Internasjonal forankring
Norge har, både nasjonalt og internasjonalt, understreket betydningen av å bevare det biologiske mangfoldet. Det er spesielt ved to anledninger Norge har markert seg på det internasjonale genressurskartet. Det er i forbindelse med FN-rapporten «Vår felles framtid», bedre kjent i Norge som Brundtlandrapporten, i 1987, og ved etableringen av Svalbard globale frøhvelv i 2008.
Brundtlandrapporten førte til at FN arrangerte verdens til da største toppledermøte om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, med Norge som initiativtaker. Møtet førte til blant annet Konvensjonen om biologisk mangfold(CBD). Gjennom tilslutningen til Konvensjonen (CBD) forpliktet partslandene seg til å sikre bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av dets komponenter og en rettferdig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser. I tillegg til Konvensjonen (CBD), så er FAOs Kommisjonen for genetiske ressurser for mat og landbruk (CGRFA), etablert i 1983, og Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser , Plantetraktaten (ITPGRFA), fra 2001 de mest sentrale internasjonale fora for forvaltning av genetiske ressurser.
Norsk genressurssenter har et ansvar for å følge opp genressursarbeidet i nordiske og internasjonale organer på vegne av Landbruks- og matdepartementet.
Partslandene til Konvensjonen (CBD) er forpliktet til å utarbeide nasjonale strategier og handlingsplaner for at Konvensjonen (CBD) skal bli iverksatt. Norge har blant annet utarbeidet følgende Stortingsmeldinger og lover for å følge opp Konvensjonen (CBD) og Plantetraktaten (ITPGRFA) på nasjonalt plan.
Norsk genressurssenter har et ansvar for å følge opp genressursarbeidet i nordiske og internasjonale organer på vegne av Landbruks- og matdepartementet.
Partslandene til Konvensjonen (CBD) er forpliktet til å utarbeide nasjonale strategier og handlingsplaner for at Konvensjonen (CBD) skal bli iverksatt. Norge har blant annet utarbeidet følgende Stortingsmeldinger og lover for å følge opp Konvensjonen (CBD) og Plantetraktaten (ITPGRFA) på nasjonalt plan.
Oppfølgingen av disse stortingsmeldingene og naturmangfoldloven gjenspeiler en stor del av Norges oppfølging av Konvensjonen (CBD). Blant de tiltakene som konkret følger opp internasjonale og nasjonale strategier og handlingsplaner under Konvensjonen (CBD), Kommisjonen (CGRFA) og Plantetraktaten (ITPGRFA) kan nevnes:
- Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold
- Områdevern; nasjonalparker, skogvern og marine områder
- Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk i naturmangfoldloven.
- Etablering av Artsdatabanken
- Utvikling av handlingsplaner for truede arter, prioriterte arter og utvalgte naturtyper.
- Etablering av tre genressursutvalg:
- Genressursutvalget for husdyr (1986)
- Genressursutvalget for kulturplanter (2001)
- Genressursutvalget for skogtrær (2001)
- Etablering av Norsk genressurssenter (2006).
- Norges engasjement i etablering av Nordisk genressurssenter, NordGen, i 2008
- Etablering av Svalbard globale frøhvelv som ble offisielt åpnet i 2008.
- Nasjonal strategi for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk (2019)
Viktige internasjonale, nordiske og norske milepæler i genressursarbeidet
Internasjonale overenskomster i genressursarbeidet
1983: Kommisjonen for plantegenetiske ressurser etablert under FAO (FNs organisasjon for mat og landbruk)
1987: “Bruntlandrapporten” eller “Vår felles framtid” på oppdrag av FN.
1992: Konvensjonen om biologisk mangfold, The Convention on Biological Diversity, CBD (Trådde i kraft i 1993)
1995: FAOs Kommisjonen for genetiske ressurser for mat og landbruk, Commission on Genetic Resources for Food and Agriculture, CGRFA
1996: FAOs Global handlingsplan for plantegenetiske ressurser, Global Plan of Action for Plant Genetic Resources for Food and Agriculture
2001: Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, The International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture, ITPGRFA. (Trådde i kraft i 2004.)
2007: FAOs Global handlingsplan for husdyrgenetiske ressurser, Global Plan of Action for Animal Genetic Resources
2011: FAOs Global handlingsplan for plantegenetiske ressurser versjon 2, Global Plan of Action for Plant Genetic Resources 2
2013: FAOs Global handlingsplan for skogtregenetiske ressurser, Global Plan of Action for Forest Genetic Resources
1983: Kommisjonen for plantegenetiske ressurser etablert under FAO (FNs organisasjon for mat og landbruk)
1987: “Bruntlandrapporten” eller “Vår felles framtid” på oppdrag av FN.
1992: Konvensjonen om biologisk mangfold, The Convention on Biological Diversity, CBD (Trådde i kraft i 1993)
1995: FAOs Kommisjonen for genetiske ressurser for mat og landbruk, Commission on Genetic Resources for Food and Agriculture, CGRFA
1996: FAOs Global handlingsplan for plantegenetiske ressurser, Global Plan of Action for Plant Genetic Resources for Food and Agriculture
2001: Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, The International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture, ITPGRFA. (Trådde i kraft i 2004.)
2007: FAOs Global handlingsplan for husdyrgenetiske ressurser, Global Plan of Action for Animal Genetic Resources
2011: FAOs Global handlingsplan for plantegenetiske ressurser versjon 2, Global Plan of Action for Plant Genetic Resources 2
2013: FAOs Global handlingsplan for skogtregenetiske ressurser, Global Plan of Action for Forest Genetic Resources
Etablering av organisert genressurs- og bevaringsarbeid (norsk og nordisk)
Ca 1970: Nordisk skogbruks frø- og planteråd (NSFP)
1978: Nordisk genbank (planter), Alnarp i Sverige.
1983: Norsk rådgivningsnemnd for Nordisk genbank.
1984: Nordisk genbank husdyr, Institutt for husdyrfag, UMB.
1986: Genressursutvalget for husdyr, Norsk Landbruksmuseum.
2000: Rapporten “Nasjonal forvaltning av genetiske ressurser for husdyr, planter og skogtrær.”
2001: Etablering av Genressursutvalget for kulturplanter (Bioforsk) Genressursutvalget for skogtrær (Skogforsk), Norsk genressursråd (Institutt for husdyrfag, UMB)
2004: Rapporten: “Organisatoriske modeller for nasjonalt genressursarbeid”
2006: Etablering av Norsk genressurssenter og Norsk institutt for skog og landskap
2010: Evaluering av Norsk genressurssenter 2006-2010
2013: Strategiplan for Norsk genressurssenter 2013
2019: Forråd av gener – muligheter og beredskap for framtidas landbruk. Nasjonal strategi for bevaring og bærekraftig bruk av
genetiske ressurser for mat og landbruk
Nordisk samarbeid om bevaring av genressurser
NordGen, Nordisk Genressurssenter under Nordisk Ministerråd, er en institusjon for bevaring og bærekraftig bruk av planter-, husdyr- og skogtregenetiske ressurser. Nordisk samarbeid om bevaring av genressurser strekker seg tilbake til 1970- og 1980-årene. Norsk genressurssenters arbeid er derfor uløselig knyttet til samarbeid med NordGen innen alle sektorene, men på ulike måter.
NordGen (tidligere Nordisk genbank for planter) har arbeidet med bevaring av sorter, landsorter o.l. av mat- og fôrplanter siden 1978, mens nettverk og prosjekter har preget det nordiske samarbeidet innen husdyr- og skogtresektoren. NordGen husdyr og NordGen skog er i dag samlokalisert med Norsk genressurssenter på Ås. Dette gir grunnlag for et sterkt fagmiljø innen genressursarbeidet som begge institusjoner nyter godt av.
Lenker
Besøk NordGens hjemmesideKONTAKTPERSON
