Handlingsplaner for husdyr, planter og skogtrær
Norsk genressurssenter utarbeider og har ansvaret for oppfølging av nasjonale handlingsplaner for genetiske ressurser i hhv husdyr, kulturplanter og skogtrær. Handlingsplanene er styringsverktøy med oversikt over viktige tiltak for å sikre genetiske ressurser for framtida. Et felles og overordnet styringsdokument for disse handlingsplanene er Nasjonal tiltaksplan for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk som ble utgitt av Landbruks- og matdepartmentet i 2023.
De nasjonale handlingsplanene gir motivasjon og status for genressursarbeidet og definerer mål og tiltak tilsvarende satsingsområdene i de globale handlingsplanene og Plantetraktaten.
- Dokumentasjon og karakterisering av genetiske ressurser
- Bevaring av genetiske ressurser
- Bærekraftig bruk og utvikling av genetiske ressurser
- Politikk og kompetanseoppbygging knyttet til genressursarbeidet
- Informasjon og formidling knyttet til nasjonalt og internasjonalt genressursarbeid
Nasjonale handlingsplaner er lenket opp under "Publikasjoner" lenger ned på denne siden.
Lenker til nedlasting av Nasjonal tiltaksplan for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk og de sektorvise globale handlingsplanene følger her:
Publikasjoner
Til dokument
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Handlingsplanen er et styringsverktøy for arbeidet med de bevaringsverdige plantegenetiske ressursene i Norge. Handlingsplanen gir en kortfattet oversikt over motivasjon og status for arbeidet, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder tilsvarende satsingsområdene i FAOs Second Global Plan of Action for Plant Genetic Resources for Food and Agriculture. Handlingsplanen tar i hovedsak for seg arbeidet med bevaring og bruk av vegetativt formert bevaringsverdig plantemateriale, det vil si materiale som er bevart eller vurderes bevart i de ulike feltgenbankene som Norsk genressurssenter har en faglig samarbeidsavtale med.
Sammendrag
Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser i Norge 2021-2025, er et styringsverktøy som gir en oversikt over motivasjon og status for arbeidet med disse ressursene, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder basert på satsingsområdene i FAOs Global Plan of Action for Animal Genetic Resources.
Sammendrag
Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2021-2025, er et styringsverktøy som gir en oversikt over motivasjon og status for arbeidet med disse ressursene, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder basert på satsingsområdene i FAOs Global Plan of Action for the Conservation, Sustainable Use and Development of Forest Genetic Resources.
Til dokument
Redaktører
Nina SvartedalSammendrag
(Forord) Norsk genressurssenter har gleden av å presentere Den globale handlingsplanen for husdyrgenetiske ressurser og Interlaken-deklarasjonen om husdyrgenetiske ressurser. Disse er oversatt fra FAO-dokumentene Global Plan of Action for Animal Genetic Resources and the Interlaken Declaration on Animal Genetic Resources, som FAOs medlemsland vedtok i september 2007 i Interlaken, Sveits. Et viktig forarbeid til Den globale handlingsplanen for husdyrgenetiske ressurser er rapporten The State of the World’s Animal Genetic Resources for Food and Agriculture. Rapporten er den første globale oversikten over status for verdens husdyrgenetiske ressurser og er bl a basert på 169 landsrapporter fra hele verden. Norges bidrag «Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002» ble levert FAO i 2003....
Sammendrag
Genetiske ressurser er en avgjørende faktor for all mat- og landbruksproduksjon og en viktig del av vår kulturarv. Moderne foredlings- og produksjonsmetoder har økt volumproduksjonen dramatisk samtidig som det genetiske mangfoldet er kraftig redusert. Uansett landbruksproduksjon er det derfor viktig med målrettede tiltak for å sikre at framtidas produsenter og forbrukere har et tilstrekkelig genetisk mangfold å høste av når mat og andre landbruksprodukter skal produseres i morgendagens klima og under morgendagens rammevilkår. Det meste av norsk landbruksproduksjon i dag baserer seg på nasjonale genetiske ressurser. Vi har med dette en spesielt god beredskap for framtidig foredling og produksjon. Landbrukspolitikken og norske avlsorganisasjoner og foredlingsselskap må bidra til at denne situasjonen opprettholdes og gjerne forbedres. Næringer som i dag baserer seg på importert genetisk materiale, som grønsaksproduksjonen og fjørfenæringen, nyter i dag godt av internasjonale avls- og foredlingsfirmaers kompetanse og gode priser. Men siden Norge er et lite marked, har norske aktører innen disse produksjonene begrenset innflytelse på retningen av det internasjonale foredlingsarbeidet. Dette kan føre til at de må bruke genetisk materiale som ikke er optimalt for norske produksjonsforhold. I Norge begynte systematisk bevaring av nasjonale genressurser for mat og landbruk på 1970-tallet. Siden da er det opprettet genbanker, klon- og in-situ-samlinger av nasjonale genetiske ressurser. Norsk genressurssenter har ett rådgivende genressursutvalg innen hver av sektorene husdyr, kulturplaner og skogtrær. Genressursutvalgenes bredde i kompetanse og sammensetning bidrar til å sikre kvaliteten på Genressurssenterets arbeid. Karakterisering av genetiske ressurser som har liten kommersiell betydning i dag er viktig, men kostbart. Genressurssenterets prosjektmidler er en viktig finansieringskilde, men er ikke tilstrekkelig til å komme i mål med karakteriseringsarbeidet innen overskuelig tid. Genetiske ressurser bevares best gjennom bærekraftig bruk og i naturlige populasjoner. Ny næringsutvikling basert på nasjonale genressurser og etablering av genressursreservater i allerede etablerte verneområder har hatt en svak økning de siste årene. Det er viktig å styrke denne trenden. Nordisk samarbeid er sentralt i norsk genressursarbeid. Felles nordisk klima og produksjonsforhold har vært viktige faglige argumenter for å opprette en nordisk frøgenbank og etablere nordiske, faglige genressursnettverk. Norge viser stor aktivitet i internasjonalt genressursarbeid under konvensjonen for biologisk mangfold (Konvensjonen, CBD), og FAOs Kommisjon for genetiske ressurser for mat og landbruk (Kommisjonen, CGRFA) samt Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten, ITPGRFA). Norges mest kjente bidrag i internasjonalt genressursarbeid er å være vertsnasjon for Svalbard globale frøhvelv. Tilgang til genetiske ressurser og en rettferdig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genressursene er viktige målsetninger i internasjonalt genressursarbeid. De neste årene vil det bli økt fokus på dette arbeidet både gjennom forbedringer av det multilaterale systemet under Plantetraktaten (ITPGRFA) og ved at Nagoya-protokollen for tilgang og utbyttedeling under Konvensjonen (CBD) vil tre i kraft. Derfor har også Kommisjonen (CGRFA) økt sitt engasjement innen dette området. En sammenstilling av alle strategiplanens mål og tiltak finnes i Vedlegg 5.