1. Gjødslingsplanlegging

Gjødslingsplanlegging går ut på å anslå forventet behov for tilførsel av næringsstoffer på grunnlag av betingelsene på gjeldende skifte. Det kan også være aktuelt med ulik gjødsling på forskjellige deler av et skifte. Så velges en gjødseltype med en sammensetning som er tilpasset gjødslingsbehovet på det aktuelle skiftet. Dyrkeren må også planlegge tidspunktet for gjødslingen; engangstilførsel eller delgjødsling. Valg av tidspunkter avhenger først og fremst av type vekst og jordart. Gjødslingsplanene må ligge innenfor rammene gitt av myndighetene. Når dette kravet er tilfredstilt så vil det i hovedsak være snakk om å velge en mest mulig kostnadseffektiv gjødslingsstrategi.

Gjødslingsstrategien påvirker avlingsmengde og kvalitet, og ulike vekster har forskjellige næringsstoffbehov. Dyrkeren streber etter en økonomisk optimal gjødsling. Til hjelp for å utarbeide gjødslingsplaner finnes ulike gjødslingsplanprogrammer (for eksempel PlantePlan, Skifteplan). Ved bruk av disse får en systematisert datagrunnlaget som danner basis for beregning av gjødslingsbehov.

Det er viktig å se helheten i planteproduksjon; selv om gjødsling er et viktig dyrkingsteknisk tiltak, så er den salgbare/nyttbare avlinga, i mengde og kvalitet sluttresultatet av et komplisert samspill mellom naturgitte forhold og dyrkingstekniske tiltak. Opphavsmateriale til dyrkingsjorda, jordtekstur, klima, vannforsyning, drenering, vekstvalg, jordarbeiding, kalktilstand og plantevern er eksempler på naturgitte og dyrkingstekniske tiltak av betydning.

Vokseplassen må være mest mulig gunstig, slik at en realistisk kan forvente ei god avling. Dersom vokseplassen har grunnleggende mangler så vil en i en del tilfeller ønske mer enn forvente ei god avling. Hvis urealistisk ønske om avlingsmengde danner grunnlaget for gjødslingsplanleggingen, så vil dyrkeren ofte planlegge ei gjødsling som ikke er tilpasset plantenes behov. Det er dårlig agronomi å prøve og gjødsle seg vekk fra grunnleggende mangler ved vokseplassen. Dette er ulønnsomt og medfører også økt risiko for forurensning.

Ved økologisk drift vil planlegging av gjødsling ha et annet utgangspunkt enn ved konvensjonell drift. Fordi det normalt vil være en avgrenset gjødselressurs tilgjengelig vil det være et mål å bruke gjødsla fordelt på en mest mulig optimal måte ut fra både kort og langsiktige virkninger på mellom annet utnytting og fruktbarhetsstatus i jord. Kortsiktig økonomisk resultat blir derfor vurdert opp mot andre og kanskje langsiktige mål. Et SLF-finansiert prosjekt under ledelse av Landbrukets Forsøksringer, i samarbeid med Bioforsk og Agromatic AS, er startet opp i 2003 med mål å utvikle, utprøve og ferdigstille et brukervennlig og faglig fundamentert dataverktøy tilpasset gårdbrukere og veiledningstjenesten for planlegging av næringsstoff-forvaltning og vekstskifte på økologiske gårder.