direkte oversettelse av det navnet indianerne først gav planten.

Man vet ikke med sikkerhet når man startet med dyrking av jordskokk i Norge, men man vet at planten først ble omtalt her til lands i 1694. Trolig ble jordskokk bare dyrket i beskjedent omfang sammenlignet med poteten, som med sitt høye innhold av stivelse var en viktig energikilde i kostholdet på den tiden. Poteten var dessuten den gang som nå  lettere å høste, skrelle og lagre. Dagens fokus på kosthold med lavt innhold av karbohydrater, gjør at jordskokk kan få innpass i kostholdet. 

Nyere undersøkelser viser at jordskokk kan gi minst like store avlinger som potet, men det er store sortsvariasjoner i avlingsnivå. Varierende med sort og dyrkningsforhold har man oppnådd avlinger på 2- 5 tonn/ daa i forsøk på Bioforsk Landvik og ved Landbrukets forsøksringer. Produksjonskostnadene er imidlertid høyere enn for potet.