Mer om gjødselplanlegging
1. Gjødslingsplanlegging
Gjødsling er et viktig dyrkingsteknisk tiltak i planteproduksjon.
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Gjødsling er et viktig dyrkingsteknisk tiltak i planteproduksjon.
De åtte prinsippene gir en generell beskrivelse av hva integrert plantevern er. De er formulert av EU, og er tatt inn i norsk lovverk som et vedlegg til Forskrift om plantevernmidler. For større kulturer utarbeides spesifikke IPV-veiledere som konkretiserer hvordan prinsippene kan følges i den kulturen.
Denne delen av veilederen tar for seg klimagassutslipp fra jordbruket. Det foreligger nasjonale mål om å redusere bidraget fra jordbruket, som i dag utgjør ni prosent av landets totale utslipp. Utslipp fra jordbruket er i stor grad påvirket av hva som produseres og de største utslippene er gjerne knyttet til husdyrproduksjon.
Oversikt over de ulike renseløsninger i spredt bebyggelse i Norge. Løsningene som presenteres er testet ut under norske forhold med tilfredsstillende resultat dersom ikke annet fremgår av teksten.
Småasal (Sorbus subarranensis Hyl.) er endemisk for et begrenset område i landet og finnes hovedsakelig i Hordaland. Den har i likhet med andre arter i slekta blitt brukt til pærepoding, og en del av forekomstene kan reflektere denne bruken.
Småasal (Sorbus subarranensis Hyl.) er endemisk for et begrenset område i landet og finnes hovedsakelig i Hordaland. Den har i likhet med andre arter i slekta blitt brukt til pærepoding, og en del av forekomstene kan reflektere denne bruken.
Tiriltunge er flerårig plante og kan bli opptil 30 cm høy. Den har gule, ofte noe rødfarga blomster som gjerne sitter 3 - 4 sammen. Tiriltunge blomster i juni - juli.
Ved utslipp til sårbare resipienter kan etterpolering - ekstra rensing etter minirenseanlegget, være nødvendig. Valg av etterpoleringsløsning vil variere, avhengig av hvilke parametere det er ønskelig å fokusere på i forhold til etterpoleringseffekt. Resipientens kapasitet og tåleevne vil ofte definere behovet for etterpolering. Ofte er kravet til etterpolering forbundet med krav til badevannskvalitet, og dermed krav til reduksjon av sykdomsfremkallende organismer.
Myr inneholder store mengder organisk karbon. Den totale karbonmengden i alle verdens myrer er omtrent like stor som i atmosfæren. Karbonmengden i myr i Norge er estimert til ca en milliard tonn totalt for all myr, og 330 mill tonn i myr som er egnet til nydyrking. Hvor store er utslippene, hva betyr ulike oppdyrkingsmetoder for tap av karbon, og hvordan kan vi restaurere myr?
Dyrking av juletrær er en intensiv helårsproduksjon som har økt mye i omfang og profesjonalitet de siste par tiårene. NIBIO og forløper-instituttene har i denne perioden drevet forskning på mange av de utfordringene juletrenæringen har stått ovenfor.