Avløp i spredt bebyggelse
Kartlegging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse
Ved oppstart av avløpsgruppa ble det satt i gang registrering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Noen kommuner ga studenter sommerjobb med å registrere avløpsanlegg. Registreringen ble først utført i de prioriterte områdene.
Kommuner som ikke hadde registre over private avløpsanlegg fra før valgte å bruke WebGIS Avløp fra Bioforsk. Noen av kommunene som hadde andre registre fra før, valgte også å eksportere sine data til WebGIS avløp slik at Vannområde Jæren -Aksjon Jærvassdrag og Fylkesmannen i Rogaland kan få tilgang på dataene via WebGIS Avløp Jærvassdrag. I WebGIS Avløp Jærsvassdrag kan man se den totale påvirkningen fra spredt avløp til vassdragene på tvers av kommunegrensene. For kommuner som har andre system for slamtømming, registrering av anlegg og kartsystem i tillegg til WebGis Avløp, er det imidlertid en utfordring måtte oppdatere flere systemer.
Se kart med anlegg fra WebGis Avløp Jærvassdrag til venstre. Det store oransje området viser nedslagsfeltet til Skas-Heigre kanalen i Figgjovassdraget. De svarte tykke linjene er kommunegrenser.
Felles forskrift for mindre avløpsanlegg
Ved gjennomgang av status og behov for å sette i gang tiltak i forhold til utslipp fra avløpsanlegg i de prioriterte områdene, ble det snart tydelig at det var behov for ytterligere samarbeid og tilrettelegging før eventuelle saneringsprosjekt kunne startes i kommunene. Det var behov for mer informasjon om status og planer i de aktuelle områdene på tvers av kommunegrensene, slik at det er mulig å samordne oppstart og gjennomføring av saneringsprosjektene. De fleste kommunene hadde utført systematisk sanering av avløp tidligere, men hadde allikevel også behov for å få tenkt igjennom hvordan virkemidlene kan og skal brukes, samt få utarbeidet nødvendige systemer for å kunne gjennomføre ny saneringsprosjekter.
Det ble besluttet å lage en felles forskrift for utslipp fra mindre avløpsanlegg for alle kommunene på Jæren. Lokal forskrift for utslipp fra mindre avløpsanlegg for Jærregionen ble vedtatt 17.12.2009 og trådte i kraft 01.01.2010. Arbeidet med forskriftsdokumentet med vedlegg, samt høring og kunngjøring, ble utført på av representantene i avløpsgruppen. Det er tatt utgangspunkt i utkast til forskrift med vedlegg til Morsa kommunene, tidligere lokale forskrifter for kommuner på Jæren og Rogaland, samt til Norsk Vann-rapport med veiledning for utslipp fra mindre avløpsanlegg.
Det ble valgt å ha en lokal forskrift som tilsvarer forurensningsforskriften med rensekrav i % og ikke konsentrasjon i utslipp, slik som for Morsa-kommunene, samt at en ikke skulle spesifisere hvilke anleggstyper som er godkjent, men heller vise til veiledning på avlop.no og VA-miljøblad. For noen kommuner vil det nesten ikke være forskjell på reglene i forurensningsforskriften og den lokale forskriften. Alle kommunene valgte likevel å gå inn for en felles forskrift for å vise tydelig at kommunene i Jærregionen samarbeider om både krav til utslipp og søknadsbehandling. Et viktig resultat av prosessen fram til vedtatt felles forskrift er at kommunene har fått felles forståelse og holdninger knyttet til utslipp fra mindre avløpsanlegg.
Kommunene på Jæren har plassert ansvar for utslippsbehandling forskjellig i organisasjonen. I noen kommuner er saksbehandlingen lagt til fagavdeling vann- og avløp, i andre kommuner til byggesaksavdelingen. Det er utarbeidet et forslag til sjekkliste for saksbehandlere, spesielt med tanke på de kommuner hvor utslippsbehandlingen skjer hos byggesaksavdelingen.
Se Lokal avløpsforskrift for Jærregionen med kart over kommunene, samt kommentarer til forskriften til venstre.
Godkjenning av prefabrikkerte anlegg
Ved oppstart av avløpsgruppa ble godkjenning av prefabrikkerte mindre avløpsanlegg raskt et tema. Etter at ordningen med den norske typegodkjenningen opphørte har kommunene selv ansvar for å vurdere om prefabrikkerte avløpsanlegg er godkjente. Så lenge overgangsordningen gjelder er kan kommunene bruke listen over anlegg med typegodkjenning. I tillegg må de forholde seg til at det søkes om utslippstillatelser til anlegg som ikke står på denne listen, hvor det legges ved mer eller mindre god dokumentasjon på at de er godkjent etter NS-EN 12566-3. Ofte kan det være sertifikater på engelsk utstedt av utenlandske kontrollorgan og laboratorier. Det blir reist spørsmål om instansen som har utstedt sertifikatet har den nødvendige godkjenningen og om det er nok informasjon i tillegg til sertifikatet for å kunne vurdere om alle kriteriene i NS-EN 12566-3 er utført og godkjent. Og hva med de norske sertifikatene utstedt på bakgrunn av tidligere norsk typegodkjenning, er kravene i NS-EN standarden oppfylt her? Foreløpig har avløpsgruppen henvist til veiledningen på avlop.no, men det er fremdeles usikkerhet om nye anlegg kan godkjennes eller ikke.
Kommunene synes det er vanskelig og tidkrevende å kontrollere at hvert enkelt anlegg er godkjent i henhold til krav. På samme måte som ved administrasjon av den tidligere typegodkjenningsordningen, bør sentrale myndigheter sørge for å kontrollere om de enkelte anleggene på markedet har den nødvendige godkjenning for bruk i Norge og lage oppdaterte lister, for eksempel på avlop.no.