Utskrift
Norsk genressurssenter har i samarbeid med miljøforvaltningen etablert bevaringsområder for genetiske ressurser hos skogtrær i ulike deler av Norge. Eksisterende naturreservater har slik fått en tilleggsfunksjon for genressursbevaring i skogtrær. Årlig status for skogtregenetiske ressurser publiseres i "Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter". Se lenke til rapporten nederst på siden.
Oda Otilie Holltrø Spongsveen
Rådgiver
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 481 49 956 oda.spongsveen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Bevaring av genetiske ressurser hos skogtrær kan foregå in situ i naturlige populasjoner, i verneområder eller bevaringsbestand, eller ex situ, utenfor det opprinnelige voksestedet; i klonarkiv, frøplantasjer, frøbanker, arboreter og botaniske hager.
In situ bevaring i naturlige bestand er den foretrukne bevaringsformen for de aller fleste av skogtrærne våre. Dette gir en dynamisk bevaring som legger til rette for evolusjon og naturlig tilpasning til endringer i miljø og klima. For å bevare skogtregenetiske ressurser in situ i Norge er det opprettet bevaringsområder for utvalgte norske treslag. Dette omfatter foreløpig 11 treslag.
Alm, ask, barlind, bøk, kristtorn, lind, lønn, sommereik, vintereik og villeple er valgt ut på bakgrunn av treslagenes bevaringsbehov i Norge, basert på tidligere undersøkelser ved NIBIO. I tillegg er det etablert fem bevaringsområder for genressurser i gran. Grana er det viktigste treslaget for skogbruk i Norge. Gjennom bevaringsområdene for gran ønsker en å bevare referanseområder også for dette treslaget.
Etableringen av bevaringsområder for genetiske ressurser i Norge er del av et større europeisk prosjekt for bevaring og bærekraftig bruk av genressurser i skogtrær .
Genetisk diversitet sikrer skogtrærnes evne til fortsatt evolusjon og tilpasning til endrede klimatiske forhold og er en forutsetning for foredling. Genetisk diversitet er også viktig for å sikre trærnes motstandskraft mot skader og sykdommer. For å sikre genetisk diversitet er det viktig å opprettholde et stort mangfold mellom og innen artene. I tillegg er det viktig å opparbeide god kunnskap om de genetiske ressursene vi har innen hver art for bevaring, bærekraftig bruk og utvikling.
Av de 34 treslagene som regnes som naturlig hjemmehørende i Norge, vokser 25 på sin nordgrense her. De genetiske ressursene til 18 treslag vurderes som utsatt eller truet, enten på lokalt eller nasjonalt nivå. I tillegg vil bruksverdi av noen øvrige treslag også kunne være grunnlag for bevaring.
I 2013 ble den aller første globale handlingsplanen for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser vedtatt: Global Plan of Action for the Conservation, Sustainable Use and Development of Forest Genetic Resources.
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter. De bevaringsverdige storferasene kan vise til lange tidsserier som viser at populasjonene stort sett øker. For de andre husdyrrasene er tidsseriene kortere, men viser likevel at flere av rasene er så små at de er truet eller kritisk truet. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov. Flere av disse artene finnes i ulike bevaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv.
Rapporten gir en oversikt over materiale av norske skogtrær som finnes i arboreter og botaniske hager i Norge. Det er gjort en overordnet vurdering av de eksisterende samlingene med tanke på hvilke treplantesamlinger som kan inneholde bevaringsverdige genetiske ressurser, samt en oppsummering av hvilke treslag som er mangelfullt representert. De fleste arboreter og botaniske hager har ikke hatt ex situ-samlinger av skogtrær som sitt hovedfokus ved innsamling og dyrking. Noe av det innsamlede materialet kan likevel ha en verdi for genressursbevaring. Flere slike samlinger er identifisert i denne rapporten. En rekke arter mangler eller finnes kun med et fåtall individer i arboreter og botaniske hager i Norge. For vidt utbredte og bestandsdannende arter er ikke dette et problem. Villeple, barlind, alm og ask fremheves imidlertid blant treslagene det bør vurderes framtidige ex situ-samlinger av. Norge har et ansvar for å følge opp internasjonale forpliktelser innen bevaring av skogtregenetiske ressurser. Rapporten danner et viktig grunnlag for å kunne målrette framtidige tiltak innenfor ex situ-bevaring av norske skogtrær.
Villeple er en relativt sjelden art i Norge med spredt utbredelse. Den er antatt å hybridisere med hageeple siden man hos viltvoksende trær finner glidende overganger fra villeple til hageeple. I dette prosjektet har det blitt foretatt en omfattende kartlegging av villepleforekomstene i Norge. Gjennom feltarbeid på kryss og tvers i Norge har 678 forekomster av villeple, forvillet hageeple og deres hybrider blitt registrert, samlet inn og undersøkt morfologisk. Basert på denne kartleggingen og morfologiske undersøkelser har det blitt registrert 405 villepletrær og 249 hybridepletrær, resten har vært forvillede hageepler. DNA-undersøkelser av 267 trær viser et relativt godt samsvar med de morfologiske undersøkelsene. Vi finner likevel færre reine villepler basert på DNA-analyser enn basert på morfologi, noe som kan tyde på at hybridisering og tilbakekrysninger mellom hybrider og villeple, er mer omfattende enn det man ser basert på morfologiske undersøkelser. Det er med andre ord en høy andel hybridepler i Norge. En kombinasjon av morfologi og DNA-analyser ser ut til å være nødvendig for en sikker identifisering...
Dynamic conservation of forest genetic resources (FGR) means maintaining the genetic diversity of trees within an evolutionary process and allowing generation turnover in the forest. We assessed the network of forests areas managed for the dynamic conservation of FGR (conservation units) across Europe (33 countries). On the basis of information available in the European Information System on FGR (EUFGIS Portal), species distribution maps, and environmental stratification of the continent, we developed ecogeographic indicators, a marginality index, and demographic indicators to assess and monitor forest conservation efforts. The pan-European network has 1967 conservation units, 2737 populations of target trees, and 86 species of target trees. We detected a poor coincidence between FGR conservation and other biodiversity conservation objectives within this network. We identified 2 complementary strategies: a species-oriented strategy in which national conservation networks are specifically designed for key target species and a site-oriented strategy in which multiple-target units include so-called secondary species conserved within a few sites. The network is highly unbalanced in terms of species representation, and 7 key target species are conserved in 60% of the conservation units. We performed specific gap analyses for 11 tree species, including assessment of ecogeographic, demographic, and genetic criteria. For each species, we identified gaps, particularly in the marginal parts of their distribution range, and found multiple redundant conservation units in other areas. The Mediterranean forests and to a lesser extent the boreal forests are underrepresented. Monitoring the conservation efficiency of each unit remains challenging; however, <2% of the conserved populations seem to be at risk of extinction. On the basis of our results, we recommend combining species-oriented and site-oriented strategies.
Det er ikke registrert sammendrag
Forests and wooded land cover 39 % of the land area of Norway and productive forest amounts to 8.3 million hectares. Two conifer species, Picea abies and Pinus sylvestris, dominate the forest area; they cover 71 % of the forest area and 84 % of total volume. The annual harvest is at present less than 50 % of the annual increment. Forestry and the wood industry have great financial importance in Norway, and timber and wood products have a gross value of 5 % of the total gross domestic product. Forestry is characterized by small-scale properties which to a large extent are privately owned. The main objective of the forest policy is to promote sustainable forest management with a view to promote active, local and economic development, and to secure biological diversity, considerations for the landscape, outdoor recreation and the cultural values associated with the forest. Forest management plans are important instruments to obtain these goals. Three targeted programmes have high priority in the present forest policy: forests and climate, increased use of wood and bioenergy. Active use of the forest genetic resources may contribute to the success of these programmes. Species composition and distribution of forest trees in Norway is largely determined by the following factors: the invasion of tree species after the Ice Age, subsequent climatic changes and human activities ....