Professor Emil Korsmo (1863–1953) var opptatt av hvor store avlingstap ugras forårsaker i landbruket. Han ville finne de beste metodene for å bekjempe ugras. Han studerte ugrasartene i detalj og tegnet dem.
Korsmo var først i verden til å gruppere ugrasartene i botaniske grupper, etter hvor lenge de lever, og hvordan de sprer seg. Dette er egenskaper det er viktig å kjenne for å ha kontroll på ugras i landbruket.
Utenfor NIBIOs lokaler i Høgskoleveien 7 på Ås finner du en demonstrasjonshage der et utvalg ugrasarter er samlet og ordna etter Korsmos inndelingen, på tvers av plantefamilier og slekter.
Ugrashagen åpnet 8. juni 2023, men ikke alle artene vil være der samtidig. Noen er bare frø eller grønne stilker og blad mens andre blomstrer. Her kan man lære noe nytt ved å komme innom flere ganger gjennom året.
Korsmos ugrashage er et samarbeid mellom NIBIO, NMBU og Vitenparken på Ås.
Korsmos ugrasplansjer
Til daglig er kanskje Korsmo nå mest kjent for sitt undervisningsmateriell, en serie på 90 trykte tegninger med detaljerte illustrasjoner av 132 ulike plantearter som alle var viktige ugras i Norge på starten av 1900-tallet.
Arbeidet med ugrasplansjene pågikk over 25 år, fra 1913 til 1938. Kunstmaleren Knut Quelprud og tegneren Sara Mørk utførte det grafiske arbeidet med plansjene etter Korsmos anvisninger.
Trykk av papirplansjene, med formatet 64 x 90 cm, ble besørget av Norsk Lithografisk Officin, Oslo og betalt av Norsk Hydro. Totalt ble det laget 90 plansjer, som til sammen inneholder 138 arter, siden noen plansjer inneholder 2 eller 3 arter. Plansjene ble gitt ut på flere språk og solgt i mange land.
De originale trykkene fra 1938 er avfotografert i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og er fortsatt de beste illustrasjonene vi har for å vise fram ugrasartenes levemåte for å holde kontroll på dem i parker, hager og i landbruket. Utvalgte illustrasjoner fra ugrasplansjene finner du som illustrasjoner på ugras i Plantevernleksikonet på nett.
Se for eksempel: